Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning
Artikkelen ble oppdatert med ny informasjon kl. 21:00.
Samsung har nettopp lansert den nyeste serien av produkter i Galaxy S-serien. De tre nye mobilene heter Samsung Galaxy S23, Samsung Galaxy S23+ og Samsung Galaxy S23 Ultra, og planen var å ha en test av toppmodellen Galaxy S23 Ultra klar til i kveld, samtidig med den offisielle lanseringen.
Vi fikk nemlig alle tre mobilene utdelt for noen dager siden, noe som er helt normal praksis i teknologibransjen:
En produsent er for eksempel på vei med en ny smarttelefon, og vi som journalister som skriver om ny teknologi og dekker lanseringer av nye produkter, får tilgang til informasjon før tiden mot å signere en såkalt NDA.
NDA står for Non Disclosure Agreement – altså en avtale om hemmeligholdelse – og innholdet i avtalen består i bunn og grunn i at den enkelte journalist lover ikke å offentliggjøre sin kunnskap om det nye produktet før en bestemt dato som avtales på forhånd.
På denne måten kan produsenten sikre seg rask dekning av nye produkter med en gang de lanseres. Og siden ikke alle medier får samme tilgang til nye produkter under embargo, har journalisten en fordel ved å kunne bringe nyheten raskere enn mediene som ikke fikk tidlig tilgang til informasjonen.
Men som den oppmerksomme leser nok har skjønt, er det produsentene som har makten her. Det er de som velger hvilke medier som inviteres inn. Derfor vil ingen norske medier våge å bryte en underskrevet NDA.
For utenforstående kan det virke nesten uetisk at store selskaper kan påvirke medienes omtale av virksomhetens produkter på denne måten kan – og det er neppe tilfeldig at det typisk er produsentenes PR- og markedsføringsfolk som håndterer NDA-er med oss techjournalister – men i praksis skjer dette som regel på fredelig vis. Vi medier kan regne med at vi får korrekt informasjon i god tid, noe som til slutt kommer våre lesere til gode. Og produsentene kan stole på at ingen blant techjournalisterne våger å bryte inngåtte avtaler.
Uansett så forekommer det ingen påvirkning fra produsentenes side når det gjelder selve testen av et gitt nytt produkt.
Helt frem til nå. For da vi møtte opp hos Samsungs danske PR-byrå, et par dager innen offisiell lansering, for å hente de nye mobiltelefonene, ble vi presentert for en rekke nye restriksjoner og begrensninger for hvordan vi kunne håndtere, bruke og omtale, mobilene.
«Men du må gjerne teste designet og kameraet,» sier PR-medarbeideren, mens haken vår treffer gulvet, og blodtrykket begynner å stige.
Det skal sies at vi selvfølgelig forstår hva Samsung prøver å hindre med de strenge kravene. Nemlig at det ikke skal lekkes informasjon om de nye mobilene til tredjepart før lanseringen. Det er tross alt Samsung som har en vane med å kreve at alle som deltar i en briefing om kommende produkter enten gir opp sin mobil eller setter en spesielt godkjent tape på mobilkameraet før de får tilgang til de hellige hallene. Ellers kan man risikere at noen bruker mobilen til å ta bilder som senere vil havne på Google Photos, som kan bli hacket osv.
Samsung kan med andre ord virkelig ikke håndtere lekkasjer. Og sørkoreanerne gjør tydeligvis alt de kan for å hindre dem, selv om effekten av tiltaket er minimal, siden deres egen organisasjon i praksis er som et sikkerhetshull! Hvor kommer ellers bildene og ryktene, som vi allerede kunne skrive om rett over nyttår?
Men den nye avtalen betyr rett og slett at vi ikke kan teste de nye telefonene før ETTER den offisielle lanseringen. Det var også tilfellet i fjor, da vi i forbindelse med lanseringen av Galaxy S22-serien først fikk utlevert testeksemplarene dagen etter Galaxy Unpacked var avholdt.
I 2021 ble vi i forbindelse med lanseringen av Galaxy S21-serien briefet god tid i forveien, men testproduktene ble også først sendt etter at all informasjon om modeller, spesifikasjoner, osv. hadde blitt presentert offentlig.
Ergo har ikke vilkårene endret seg, og denne kommentaren handler ikke om å slå ned på Samsung for å ønske å holde kortene tett til brystet så lenge som mulig. Men det har sittet noen (trolig en jurist) et sted i den sørkoreanske organisasjonen i Seoul (for denne ideen er garantert ikke født noe sted i den europeiske eller skandinaviske organisasjonen), som uten å nøle har ment at det overhodet ikke er noe problem å diktere ned til minste detalj til uavhengige medier hvordan de skal teste og ellers håndtere et produkt som de har fått utlevert.
Derfor steg blodtrykket farlig høyt.
Samsungs hemmelighetsavtale er bare det siste trinnet i en snikende trend vi har sett fra både asiatiske og amerikanske teknologiselskaper. Ingen nevnt, ingen glemt. Og beklager Samsung, for at denne kommentaren handler om deg. Det var denne NDA-en som var dråpen som fikk begeret til å renne over, men i virkeligheten er det mange elektronikkprodusenter som er minst like nær å gå over streken som dere.
På grunn av frykt for lekkasjer har en annen mobilprodusent for eksempel blitt vant til å «lekke» informasjon om fremtidige produkter til media i små doser, gjerne med noen ukers mellomrom, for å få så mange artikler publisert som mulig før lanseringen. Naturligvis etterfulgt av oppringninger med pressende spørsmål om noen har «oversett» en av pressemeldingene.
Og så var det et asiatisk elektronikkselskap som etablerte en egen «klubb» for fem utvalgte journalister som fikk prioritert tilgang til testprodukter og presseturer foran alle andre medier hvis deres medie i gjengjeld «samarbeidet konstruktivt» med produsenten om bestemte artikkel-ideer, bruk av testikoner i markedsføring osv.
Det er ikke overraskende at elektronikkprodusentenes PR- og markedsføringsfolk prøver å påvirke media og dermed styre vår dekning av nye teknologier og produkter. Det er faktisk jobben deres, kan man si. Og i en viss grad er det også uproblematisk, så lenge det er transparens og rene linjer.
Men de siste årene har selskapenes forsøk på å påvirke teknologimedier og vårt innhold nådd et tidligere usett nivå som nesten kan virke tvangsneurotisk, slik som eksemplene ovenfor viser. Og det er nå opp til medier å tegne en linje i sanden og si «hit, men ikke lengre». Ikke minst for å ta hensyn til dere lesere som ønsker noe annet, og ikke minst noe mer ut av å lese vår dekning av ny teknologi og nye produkter, enn det de allerede kan lese om på produsentenes egne nettsider og sosiale medier.
Så nei, dette er ikke en test av Samsung Galaxy S23 Ultra, men en erklæring om at vi her i Lyd & Bilde vil prøve å gjøre det bedre i fremtiden. Først og fremst ved hjelp av transparens (som denne artikkelen er et forsøk på), og med tiden kanskje også en offentlig etisk kodeks for hvordan vi samarbeider redaksjonelt med elektronikkindustrien. Det blir nok nødvendig hvis vi skal våge å håpe på å sette en stopper for bedriftens tvangsnevroser og vende tilbake til et mer likestilt samarbeid.
Både for oss journalister og elektronikkprodusentene selv, og aller mest for leserene som fortjener kritisk og nært nøytral journalistikk fri for for store ytre påvirkninger.
Testen av Samsung Galaxy S23 Ultra kan du lese her på nettsiden på fredag.
Å laste ned HBO Max for Hiawei P30 Lite fungerer ikke.
Som det nevnes blir man rutet til en ekstern side, men i dette tilfellet, ikke den samme som i artikkelen.
Dernes lastes appen ned men ved forsøk på å starte den får man kun opp informasjon om appen og tilgang til instillinger.
Så for denne Huawei modellen er HBO Max ubrukelig.