Krigen er i gang på TV-fronten. Mens Samsungs forbedrede Quantum Dot-teknologi gir LCD-TV-ene mange fordeler over fjorårets OLED-modeller, spesielt når det kommer til fargemetning i det lyse spekteret, så har LG finslipt sine organiske paneler, for å gi enda bedre bilder enn noensinne.
Fordelen til OLED er først og fremst at svart er helt svart, siden hver piksel er sitt eget lys og rett og slett bare skrus av når det skal være svart. Dette gir uovertruffen svart, uten ”clouding”-problematikken fra LCD-TV-enes LED-lys.
Men OLED har noen ulemper. Den mest påtagelige er lysstyrken, som ikke er like kraftig på OLED. Dette fordi de organiske lysdiodene har en begrenset toleranse for hvor mye energi man kan tilføre for at de skal lyse opp. Når man ser TV i dagslys er det derfor ikke like mye trøkk i bildet som med LCD. Det blir heller ikke fullt så kult å se på TV-innhold med høy dynamisk rekkevidde (HDR), som i all hovedsak betyr at lyse objekter på skjermen blir enda lysere – faktisk lysere enn det som defineres som hvitt. Dette gir en ekstremt smell i bildet og en fantastisk dybdefølelse, men på OLED må da hvitt defineres som noe mørkere, for at det skal stå i kontrast til det ekstra høylyset. Man har derfor delt TV-er inn i to leire: LCD for folk som ser TV mest i dagslys, og OLED for natteravnene – eller de som liker å dimme lyset når filmen skal snurres.
Andre ulemper er at noen farger brenner ut i hvitt når det blir for lyst. OLED har rett og slett ikke et like stort fargerom som de beste LCD-panelene. For det andre lider OLED av såkalt ”black crush”. Det vil si at alt som skal være nesten svart gjøres helt svart. Man får da et litt grovt hopp fra helt svart til det neste steget på gråskalaen, som gjør at skyggeområder kan bli i hardeste laget og miste detaljer.
Høyere lysstyrke for tøffere HDR
Med sitt nyeste OLED-flaggskip har LG langt på vei fikset problemet med lysstyrke. Vi snakker nå ganske nøyaktig 1000 nits, som er lysstyrken HDR i utgangspunktet har spesifisert som minimum. Det betyr enda mer smell og trøkk i bildene fra spill og video som er kodet med HDR (hvorpå LG nå støtter hele 4 HDR-versjoner). Som for øvrig ikke er en gimmick, bildene får sjukt mye mer dybdefølelse og realisme med HDR. Det nærmeste man kommer 3D med bare to dimensjoner.
Fjorårets modeller stoppet for øvrig på 750 nits, og på spørsmål om den økte lysstyrken gjør noe med holdbarheten på panelene (med OLED risikerer man innbrenning, akkurat som man gjorde på plasmaskjermene), så fikk vi høre at de nye panelene faktisk er bedre på dette også. Det samme med at fargene brenner ut i hvitt dersom kildematerialet har for mye lys i seg. Man har med andre ord klart å trylle litt med OLED-teknologien, og nå fått den etterlengtede lysstyrken. Samtidig som svart fortsatt er beksvart. Du verden!
Flat som veggtapet
Hva med designen? Det hele er ganske så magisk, for skjermen på 65-tommeren er bare 2,57 millimeter tynn! Den medfølgende veggbraketten har en passform som går i ett med baksiden av TV-en, slik at TV-en bare bygger 4 millimeter ut fra veggen. Det ser helt fantastisk ut, nærmest som bildet faktisk kommer direkte fra veggtapeten. Nettopp derfor kaller LG den nye TV-en for OLED W. W for Wallpaper. 77-tommeren er noe tykkere, for å gjøre den stiv nok til at den ikke går i stykker når man løfter den.
Lydplanke
Men hvor kommer lyden fra? LG har løst dette med en lydplanke. En ganske stor lydplanke. Den ser ganske lekker ut, men den bygger mye ut og krever egentlig et bord å stå på, under TV-en. Du kan veggmontere den, men det vil ikke se like lekkert ut, der den stikker ut under den ellers paddeflate TV-en.
Lydplanken huser for øvrig alt av elektronikk og tilkoblinger. Den må dermed sees som en del av TV-en, som betyr at folk som ønsker å koble til et bedre lydanlegg for enda råere film- og TV-opplevelser, likevel er bundet til å ha lydplanken fremme. Vi fikk høre at det vil være mulig å velge når du skal kjøpe TV-en, om du ønsker med lydplanke eller om du i stedet vil ha en liten tilkoblingsboks uten innebygd lyd. Du må med andre ord gjøre valget i det du kjøper TV-en, og er deretter bundet til dette valget.
Dette var et lite ankepunkt på et ellers fantastisk kunstverk av en TV. Vi har ikke fått hørt lyden demonstrert, vi får håpe den står i stil med bildekvaliteten.
Det som er helt sikkert, er at ut ifra de demonstrasjonene vi har fått på messen, ser den nye OLED-TV-en fantastisk ut.
Priser
LG er for øvrig den eneste produsenten som så langt har gitt oss priser. Vi snakker 80.999 kroner for 65-tommeren (OLED65W7V) og intet mindre enn 199.999 kroner fro 77-tommeren (OLED77W7V)! Med forbehold om at de endelige prisene kan bli enda høyere hvis euroen plutselig blir enda dyrere. Noen 55-tommer finnes ikke i W-serien.
Derimot har LG noen ikke fullt så tynne OLED-modeller fra 77 ned til 55 tommer, med priser fra 37.999 kroner for innstegsmodellen 55B7V, og helt opp til 174.999 kroner for den største 77G7V.
Bedre LCD
Men det er mer til TV enn bare OLED-flaggskipene. LG har også forfinet sine LCD-paneler. Blant annet benytter de nanostrukturer, med molekyler på noen få nanometer, som brukes til å ”vaske” bildet fritt for gulstikk. Dermed blir hvitt enda hvitere, hvor det uten disse strukturene kan helle noe mot gult. I tillegg blir gult enda gulere, fordi det står i mer kontrast til hvitt. Også disse LCD-TV-ene fra LG ga et veldig bra førsteinntrykk.
Vi må som alltid ta forbehold om at messe for alltid vil være messe. Lysforholdene er ikke som hjemme i stua, og det er lett å la seg imponere av superknæsje farger som i virkeligheten kan ha vært altfor drøye. Så vi må vente med å uttale oss bastant inntil vi får TV-ene til test når de kommer til våren og sommeren.
Det som taler for LGs fordel er at TV-ene nå har en fargemodus kalibrert av selveste Technicolor. Selskapet som har spesifisert fargene på mang en film helt siden Tatt av Vinden var det nyeste og heteste på kino.
