Snap, sier det og plutselig er lyden endret. Ikke til det bedre, for fokuset forsvant, bassen ble løsere i snippen og jeg kikker bort på Ole Klifoth. Som ser tilfreds ut, der han betrakter mitt forbausede uttrykk.
Men i svarte, bryter jeg ut.
Det er over et halvt år siden jeg hørte Audiovector R8 Arreté første gang, på High-End 2018 i Munchen. Da mente jeg at Audiovector var blant de med messens beste lyd. Så da Ole Klifoth inviterte til en nærmere lytteseanse i deres lokaler, var jeg ikke sen å be.
Det ble noen interessante timer med mye variert musikk, hyggelig prat om løst og fast – i hovedsak om musikk, høyttalere og gamle klasse A-forsterkere.
Freedom
Ole Klifoth, som nylig rundet 70 år, har drevet med høyttalere lengre enn de fleste. I over 40 år faktisk, og blant de mest kjente høyttalerne er den skrå Trapez for F3/Lyd, og senere M- og S-serien med oppgraderbare høyttalere.
Den lange erfaringen med høyttalerkonstruksjoner, har avstedkommet flere priser. Blant annet flere Årets Høyttalere i Lyd & Bilde.
Les testen av Raw Surface her
R8 Arreté
Dette derimot, er noe ganske annet. De store, gulvstående høyttalerne er riktignok mindre enn flaggskipet R11, men ruver likevel godt i lytterommet hos Audiovector.
Det samme kan man kort sagt si om lyden. Den er ikke resultatet av en tilfeldig sammenrasket forsamling med høyttalerelementer, og komponenter, men et resultat av en sakte evolusjon.
– Disse er bedre i mine ører, enn R11, slenger jeg ut. – De kan noe som R11 ikke kan, og omvendt, svarer Ole Klifoth.
Sannelig.
En av tingene som gjør R8 Arreté spesiell, er Freedom. Som er Audiovectors navn på jording av høyttalereelementene. Riktignok ikke alle. – Det virker ikke noe særlig på diskantelementet, mener Ole Klifoth.
De øvrige elementene, er jordet på innsiden med en kabel som ender i en kontakt på baksiden. Delefilteret som er montert på en plate av karbonfiber (Det gir bedre lyd. – Vi har prøvd, som Ole Klifoth sier), har en egen kontakt for jordingskabelen. Som selges separat.
Les testen av Audiovector SR6 Avantgarde Arreté v2.0 her
Jordingskabelen skal stikkes i en stikkontakt, men det er bare jordingskontaktene som er koblet til på selve støpselet. Stikkene er passive, og er der kun for å holde støpselet på plass i kontakten.
Effekten med og uten er påtagelig.
Hadde jeg aldri hørt Freedom live, ville jeg heller ikke visst hva det skulle være å savne. Men nå vil jeg ikke unnvære Freedom, hvis jeg kan.
Jordingen av høyttalerelementene, skal dempe forvrengningen som kan oppstå mellom elementene i høyttalerne, og i mine ører gir det skarpere fokus, bedre dynamisk kontrast og strammere lyd.
Prøv selv, hvis anledningen byr seg, det er bare å vippe freedom-bryteren opp eller ned for å deaktivere/aktivere jordingen.
Sju elementer
Høyttalernes form fortsetter i Audiovectors tradisjon med avrundede kabinetter uten parallelle flater, og som alle påkostede høyttalere derfra, bruker den Oscar Heils Air Motion Transformer. Tredjegenerasjon båndelement, av tilsvarende type som vi har sett på Avantgarde Arreté.
Tre 20 cm basselementer med membraner i en sandwich bestående av aramidfiber og kunstig fremstilt trefiberlim, overlapper delvis i frekvens, mens en såkalt isobarisk bassløsning befinner seg på innsiden.
Den innvendige basskonstruksjonen fungerer som integrert subwoofer, mens en delvis skjult 10 cm mellomtone på baksiden, skal gi lydbildet mer realisme og skala.
Svingspolene beveger seg i luftgap med titankjerner, som gir mindre bevegelig motstand. Det bidrar også til høyttalernes gode følsomhet på 92,5 dB.
Klasse A
De 145 cm høye, 21,8 cm brede og 47 cm dype høyttalerne, veier knapt 70 kilo stykket, og strekker seg ned mot 22 hz i bassen.
Det merkes godt med Gryphon Diablo 300 spent fast til høyttalerne. Bassen på Agnes Obels The Curse, spilt av via en Naim ND5 nettverkspiller, går nesten endeløst dypt, og høyttalerne skaper en skala som gir musikken vinger.
På Pat Methenys lengre versjon av Are You Going With Me? kan jeg spille skremmende høyt, uten at det finnes hørbar forvrengning her. For moro skyld bytter vi til en drøyt 20 w kraftig klasse A-forsterkere, som Jean Hiraga konstruerte for 40 år siden, omtrent samtidig med at Ole Klifoth begynte å lage høyttalere.
Den mangler musklene til Gryphon-forsterkeren, men klarer forbløffende nok å drive de store høyttalerne med bravour. Det skyldes ganske sikkert Oles effektive konstruksjon.
De store høyttalerne briljerer med en uanstrengt og fremfor alt dyp, og fysisk fremføring av musikken. Matthäus-pasjonens kor og orkester setter luften i bevegelse på en måte som får meg til å drømme meg bort til en stor steinkirke.
Det lyder mektig, stort, og enormt behagelig. Den dynamiske kontrasten har jeg knapt hørt bedre, og høyttalerne fremstår som blottet for den kjølige og analytiske lyden som mange high-end høyttalere kan ha.
En 36w AirTight ATM-1S, med 6CA7-rør får også prøve seg på R8 Arreté, og spiller som om den hører hjemme på store high-end høyttalere.
Den lyder nydelig på blant annet jazz, hvor treblås, messingblås og ikke minst vokaler, kommer svært heldig ut av det på Audiovector-høyttalerne.
Enkelt sagt, lyder alt praktfullt gjennom de store høyttalerne. Det er ikke så lett å finne noe å sette fingeren på, noe som tyder på en gjennomført vellykket konstruksjon.
Ole Klifoth kikker bort på høyttalerne.
– Joda, jeg er i grunnen godt fornøyd med resultatet.