Lyden av en Tesla

Hva gjør en elbil i et magasin om hi-fi og gadget? Når bilen er en Tesla Model S er svaret at den føler seg hjemme! Vår selvutnevnte biltester Peter Gotschalk var over seg av begeistring for denne gadget på fire hjul.

Derfor grep vi selvfølgelig sjansen da vi fikk mulighet til å besøke de som har stått bak lydanlegget i Tesla Model S. Selv om Tesla har hovedkvarter i California, gikk turen til Tyskland hvor firmaet S1nn holder til. Navnet har ikke noe med synd og hybris å gjøre, men er kun det tyske order for ”sanser”.

Samarbeidet siden 2009

S1nn ble grunnlagt i 2004 av tidligere medarbeidere fra Harman og Bose, og har sitt hovedkvarter i Stuttgart, mens utviklingsavdelingen ligger en halv times kjøring derfra (halvannen time i rushtrafikken), nærmere bestemt i Karlsruhe hvor Harman har en hel fabrikkby. S1nn har nemlig siden februar 2015 vært en del av Harman-konsernet. Flere av de ca 100 ansatte har dermed kommet tilbake til sin tidligere arbeidsgiver.

Tesla og S1nn har samarbeidet siden 2009.

”Da vi inngikk avtalen med Tesla var de en liten ukjent produsent. Det var en stor satsning å bruke så mye tid på å utvikle et lydsystem uten å vite hvor mange biler det kom til å selge,” sier utviklingssjef Michael Fabry fra S1nn.

S1nn-folkene tok sjansen og satset to års utviklingsarbeid på å skreddersy et system til ukjente Tesla Motors. Noe de når man ser i bakspeilet, ikke har angret på. Tesla Model S har blitt en solid suksess, og antallet av leverte lydsystemer er allerede mange ganger det forventede.

Inkognito

Også for Tesla Motors var samarbeidet med S1nn et sjansespill. Man kunne, som andre produsenter av luksusbiler, ha alliert seg med et av de store merkene innfor lyd. Det var imidlertid viktig å finne en produsent hvor Tesla ikke bare var et utstillingsvindu for virksomhetens varemerke.

Av denne grunn finner man ingen logoer eller merker på høyttalerne. Anlegget er helt anonymt, og det er i det hele tatt meget vanskelig å se at det bak de kremfargede panelene gjemmer seg et stereoanlegg i tungvektsklassen. Altså hvis man ser bort fra den gigantiske 17-tommer touchskjermen midt på dashbordet, hvor alt styres fra.

80 prosent er skapt i computeren

Hvor audiofile lydprodusenter ofte skryter av å ha lyttet seg frem til hver enkelt komponent, er man hos S1nn gått inn for oppgaven med vitenskapelig, tysk grundighet. Før det ble loddet så mye som en komponent ble hele herligheten beregnet på en datamaskin.

Ved hjelp av firmaets egen ”S1nn Tuning Technology” ble det konstruert en matematisk modell av hele kupeen. Ifølge S1nn står denne modellen for fire femdeler av resultatet, mens den siste femdel kan tilskrives menneskelig erfaring.

Her fikk S1nns ingeniører hjelp fra en av Teslasjef Elon Musks personlige venner, musikkprodusent Rick Rubin (U2, Metallica, Adele, Eminem), som var med på å sette det akustiske fingeravtrykket på lyden.

Hadde to netter til tuning av anlegget

Den endelige testen av et stereo hjemmeanlegg skjer i stuen. Først når anlegget stilles opp i de omgivelser hvor det skal brukes, kan man høre om de akustiske prinsippene holder.

Det samme gjelder i enda høyere grad bilstereo, hvor lydanlegget først kommer til sin rett i bilen. Likevel måtte ingeniørene stole på sin datamaskin-modell inntil siste øyeblikk. Da anlegget er utviklet samtidig med Model S var det nemlig umulig å ha en ferdig bil til rådighet under utviklingen. Først umiddelbart før lanseringen var det mulig å teste systemet i en virkelig bil.

”Først fikk vi levert en bil uten vindusruter. Den kunne vi selvfølgelig ikke bruke da kupeen skal være lukket for at akustikken fungerer. Senere fikk vi en annen – med vindusruter – men som til gjengjeld manglet setene, noe som var like galt,” sier Michael Fabry.

Til slutt hadde S1nn-folkene kun to netter (om dagen skulle bilen brukes til andre formål) til å prøve anlegget i praksis og fintune lyden i en ordentlig bil.

En halv kilowatt surroundlyd

Som standard leveres Tesla Model S med et stereosystem med syv (!) forsterkerkanaler på i alt 200 watt, men legger man knapt 20.000 kroner ekstra på bordet kan man velge et ”premium”-system på 560 watt fordelt på 12 kanaler og med full surroundlyd.

Sett i bilstereo-sammenheng er effekttallet faktisk relativt beskjedent. Det er ikke uvanlig å se tunge bilanlegg med effekter i kilowatt-klassen. Men i Teslaen skal anlegget ikke overdøve støy fra motoren, bare vind- og veistøy.

”Vi har også tatt litt hensyn til batterilevetiden,” sier sjefingeniør Arndt Hensgens fra Harmans lifestyle-avdeling. Slik det er nå bruker anlegget så mye mindre strøm enn elmotorene at det ikke kan merkes på bilens aksjonsradius.

Ubegrenset med strøm

Når man konstruerer en forsterker til hjemmebruk er strømforsyningen en utfordring. Høy strømkapasitet og støyfritt må normalt oversettes til tunge transformatorer og kostbare ladekondensatorer. Det ideelle ville være batteridrift, men det er normalt kun en mulighet i forforsterkere – og da kun i high-end. Ut fra et teknisk synspunkt befinner forsterkeren i en Tesla seg derfor i den ideelle verden. Med 85 kilowattimers batterikapasitet i ryggen har forsterkeren i praksis ubegrenset med strømkapasitet når behovet er der.

Dørene måtte forsterkes

Det er jobbet mye med detaljene i systemet, og mangelen på kompromisser er imponerende. For eksempel måtte Tesla forsterke dørene med ekstra metallplater for å dempe vibrasjoner. Det sitter en 8” bass i hver av de to sidedørene, og en 6” i hver av bakdørene.

Subwooferen i anlegget består av en 8” enhet i en 25 liters formstøpt boks i ABS-plast, drevet av en 80 watt forsterker. Målt mot hjemmeanlegg er det ikke overveldende. Men i den trange kupeen er det rikelig, og S1nn understreker at det faktisk er dobbelt så mye plass som det typisk ofres på bassen i gode bilanlegg.

Helst med kabel

Musikken hentes enten fra anleggets innebygde harddisk eller via en USB-port. Man kan også overføre lyden trådløst fra smartmobil eller nettbrett. Men dessverre kun i vanlig standard Bluetooth-kvalitet. AptX-protokollen som gir lyd nær PC-kvalitet støttes ikke.

Hvordan låter det?

Resultatet av anstrengelsene har blitt et anlegg som skiller seg fra det meste innen bilstereo. Ikke minst når man tar den forholdsvis rimelige prisen med i betraktning. Lyden er klar og åpen, og det er ingen av de resonansene som ofte plager anlegg i biler. Og det gode inntrykket holder seg også når det blir spilt høyt. Meget høyt.

En Tesla er i seg selv så godt som lydløs. I hvert fall når hastigheten kommer over 30 km/t. Av hensyn til fotgjengere og syklister er bilen utstyrt med elektronisk lyd slik at den ikke kommer som en overraskelse i trafikken. Ut over det er det så godt som stille, noe som betyr at man kan oppnå et rimelig signal/støyforhold uten å blåse ut både trommehinner og vindusruter.

Vi prøvekjørte anlegget med alt fra stille akustisk musikk over orkesterverker og til tung electronica. Anlegget klarer det meste overraskende godt, og det er masser av krefter til overs – sannsynligvis godt hjulpet av den kolossale batterikapasiteten i strømforsyningen.

Når man åpner slusene helt, kan man imidlertid godt høre begrensningene – samt en del vindstøy – fra den lille subwooferen i bagasjerommet. Men ellers er lyden ren fra ende til annen.

Stereoperspektivet lider naturlig nok under bilens innredning. Med setene plassert i hvert sitt hjørne og høyttalerenheter spredt rundt omkring lytteren i dører og dashbord, er plasseringen av instrumenter ikke som på anlegget hjemme. I bilkupeen handler det mer om å være omringet av lyd enn å oppnå et knivskarpt perspektiv. Ekstra senterhøyttalere midt på dashbordet hjelper imidlertid på stereobildet.

Alt i alt er det en overraskende opplevelse å lytte til seriøs hi-fi i en bil mens det syd-tyske landskapet suser stille forbi utenfor. Men både det og mangelen på gearstang og clutch er noe man godt kan venne seg til. Men det blir under alle omstendigheter først etter en lønnsforhandling eller to….

John Hvidlykke

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.