Klassisk kino med engelsk snitt

Dette er ganske normalt, vi kjenner mange som bygger kino på gutterommet. Dette opplegget her kan imidlertid sies å være et par knepp mer avansert … Så kan man fundere på om begrepet ”hjemmekino” passer for Lars. Han har nemlig bygget kino borte, og da burde det vel bli bortekino for hans del. Men hvor er hjemme, om ikke hjemme hos mor og far? Det må jo være så hjemme som det får blitt uansett hvor gammel eller ung man er? Men Lars er ingen guttunge lengre. Ikke det at han er så gammel, men i alle fall gammel nok til at det kan være minst 15-20 år siden han flyttet hjemmefra. Lars er en aktiv kar med mange jern i ilden, selv møtte jeg ham for et par år siden da han slo til på et sett møbler jeg skulle selge, de samme møblene som står i kinoen deres den dag i dag. Det var første gangen jeg fikk øynene opp for den lekre kinoen han hadde bygget, og etter å ha sett bilder av underverket gjorde vi allerede da en løselig avtale om at jeg måtte komme og lage en hjemme-hos. Men så skulle det altså gå flere år før vi fikk til dette, men den som venter på noe godt venter sjeldent forgjeves. I alle fall sier ordtaket så, jeg for min del erfarer at det ikke alltid stemmer. Nok om dét, saken forløper seg i korte trekk slik: Lars flytter ut, starter voksenlivet med utdannelse og jobb innenfor økonomi, kjøper seg leilighet og finner ut at noe mangler. Siden dette er en artikkel i Lyd & Bilde trenger man ikke være særlig glup for å skjønne hva det er; selvfølgelig en hjemmekino. Mor og far har akkurat startet pensjonisttilværelsen og nå som ingen av blodsugerne bor hjemme lengre har de bygget seg et stort og flott hus, og i det huset står en ubrukt kjeller. Lars gjør sannsynligvis noen lobbylistiske grep ovenfor sine kjære foreldre og får tillatelse til å bygge et hjemmekinorom. Og der starter historien om Lars sin hjemme/borte-kino.

Kinorommet
– Jeg orker ikke prosjekter som går over lang tid, proklamerer Lars gjennom nydelige bakgrunnstoner fra folkerock-bandet Blackmore’s Night. Da går jeg rett og slett lei, fortsetter han.

<

>

Projektoren er i følge Lars moden for utskifting, men den leverer allikevel helt akseptable bilder.

Vi har satt oss ned i den ytterst delikate stolgruppen fra Ekornes, og Lars deler ikke bare min åpenbart gode smak for møbler, men også for kaffe – den smaker fortreffelig. Vi har snakket oss varme på helt andre ting enn lyd og bilde. Når vi så kommer inn på riktig tema er det ingen tvil om at mine forutanelser vedrørende økonomer generelt blir gjort latterlig til skamme. I min verden var deres eneste egenskap evnen til å knuse tall. Dette er feil og jeg skal være den første til å innrømme det. Lars har bygget en meget smakfull kino med stjernehimmel, et rom som rett og slett innbyr til hygge og gode film- og musikkopplevelser.

– Når jeg setter i gang med noe så må det gå raskt og jeg må ha en kontinuerlig fremdrift. Det gjelder og ikke å gå lei, men dette er noe jeg brenner mye for så det å bygge dette rommet gikk veldig greit. En del jobb var det selvfølgelig, men utgangspunktet var veldig godt. Hele rommet er i mur, og alt er rett og i vater. Det forenkler alt!

– Men fikk du virkelig tillatelse til å gjøre akkurat som du ville, spør jeg.

– Vel, min mor ville selvfølgelig ikke ha et helt sort rom. Det er jo forståelig, og ikke ville jeg ha det slik selv heller. Taket måtte imidlertid bli sort, og det gikk ikke helt upåaktet hen. Men det ble ikke så ille som man skulle tro, personlig mener jeg mørkt tak er sterkt undervurdert. Det skaper faktisk en del romfølelse, i sær når man har god takhøyde fra før.

– Og de plages ikke av lyden, spør jeg til tross for at jeg har møtt faren til Lars og egentlig ikke tror han bryr seg så mye om akkurat det.

– Nei, for det blir ikke så mye støy. Det er stort sett min bror, jeg eller min far som bruker rommet, samt min niese som ser tegnefilm nå og da, og ingen av oss spiller særlig høyt. Og med 25 cm Leca-planker som etasjeskille blir lydlekkasjen minimal ved de volumene vi holder oss til.

– Hva med lys og stjernehimmel, er det også noe du har gjort selv, spør jeg.

– Ja, det er det. Stjernehimmelen monterte jeg og samboeren sammen på en dag. Det var en del jobb, hele 803 fibre skulle stikkes gjennom himlingen både på frihånd og etter enkelte stjernetegn. Denne stjernehimmelen er selvfølgelig bare en gimmick, men jeg synes det er litt kult. Da var det mer utfordrende med lysstyringen. Systemet til Elko hadde jeg ingen erfaring med, men etter noe som føltes som intense studier fikk jeg det til å virke som jeg hadde planlagt.

– Hva med det enorme racket da? Det er muligens ikke standard hyllevare i nærmeste hi-fi-forretning, spør jeg

–  Nei, det har du rett i. En venn av meg som er møbelsnekker har bygget det for meg. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle ha noe som var skikkelig solid og som hadde god plass til å koble elektronikken. Dessuten måtte det passe inn i rommet. Løsningen ble da spesialdesign. Det er laget i MDF og er tungt som bly.

For familien
– Hvilket forhold har du egentlig til hjemmekino, spør jeg. Jeg vet at et slikt spørsmål vil få de fleste til å plapre i vei om alt og intet, noe som er bra.

– Jeg tror jeg har et veldig fornuftig forhold til dette, sier Lars tankefullt. Jeg pleier å beskrive det som deilig galskap, men jeg er veldig bevisst på hvordan jeg vil ha det. For eksempel, for å ta den kjedelige deler av det først, så har jeg nok et over gjennomsnittelig forhold til det økonomiske aspektet. Mange går i kredittkort-fella, jeg er langt unna det stadiet. Men for all del, selv mange økonomer feiler på det punktet. Lars humrer over ironien, og fortsetter: – Anlegget er bygget opp over mange år, og jeg prøver å kjøpe brukt så langt det lar seg gjøre. Jeg liker konseptet med at andre betaler prisfallet, slik at jeg kan handle produkter som er som nye, men til langt lavere pris. Og selv om jeg ofte tenker at folks oppfatning av lyd må være det mest subjektive som finnes, er jeg svært kresen på hvordan jeg vil ha lyden. Den gangen jeg prøvde Rotel-forsterkerne ble jeg nærmest himmelfallen over at det gikk an å få så mye lyd for så lite penger. Jeg testet mye annen elektronikk også, men en marginal forskjell fra disse og opp til saker som var fem ganger så dyre gjorde at jeg støvsugde bruktmarkedet for disse blokkene. Det må være verdens mest undervurderte produkt! Her fikk jeg full uttelling, både bra lyd, mye effekt og stålkontroll på høyttalerne. At jeg etter hvert endte opp med MBL var både fordi det var en drøm å kunne eie elektronikk i denne klassen, og fordi det låter helt avsindig bra.

– Hva med dine foreldre, bruker de rommet de også, spør jeg.

– Det gjør de, men mest far. Han ser nok ikke så ofte film, men hører en del på musikk. Jeg har laget en svært enkel brukerveiledning – en ”For Dummies” kan man nesten kalle det – slik at de kan bruke anlegget uten å måtte ringe meg i frustrasjon, så det går som regel bra.

Spill musikk og snurr film!
– På tide å få høre på herligheten, sier jeg og plasserer meg strategisk ned på rommets beste plass, rett foran anlegget. Lars lar seg ikke be to ganger, men spretter opp og bytter ut bakgrunnsmusikken med en gammel skive fra Dire Straits, deres andre album ”On the Night” fra 1993. Volumet settes akkurat passe høyt og den fete gitaren til Mark Knopfler treffer oss som et piskeslag. Det første som slår meg er at slik har jeg aldri noensinne hørt B&W. Min erfaring med disse høyttalerne er at de spiller pent og pyntelig og uten de helt store overraskelsene. Men kombinasjonen B&W og MBL byr visst på helt andre opplevelser enn hva jeg tidligere har erfart. Det er råskap og dynamikk her, som jeg ikke hadde trodd fantes, og det spiller med stor autoritet. Disse opplevelsene bekreftes ytterligere når Lars setter på Pink Floyds tittelspor fra skiva ”Delicate Sound of Thunder”. At Lars liker gitar er det liten tvil om og det passer også meg utmerket. Det spiller feiende flott og med en fantastisk snert og lekenhet. Dermed beveger Lars seg litt bort fra rockens verden og setter på Wyclef Jean. Denne type musikk er for meg helt uinteressant, men han skal vise meg hvordan subwooferen fungerer, for den er med og spiller også på musikk. Dermed braker det løs og til tross for et enormt rom som skal fylles med bass takler den store subwooferen det med glans. Lars sier selv at det blir litt mye bass, men hvem bryr seg egenlig om det; bass er gøy! Og mer moro skal det bli, Lars setter på Kari Bremnes og unnskylder seg med at han setter på henne fordi det låter så bra. Kan hende har han ikke fått med seg at jeg er en av Norges største fan av nettopp denne fantastiske dama, så for min del blir dette et høydepunkt. At det låter bra er selvfølgelig en bonus, men har man vært på konsert med Kari og bandet vet man at dette er kan hende noen av Norges aller ypperste artister. Kari låter som hun skal, det samme gjør bandet. Og musikkseansen går videre gjennom Yello, Eric Clapton og Mumford & Sons, før det er på tide med litt film. Men kvelden har gått fortere enn vi har gjort regning med, så det er straks på tide å avslutte. Men litt film har vi tid til og filmen Lars velger er James Bond – Quantum of Solace. Åpningsscenen hvor biljakten ender i et grustak gir meg en smakebit på hva som bor i anlegget også når det snurres film, og jeg blir ikke skuffet (selv om det er ganske opprørende å se en Aston Martin DBS bli behandlet på denne måten). Lars på sin side er ikke helt fornøyd med projektoren og måten den takler panoreringer, men det får stå sin prøve. Hvis det er det eneste vi kan utsette på kinoen kan vi være fornøyde!

Oppsummering
Kinoen til Lars er ganske spesiell. På en måte er rommet en blanding av klassisk eleganse og ny teknologi. I det ene hjørnet kan man fint sette seg godt til rette med en god maltwhisky og nyte musikk på lavt volum mens man leser en bok. I det andre hjørnet kan man se Tron Legacy på et avsindig volum. Her kan far i huset sovne til god musikk, og niesen fryde seg med en god Pixar-film. Broren til Lars kan sitte her og spille gitar, og Lars kan ta med samboeren på kino – ordentlig kino, vel og merke. Vel blåst Lars, dette er en fantastisk kino!

Utstyr

Høyttalere:
• BW N802D (front)
• BW HTM2D (senter)
• BW ASW855 (sub)
• BW CMS (side)
• BW 805 Signature (bak)

Elektronikk:
• NAD M15HD
• NAD M25
• MBL 9007 x 2
• Rotel 1091
• NAD M56
• PlayStation 3
• GET HD PVR
• BENQ W-6000

Lerret:
• 120» Grandview

Diverse:
• VDH cables
• Ecophon Sombra takplater
• Sittegruppe Stressless Pegasus • 3+1+1
• ELKO lysstyring
• Russound veggkontakter

Atle Kildahl Torp