I Per Christians hule

De fleste menn, i alle fall de som bor under samme tak som en ivrig interiørdesigner, får svært lite spillerom for egne ideer. Det er et faktum og en sannhet. Ikke at jeg har noen forskning å støtte dette utsagnet på, men siden det sterke kjønn – det er altså kvinnen hvis det skulle være noe tvil – og særlig den varianten av denne som har interiør som hobby og i verste tilfelle levebrød, har en tendens til å få det nøyaktig som de vil. I dette domenet er det rett og slett ikke rom for oss menn. Noen unntak finnes det nok, men de av oss som har frekventert disse miljøene i årevis har nok mer enn én gang fått høre hvor vanskelig det er for enkelte av oss å få bare et par ordinære høyttalere i stua, og da ofte degradert til en simpel pidestall for en eller annen potteplante eller skulptur. Og i disse tider hvor anlegg ofte kommer i høyglans pianolakk mens verdens interiørdesignere omfavner shabby chic og annet svineri, blir det ikke bare en kollisjon mellom de interne maktene som regjerer under samme tak (og husk hvem som var den sterkeste av disse!), men også mellom rustikke materialer og speilblank lakk. Og da er katastrofen nær, med vannsøl og riper på mannens stolthet (ikke ta det bokstavlig). Vel, slik er det ikke hos Per Christian og Lene. Hun holder orden på huset mens Per Christian holder orden på garasjen. Og under garasjen er det nok et rom og dette rommet er grunnen til at Lyd & Bilde + Hjemmekino er på vei til grensen mellom Sørum og Nes i Akershus en fredagskveld i mai. For her har mannen fått utfolde seg, og det i seg selv er verdt en reportasje!

Huset
Nå er det ikke slik at samboeren til Per Christian virker særlig vrang av seg, og atmosfæren i huset er veldig god. Som jeg snakker med Lene blir det hevet over enhver tvil at dette prosjektet har hatt hennes bifall helt fra starten av, og hun hevder sågar at Per Christians kriterium før de kjøpte hus var nettopp at det fantes et rom som kunne bli til hjemmekino, og at hun var enig! Da dette huset med de riktige attributtene dukket opp ble det handel, og mens Lene fikk boltre seg med gardinstenger, stoffer, farger og alt slikt som kvinnen i sin uutgrunnelighet finner vederkvegende, kunne Per Christian snart bygge seg kino. Rommet under garasjen er på hele 30 kvadratmeter og med en akseptabel takhøyde på 2,2 meter. Rommet er 3,6 meter i bredden og over 8 meter langt, noe som er vel og bra for en hjemmekino. Da har man plass til stort bilde i tillegg til flere seterader. Per Christian har fagutdannelse innenfor blikkenslageri, det kan man forresten godt se av bildene. Nå er ikke stål og blikk det mest anvendte materialet i hjemmekinosammenheng, men han lot det stå til. Plater ble tilpasset og montert både for scenen i front, lyskassene og bord til bakre rad, samt til DVD-hyller og andre småting som lister og beslag. Men før alt dette var det noe viktigere som måtte på plass. Det fantes nemlig ingen dør rett fra huset og inn i kjelleren under garasjen, det var kun utvendig tilgang. Per Christian hadde lite lyst til å sage i den massive betongkonstruksjonen selv og leide derfor inn et firma som tok seg av biten. Her fikk han også sin første, men sannsynligvis ikke eneste overraskelse. For Per Christians del var det første gangen han pusset opp et rom og da er det mange nye ting å erfare. Som blant annet at to konstruksjoner som tilsynelatende henger sammen kanskje ikke gjør det i både horisontal- og vertikalplan. Dette sto klart for ham da hullet var tatt ut og døråpningen som var etter normen på den ene siden kun passet for småfolk på andre siden. Garasjegulvet lå et godt stykke under kjellergulvet i hovedhuset, noe som medførte en endring i planene. En liten trapp ble den åpenbare løsningen, siden såleblokka på huset også tok sin del av gulvplassen inntil husveggen, og enhver – teknisk anlagt eller ei – vil kvie seg for å sage i husets viktigste fundament. Siden det gjelder å se løsninger og ikke problemer åpnet det seg derfor nye muligheter, og en stor hylle ble skissert. Dernest ble det gulvet sin tur. Her var alt skakt, og for å få det jevnt måtte det til hele 20 sekker med avretningsmasse. Av slikt er også podiet i front støpt, og det angrer han ikke på i dag. Den konstruksjonen er helt død uten et hint av den minste resonans, og det gir høyttalerne utrolig gode arbeidsbetingelser! Når det gjelder resten av rommet ble det til ettersom byggingen skred fremover. Som førstereisgutt innenfor slik bygging er det ikke enkelt å verken tegne eller forutsi alle eventualiteter, men det er kun en ting som gjelder og det er resultatet. Og det er skammelig bra både utseendemessig og funksjonsmessig. For bak diverse plater og i tak er det gjort akustiske tiltak, noe som gjør at et anlegg i moderat prisklasse hever seg mange hakk. Og akkurat det er det verdt å bruke hver ledige stund i et halvt år på.

Anlegget
Både bilde og lyd i kjelleren hos Per Christian er i en klasse som ligger midt på treet både ytelsesmessig og prismessig. Det er oppnåelig for de aller fleste og gir en opplevelse som overgår de aller fleste kommersielle kinoer. Måten å få et slikt anlegg til å spille i de høyere klasser er å bygge et skikkelig rom, og den saken er i boks. Eieren selv har spilt klarinett helt frem til han var 25 år, og slikt kommer godt med når det skal lyttes frem til rett utstyr både for lommebok og ører. Det som faller hans hjerte nærmest på høyttalerfronten er Bowers & Wilkins, med unntak av i bassområdet hvor det er valgt SVS. På film er det stort bilde og mektig lyd som er nøkkelen til suksess, og kombinasjon som Per Christian har valgt seg ut virker svært fornuftig. Han har videre valgt Hegel som effekttrinn, men siden dette kan bli litt livlig i toppen på CM9 har han valgt å legge inn en amerikansk Parasound i kjeden for å krydre anlegget med litt av den tilbakelente og tøffe spillestilen som amerikanerne er så glad i. Da roer det seg ned litt, i følge Per Christian, og resultatet er en moderat frempå spillestil med et hav av detaljer med et lite ekstra skyv i bunn. Parasounden er en tidligere high-end-modell innenfor surroundprosessorer, men har ingenting i mot å kun spille to-kanals musikk, snarere tvert i mot. For på film bruker han en moderne Onkyo som takler alle formater og som har høydekanaler for ekstra klar talegjengivelse i front. Subwooferne er kun med og spiller når det er film på programmet. Da kan man være litt mer cowboy med nivåene, for det hersker liten tvil om at bass er et svært viktig element i en hjemmekino. Med fronthøyttalerne alene får man ren bass som ikke graver seg så dypt, men allikevel tilstrekkelig for en musikksmak som for det meste består av blues, jazz og rolig akustisk. På bildesiden har han et hjemmelaget lerret på 120 tommer. Dette er hengslet i toppen slik at han kan komme til bakrommet hvor subwooferne står. Til tross for at han er mest interessert i lyd har han investert i en skikkelig full-HD projektor fra Optoma. Den leverer bilder av god klasse og i alle fall god nok for denne lille familien og guttekveldene som Per Christian holder hver torsdag.

Opplevelsen
Vi snakker en del om Per Christians musikksmak og det faller derfor naturlig at vi starter med musikk. Per Christian finner en CD og begynner showet. Vi spiller litt av hvert, og jeg skjønner fort at dette rommet kan man finne stort behag i. Det blir imidlertid mest skravling oss i mellom og Per Christian finner derfor frem noen filmer for å få opp dampen litt. Første film ut er tilsynelatende The Avengers, noe som nesten får meg til å sette kaffen i halsen. Denne filmen er enda ikke tilgjengelig på blått og jeg ser spørrende på Per Christian. Han skjønner hva jeg tenker på og roper til meg at det kun er en trailer, men at til og med traileren fungerer utmerket som demomateriale. Det var ikke løgn! Alle Marvel-heltene dukker opp som perler på en snor og setter stemningen en gang for alle. Det rolige anlegget som vi nettopp har lyttet til musikk på endrer seg på en slik måte at det ikke er til og tro.

– Siden jeg har to senterhøyttalere synes jeg noen ganger det kan bli litt vel tøft i front, sier Per Christian og lurer på om jeg også mener det. Jeg avkrefter dette og sier jeg synes det er helt ok, kanskje litt over normalen, men så absolutt ikke noe å rynke på nesen av.

– Du skjønner, sier han, jeg har litt trøbbel med det ene øret og er veldig var på enkelte frekvenser. Jasså, sier du det, tenker jeg når han med stjerner i øynene ratter opp volumet på receiveren igjen for mer action, denne gangen i form av filmen Super 8. Toget som sporer av i filmens begynnelse kunne like gjerne ha sporet av utenfor garasjeporten, for dette rommet er utrolig responsvillig i bassområdet. Jeg regelrett rister der jeg sitter og kan ikke hjelpe for å kikke bort på kinosjefen for å se om jeg kan se noen nyver i pannen eller rykninger som kan tyde på at nå skal han imponere med å spille mer brutalt enn han er sikker på at anlegget tåler. Ingen slike tegn er å spore, og jeg skjønner at dette har han kontroll på. Jeg lener meg tilbake og bestemmer meg for å ta i mot det jeg får servert. Neste film ut er filmen Rango, en enestående animasjonsfilm i sin sjanger. Her kommer høydekanalene virkelig til sin rett, for sammen med de to senterhøyttalerne bak lerretet gjengis stemmen til Johnny Depp som fra en voksen gulvstående høyttaler. Flukten fra muldvarpene viser seg å bli et fyrverkeri av inntrykk. En tøff scene å vise frem hvis man har stort lerret og mye lyd! Det er helt klart at Per Christian har kommet veldig langt i kalibreringen av anlegget, noe jeg forteller ham så snart han skrur av for å bytte film. Han har kalibrert ganske mye og henter et par ark hvor han har skrevet ned frekvensgangen til anlegget for å vise meg de målingene som er gjort. Det viser seg å være svært jevnt fra bunn og langt oppover, og det forklarer litt av hvorfor det spiller så bra som det gjør. For å vise at det ikke bare er på film det fungerer henter han konserten Hitman på Blu-ray. Dette er et konsertopptak fra produsent- og låtmakergeniet David Foster, og når Michael Bublé fremfører Feeling Good får jeg gåsehud oppover armene, noe som er lenge siden jeg har fått. Det spiller så kult at jeg tar meg i å lure på om man egentlig trenger noe mer enn dette? Ettersom kveld blir til natt, og vi har pløyd gjennom filmer som Real Steel og Tron Legacy, gjør jeg klar til oppbrudd. Men i det jeg skal gå kommer jeg på at jeg har en CD i bilen jeg gjerne skulle ha hørt først, og før vi vet ordet av det har det gått enda halvannen time med skravling og lytting.

Oppsummering
Per Christian og hans samboer Lene har bygget seg en utrolig fet hjemmekino. Strengt tatt er det Per Christian som har bygget, men som jeg innledet med så står det bak (i enkelte tilfeller oppå) enhver mann en kvinne som trekker i trådene, styrer skuta, legger føringer eller andre passende analogier som alle betyr det samme. Per Christians bedre halvdel virker å ha funnet de riktige trådene, for sammen har de i alle fall i sin besittelse en hjemmekino få kan matche og enda færre kan overgå.

Både akustikkrammer og frontvegg er kledd med stoff slik at både lyd- og lysrefleksjoner begrenses til et minimum.

Racket er egenkomponert, og baksiden av elektronikken kommer man til ved å løfte opp lerretet.

Bakover i rommet er det god plass, og selve podiet som sofaene står på er hevet til omtrent samme nivå som scenen i front.

Bryterne er selvsagt i samme finish som rommets tema, og temaet går også igjen når det gjelder filmeffekter. ”Muren” er for øvrig kun tapet, veldig retro!

Alle i salen her god utsikt til lerretet, og sofaene er valgt ene og alene for komfort!

Slik ser det ut fra bakre rad, og forfriskninger plasseres trygt på et eget bord.

Podiet er bygget i to høyder, mens hyllene på høyre side er bygget over husets såleblokk.

Filmeffektene sier mye om eiernes filmsmak; Sci-fi og adventure står meget høyt i kurs.

Bowers & Wilkins er og har alltid vært Per Christians foretrukne leverandør av Hi-Fi. Det er ikke vanskelig å forstå etter å ha opplevd denne kinoen!

Projektoren fra Optoma er en lekkerbisken både utseendemessig og ytelsesmessig.

Den ene kan ikke leve uten den andre. Analogien er overførbar også til vår verden av lyd og bilde.

Godteskåla er øyensynlig i trygg forvaring, i denne kan man servere både chillinøtter og heksepulver.

Veien til en manns hjerte går gjennom en flott jente og en god film. Per Christian er en av de heldige!

Atle Kildahl Torp