Strømming blir high-end

Etter hvert som båndbredden på internett har blitt såpass bra at man endelig kan strømme musikk i tapsfri CD-kvalitet, kan man spørre seg: hvor går veien videre herfra?

Til nedlasting finnes en rekke oppløsninger over CD-kvalitet. De har alle til felles at de tar stor plass og bruker for stor båndbredde til at det er praktisk å strømme dem over internett.

Master-kvalitet
Inn kommer MQA, Meridians bud på høyoppløst lyd med lav båndbredde.

MQA står for Master Quality Authenticated, og er ikke Meridians første tapsfrie høyoppløste format.

Den engelske produsenten er langt fra noen novise innen høykvalitets lyd: Foruten sine banebrytende lydprodukter regnes de også som eksperter på digital signalbehandling. De står også bak den tapsfrie komprimeringsteknikken MLP (Meridian Lossless Packing) som er en viktig del av DVD Audio og Blu-ray formatet.

Hvordan fungerer det?
Det er ikke enkelt å forstå hvordan kodeken fungerer, men i en seanse med Meridian og 2L i lokalene til Wimp og Tidal i begynnelsen av mars, forklarte Bob Stuart konseptet.

Hovedprinsippet er en metode kalt innkapsling. Tanken er at ingen distribuerte masteropptak har høyere dynamikkområde enn 18 bit, og hvis man da i et 24-bit opptak kan bruke lagringsplassen i de 6 minst betydelige bit-ene (LSB), som uansett bare inneholder hvitt støy, til å oppbevare dataene om de høyere frekvensene i musikken, så kan man fange et bredere frekvensområde uten at man trenger en fantasillion bytes til å lagre det og ditto bits å overføre med.

Og siden de aller høyeste frekvensene inneholder mye mindre energi en de lave, så spiller det fint liten rolle om lydsignalet som skal fanges er tatt opp med en samplingfrekvens på 96, 192 eller 384 kHz. Båndbredden som trengs for å strømme det, vil fremdeles være omtrent den samme, altså 1 Megabit i sekundet – lavere enn en CD bruker.

Bedre enn vanlig høyoppløst
Som en bonus, hevder Meridians Bob Stuart at MQA faktisk låter bedre enn de PCM-formatene vi har i dag, fordi man har eliminert et forhåndsekko av transienter, som er en artefakt som ellers forekommer rundt samplingfrekvensen. Denne har man tidligere trodd ikke var viktig, fordi den er så langt opp i frekvens og hjernen ikke kan høre det. Men i følge nyere nevroforskning finnes det hjerneceller – nevroner – hvis eneste oppgave er å responderer på lyders energi- og tidskurve (envelope). Dette i følge Bob Stuart.

Ende-til-ende
Forutsetningen er at opptaket er spilt inn i MQA-formatet, eller at det er et rent analogopptak som blir digitalisert med MQA. Prosessen går tilbake til øyeblikket musikken digitaliseres i A/D-konverteren, og helt frem til det forvandles tilbake til analogt i DAC-en. Det er en ende-til-ende-prosess, og det må det være for å få den eksakte tidsnøyaktigheten. Når det er sagt, så vil du fremdeles få lyd, selv om utstyret ditt ikke er kompatibelt med MQA. Da får du ren CD-kvalitet (16-bit / 44,1 kHz).

Lovende demo
Vi fikk demonstrert noen musikkstykker under seansen, strømmet med en produksjonsversjon av Tidals musikkspiller, på et high-end Meridian-anlegg. Og det hele virket veldig lovende. Men uten at vi fikk noen sammenligning med andre lydformater, blir det vanskelig å vurdere helt.

Blant annet låt et musikkstykke fra 2L-utgivelsen Magnificat fabelaktig – som alltid.

Vil bransjen bli med?
Bob Stuart forklarte at de har tatt runden i musikkbransjen for å overtale dem om å satse på MQA. Strømming er her ganske sannsynlig for å bli, og kan man gjøre det høyoppløst uten å kreve for høy båndbredde, så er det gull!

Bransjen skal være positive til formatet, og for anledningen talte både Morten Lindberg fra 2L og Pål Bråtelund fra Wimp og Tidal varmt om formatet.

5.000 album
Til å begynne med blir vi lovet rundt 5.000 album som gjøres tilgjengelig i MQA, og Tidal er med fra starten. Blant dem blir et utvalg av 2L sine utgivelser. Når dette vil skje vet vi ikke, men det skal være rett rundt hjørnet. Om Wimp-spilleren også blir kompatibel samtidig, vet vi ikke sikkert.

Les mer på musicischanging.com

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.