Forskjellen på bra og mindre bra hi-fi-utstyr handler ikke bare om watt, forvrengningsprosenter og antallet knapper på fjernkontrollen. Hver forsterker, CD-avspiller og høyttaler påvirker lyden på godt og vondt. Det samme gjør signalkabler og høyttalerkabler. De ordentlige fanatikerne punger ut svimlende summer for å få det beste utstyret. Og de peker ut med kirurgisk presisjon forskjellen på delene.
Men hvordan fungerer de? Må man være utstyrt med helt spesielle ører? Og er ikke alt bare et spørsmål om personlig smak? Er det i hele tatt noe forskjell på de forskjellige komponentene?
Ja, det er en forskjell. De fleste skal kunne høre det. Man må bare vite hva man skal høre etter. Og så handler det om å kunne sette ord på det. Her er ti cowboytriks som kan forvandle deg fra hørselshemmet til ekspert på et par timer.
1. Finn din testmusikk
Velg noen sanger som du kjenner godt. Finn 5-10 numre som hver demonstrerer egenskaper ved utstyret. Et akustisk opptak av en kvinnelig jazz-solo kan være perfekt til å bedømme nyanse og romgjengivelse, men ubrukelig til å vurdere bassegenskaper. Da kan man heller ty til elektronisk musikk eller noen klassiske stykker.
2. Gå vitenskapelig til verks
Ikke endre på mer enn en ting om gangen. Hvis du bytter både CD-spiller og forsterker, vet du ikke ikke nøyaktig hvor lydendringen kommer fra. Gå til hi-fi-lytting med samme systematiske tilnærmingen som ved et lab-forsøk. Selv om du skal bytte ut flere komponenter i anlegget samtidig, så bør du prøve dem hver for seg. Hør på den samme sangen på hver hi-fi-del du vil teste. Også selv om det betyr at du kommer til å høre på samme stykke i timesvis.
3. Vær på hjemmebane
Det er spennende å høre på nytt utstyr på en hi-fi-utstilling, men umulig å danne seg et brukbart sammenligningsgrunnlag i fremmede omgivelser. Hvis du hører på en ukjent cd, på et forsterkersett du aldri har sett, på noen ukjente høyttalere i et fremmed rom, så kan det låte ordentlig bra. Men det er umulig å vite hva som har vært definerende for den gode lyden. Sett den samme forsterkeren i ditt eget hjem, og du får en helt annen mulighet til å vurdere hvordan det faktisk høres ut.
4. Lag en referanse
Hvis du sammenligner to forsterkere som du kunne tenkt deg å kjøpe, vil du gjerne vite hva som er forskjellen på dem og hvordan de høres ut. Den første forsterkeren har kanskje en mer veldefinert bass enn nummer to. Men hvordan er den sammenlignet med den hjemme? Velg en referanse, som du kan sammenligne tingene med. Sammenlign med ditt nåværende utstyr, så vet du om det er snakk om en forbedring eller bare en forskjell.
5. Ta notater, sett ord på ting
Øret har ingen hukommelse! Du kan huske en sang, men ikke lyden av anlegget. Sett derfor ord på opplevelsen. Hvordan var bassen? Var vokalen langt fremme ute av høyttaleren, eller hørtes det ut som dem satt inne i høyttalerne, gjemt bak et teppe? Prøv å være så presis som mulig. «God», «dårlig» og «kjedelig» er upresise, subjektive begreper. Men at bassen er tørr, diskanten skarp, eller at stereo-perspektivet strekker seg ut fra høyttalerne, er beskrivelser som andre også kan forstå seg på.
6. Skap gode omgivelser
Alt for mye hi-fi-utstyr ender ikke opp i de rette omgivelsene fordi innredningen kjemper imot. Få høyttalerne opp fra gulvet og vekk fra hjørnet bak sofaen. Bestikk hvis nødvendig din bedre halvdel: «Det er kun for i dag.» Tilby å klippe plenen eller pusse vinduene. Foreslå partneren din å ta en aften på caféen, mens du koser deg med hi-fi-en hjemme.
7. Pass på lydnivået
Sørg for å få lydnivået på plass når du sammenligner. Hvis en signalkilde har litt høyere nivå, så oppfattes den ubevisst som bedre. Finn innstillingen på volumknappen, og juster den uten lyden på, når du bytter mellom utstyret som skal sammenlignes.
8. Vær åpen
Lydkvalitet kan ikke alltid uttrykkes med tall, og selv bittesmå forskjeller kan ha stor innflytelse på lyden. Som å ta metallfolien av CD-spilleren! Bruk ørene, hvis de merker en forskjell, så er det det som teller.
9. Vær skeptisk
Det er ikke bare ørene som påvirker opplevelsen av hi-fi. Hvis du har brukt en formue på en ny fancy ledning med gullkontakt, vil hjernen gjerne rettferdiggjøre investeringen. Høres det ikke litt bedre ut? Er ikke de lave tonene litt fastere? Det er grunnen til at man gjør noen blindtester, hvor lytterne ikke selv vet hvilken del som blir lyttet til.
10. Vær overbevisende
Hvis du vil fremstå som en ekspert, er det viktig at du presenterer dine argumenter med overbevisning i stemmen. Hvis du er i tvil om gyldigheten av dine observasjoner, ikke fortvil, men legg dem i stedet frem med en enda sterkere stemme!
Eksempler på testnumre
Vi har dessverre ikke mulighet til å gi ut en test-cd med bladet, og det er viktig at du selv kjenner til numrene du bruker til å teste utstyret. Her noen av sangene som jeg selv bruker, men listen endres stadig.
1. Suzanne Vega: Tom’s Diner (Solitude Standing)
A cappella popsang. Detaljer og åpenhet. Legg merke til pust og leppelyder.
2. Arne Domnérus’ Group: I’m confessing (Jazz at the Pawnshop)
Live jazzopptak. Romgjengivelse og nærhet. Legg merke til atmosfæren og pub-gjestenes snakking.
3. Lin-Manuel Miranda m.fl.: Right Hand Man (Original Brodway Cast of Hamilton)
Skarpt innspilt trio-sang, kombinert med elektroniske bunntoner. Nyanser og mellomtone. De tre herrestemmene ligger i samme register, men har forskjellig klang. Hvis nyansen er på plass.
4. Sinead O’Connor: Scarlet Ribbons (Am I Not Your Girl?)
Irsk folkemusik. Solosang med fløyte-akkompagnement. Romgjengivelse og nyanser. Legg merke til romklangen til fløyten og til skjørheten i Sinead O’Connors stemme.
5. House Of The Rising Sun (The best of Opus 3 selected for Quad)
Akustisk to-mikrofonopptak. Stereo-perspektiv og diskantgjengivelse. Instrumentene skal være utenfor høyttalerne – ikke inni dem. Legg merke til den spinkle klokkelyden og de luftige bekkene.
6. Zhao Cong / Hans Nielsen: Moon Light On Spring River (Sound of China)
Kinesisk klassisk musikk, kombinert med elektronisk musikk og kor. Romgjengivelse, dybdeperspektiv, oppløsning. Rommet rundt slagverket og strengeinstrumentene går dypt, dypt bak høyttalerne. Dyp bassgjengivelse utfordres også her av tempeltrommer og elektroniske rytmer.
7. Roger Waters: Three Wishes (Amused to Death)
Progressiv rock. Faseforhold, perspektiv. Når flaskeånden snakker skal den sterkt manipulerte stemmen krype langt utenfor høyttalerne og et godt stykke langs veggen. Stemmen har også veldig tørre, dype basstoner.
8. Erich Kunzel & The Cincinnati Pops Orchestra): Banditen Galop, Op. 378 (Ein Straussfest, Telarc)
Dynamik og romgjengivelse. Spennende testskive. På grunn av dynamikken ligger grunnnivået noe lavere enn vanlig. Men det blir høyt når orkesteret trykker til og pisken smeller.
9. Leonard Cohen: You Want it Darker (You Want it Darker)
Lydgjengivelse, nyanser.
10. Disturbed: Sound of Silence (Immortalized)
Symfonisk heavyballade. Oppløsning, kraft. Storslått produsert coverversjon av Simon & Garfunkels hit-låt. Følsom vokal side om side med storslått orkestercrescendo setter oppløsningsevnen i forsterker og høyttalere på prøve. Kan man skille de mange delene fra hverandre, eller braser det sammen?
11. Ginger Baker & Jonas Hellborg: Time Be Time (Middle Passage)
Rytmisk jazz, skrevet av en trommeslager og en bassist. Kraftoverskudd og lydgjengivelse. Skru opp lyden, og hør om den tunge, vuggende rytmen setter hele huset i sving uten å minste presisjonen.
12. Madonna: Dark Ballet (Madame X)
Elektroniske dansebeats, kombinert med Nøtteknekkeren. Alt sammen opptatt klinisk rent.
13. Natasja: I Danmark Er Jeg Født (I Danmark Er Jeg Født)
Reggae. Stemmegjengivelse. Hvordan presterer forsterkeren og høyttaleren? Natasjas stemme skal stå fritt og åpent foran høyttalerne, selv om bassen jobber hardt.
14. James Blake: Limit to Your Love (Jame Blake)
Ballade, vekslende med avgrunnsdyp dubstep-bass. Veldig få høyttalere kan gjengi de dype tonene korrekt (på ca. 10 Hz!). Men det er spennende å høre hvordan de takler den.