High-end disco på 50 kilowatt

Når man går på diskotek er det vanligvis ikke med et formål om å høre musikken i den høyeste tekniske kvalitet, men for å stille mer biologiske drifter. Her tenker vi naturligvis spesielt på lysten til å danse.

Men så er det Despacio, som er et hyggeprosjekt, utviklet av tre stjerne-DJs og en lydekspert. Målet var å skape et anlegg som de selv ville ha lyst til å høre musikk på, hvis de en dag skulle ha et luksus strandparty på Ibiza. Og luksus er det. De fire fikk lov til å velge fra øverste hylle hos high-end produsenten McIntosh. Resultatet ble et anlegg som etter en forsiktig stipulering ville koste fem millioner å bygge. Men så er det også meget bra for å lytte til vinylplater.

McIntosh slår sin gamle rekord
Det mobile diskoteksystemet Despacio har i den senere tid kunnet oppleves i flere engelske byer. Og det er et system hvor det er tenkt like mye på lydkvalitet som på lydtrykk. Og begge deler finnes i rikt monn.

Bak det monstrøse systemet står fire menn: James Murphy fra LCD Soundsystem og brødrene David og Stephen Dewaele, som sammen utgjør 2ManyDJs. Lydingeniøren John Klett har stått for å omsette drømmen til akustiske realiteter.

Systemet består av syv tårn, hvert tre og en halv meter høyt. Den samlede forsterkereffekten for de syv kanalene er på 50.000 watt. Femti kilowatt. Pumpet inn i høyeffektive høyttalere.

Det mest ekstreme ved anlegget er imidlertid ikke effekten eller høyttalernes størrelse, men det faktum at den kolossale forsterkereffekten leveres av high-end forsterkere fra McIntosh. I alt 35 effekttrinn inngår i de syv kanalene. Med det var ikke vanskelig for produsenten å låne ut 4,5 tonns forsterkere til de engelske DJs:

”Vi synes virkelig godt om idéen om å bygge opp et av de beste lydsystemer i verden, hvor gjengivelsen av vinylplater er i høysetet”, sier Ellis Raid som er marketingdirektør for McIntosh. Firmaet har tidligere stilt opp på store konserter. Ikke minst Grateful Deads ”Wall of Sound” anlegg. Men Despacio systemet er imidlertid betydelig kraftigere enn syrerockernes lydmur, som ”kun” var på 30.000 watt.

Tropisk strandparty – i Manchester
Det har tatt to år å utvikle Despacio, som startet med en drøm om å skape det ultimate DJ-event for et natt på Ibiza. Et event, hvor de beste DJ-ene kunne nyte den lune kvelden med å spille alle de vinylskivene som de selv likte best.

Underveis måtte planen om Ibiza droppes, men i stedet dukket det opp et tilbud fra Manchester International Festival. Det betydde et farvel til paraplydrinker i tropenatten, men en god dag til fem tonn med ekstra utstyr, da Manchester New Century Hall er så stor at det kreves dobbelt så mange høyttalere enn opprinnelig beregnet.

<

>

Tårnene er bygget opp omkring et metallskjelett, som så er foret med tre og dekket med gjennomsiktig pleksiglass for å beskytte forsterkerne.

Høyttalere på 3,5 meter
Høyttalertårnene kneiser i tre og en halv meters høyde. Hvert tårn rommer i bunnen fire 15” bassenheter, fordelt på to kabinett som dekker frekvensområdet 100 Hz-400 Hz. Her tar to kabinett med fire 12” mellombasser over og dekker opp til 2 kHz. I toppen, i den delen som kalles ”fuglehuset”, tar et stort kompresjonshorn over fra 2-10 kHz, mens fire mindre bullett-diskanthorn dekker den aller øverste delen av frekvensområdet. Hvert tårn suppleres av to subwoofere med 21” bassenheter.

Høyttalerne er bygget slik at de mange enhetene befinner seg på samme akustiske plan. Mellomtonehornet i toppen er således montert i en skuff som skal trekkes frem når tårnet settes opp etter transport. Halvdelen av plassen i hvert tårn okkuperes av anleggets mange forsterkere. Det inkluderer fire monotrinn og en stereoforsterker i hvert tårn.

Forsterkerne
Den samlede effekten for Despacio systemet er omkring 50.000 watt. Og da er ikke subwooferne regnet med. I hvert tårn er det montert fem enorme håndbyggede forsterkere fra amerikanske McIntosh. Bass og mellomtone ivaretas av fire stykker MC 1.2 KW monoblokker. Som navnet mer enn antyder er forsterkeren utstyrt med en nominert effekt på 1.200 watt. I praksis leverer den imidlertid omkring 2.000 W ved full effekt. Da enhetene i diskantseksjonen er betydelig mer effektive enn bass- og mellomtonekabinettene, består effektforsyningen til ”fuglehuset” av en enkelt McIntosh MC-452 forsterker på 2 x 450 W for hvert tårn. Gjennomsiktige pleksiglassvinduer beskytter forsterkerne mot pillefingre og skader. Hvert forsterkertrinn koster ca 70.000-100.000 kroner.

Subwooferne forsynes av deres egne forsterkere. Her har lydingeniør John Klett valgt å bruke et sett klasse-D forsterkere på i alt 4.800 W til hvert tårn, frem for de kostbare McIntosh forsterkerne. Det er en rent praktisk hensyn, da den samlede vekten av hvert tårn på forhånd sniker seg opp i ett tonn. Skulle subwooferne drives av McIntosh forsterkere i samme effektklasse, ville det legge ytterligere 300 kg på vekten og en liten halv million på budsjettet. For hver kanal.

Enkelt er bra
Et 10 tonns lydsystem kan knapt kalles minimalistisk, men John Klett understreker likevel at han overalt har valgt de enkleste løsningene – for å gi den beste lyden. Høyttalerkabinettene er ikke super-avstemte, men er bygget opp med store bassporter uten lange refleksporter. Akkurat som Altecs og JBLs klassiske modeller fra 1950 og 1960 årene. Det gir ifølge Klett den mest åpne og naturlige lyd. Det er heller ikke brukt en masse elektronikk på å korrigere og tidstilpasse høyttalerne. Hvert tårn fødes med en enkelt signalkabel fra DJ-pulten, og fasetilpasningen er rent passiv ved å plassere alle enhetene på samme akustiske akse.

Langsomt og grundig
Hvilken musikk kan man så høre på et 50 kilowatts high-end diskotek i millionklassen? Det blir ikke oppumpede 120-140 BPM dansebeats, men roligere numre. Og for å gi musikken en spesiell bløt og svampet sexy kvalitet, ble vinylplatene spilt på 33 omdreininger i minuttet, selv om det var snakk om 45 RPM-singler.

Da anlegget utelukkende skal spille analoge vinylskiver, er kravene til bassgjengivelsen begrenset. Hvis man kan kalle 14 subwoofere med 21” bassenheter begrenset. Men John Klett forklarer at han ville ha vært nødt til å sikte etter et system som når ned til 8 Hz i bassen, hvis det skulle kunne gjengi digitalt skapt musikk på samme nivå som resten.

DJ-enes egen yndlingsmusikk
Despacio har vært et frikvarter for DJ-ene som her har kunnet spille den musikken de selv har lyst til, men som ikke fungerer foran 10.000 mennesker på en stadion eller en festival. Så hvis du er heldig nok til å oppleve Despacio systemet live vil du muligvis komme til å lytte til serbisk disco, bluesrock med Steve Miller, minimalistavantgarde av Philip Glass eller et 10 minutter langt stykke musikk for soloperkusjon. DJ-ene sørger imidlertid for å legge inn crowdpleasere som Kraftwerk, Talking Heads eller Queen omtrent for hvert tjuende nummer.

Musikken er stjernen – ikke DJ-en
Despacio har en annen misjon, nemlig å vende tilbake til det som det hele handler om: musikken. Fra å ha vært platevendere har DJs etter hvert oppnådd større status enn de fleste livemusikere. Men ikke her. Selv om de tre DJ-ene David og Stephen Dewaele og James Murphy alle er feterte stjerner til daglig, valgte de nemlig å sette selg selv i bakgrunnen og plassere DJ-pulten med de saks platespillerne tilbaketrukket og bak en skillevegg. Og i stedet oppmuntre publikum til å nye musikken og anlegget.

Og lydkvaliteten er i særklasse. Selv om man står midt i rommet og lydtrykket nærmer seg buksebensblafrende 115 dB i de kraftigste passasjene, er det så mye luft i lydbildet at det er mulig å føre en samtale med sidemannen, uttaler James Murphy.

Med 80.000 watt til rådighet, inklusiv subwooferne, og med en følsomhet på over 100 dB på høyttalerne er det også rikelig med kraftreserver til overs. John Klett har i testfasen hatt Despacio oppe på 140 dB. Men det er slett ikke målet. Det handler jo om å slappe av og ha det moro.

Ikke for pengenes skyld
Økonomisk sett har det ikke vært noen god forretning å bruke to år på å bakse et ti tonns tungt supersystem i millionklassen sammen. Og tre utsolgte konserter har ikke tilnærmelsesvis dekket utgiftene. Men det handler ifølge David Dewaele om kjærlighet og viljen til å gjøre en forskjell:

”Frem for å sitte makelig på business class sammen med våre DJ-venner og klage på våre elendige arbeidsforhold, ville vi heller gjøre noe positivt ved det å skape en fet opplevelse for både DJ og publikum.”

Despacio har inntil nå kunnet oppleves i Manchester og London. Men da systemet er mobilt er idémennene mer enn villige til å besøke din by og spille opp til fest. Hvis du har tilstrekkelig med uttak fra sikringsskapet til å levere de ca 100 kilowatt som kreves. Sannsynligvis vil systemet kunne oppleves i forbindelse med noen av arrangementene i årets World Music Festival turné.

John Hvidlykke

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.