Slik er FujiFilms nye kamera

Japanske Fujifilm er kjempestore på optikk til kringkasting og storformat, og en gang i tiden, laget de også optikk til sine egne systemkameraer.

Siden har de utvilket kompaktkameraer med Fujinon-optikk, og med X-Pro1 (les testen her), fyrte de av startskuddet for det som er i ferd med å bli et fullverdig kamerasystem.

For med det nye X-E1, det sjette medlemmet i Fujis X-serie, har de plutselig to kameraer å tilby kundene. Begge i klassen for kompakte systemkameraer, hvor X-E1 er det hittil minste og letteste av de to. Som vi har skrevet tidligere i vår omtale av X-E1, som du leser her.

Kameraet som har integrert høyoppløst elektronisk søker, har Sony NEX.7 og Olympus OM-D som nærmeste konkurrenter, og retter seg mot viderekomne fotografer som ønsker et kompakte alternativ til speilrefleks, uten å gå på akkord med bildekvaliteten.

Vår tid med X-E1 var begrenset, men det ga det sanme solide kvalitetsinntrykket som den større X-Pro1 gjorde, men det hendigere formatet gjør selvsagt kameraet mer kompakt og bærbart.

Den elektroniske OLED-søkeren med 2.36 megapiksler oppløsing, er ikke like stor som på OM-D eller NEX-7, men den er svæert skarp og detaljrik.

Man kan naturligvis velge – til dels – hva slags informasjon den skal vise, og veksle mellom søker og skjerm (live view), på stillbilder eller videopptak.

Knapper og ratt er plassert nesten identisk med X-Pro1, og det er lite å utsette på ergonomien. Knappene gir fra seg et tydelig markert klikk, og de to innstillingsrattene på toppen, som minte meg om Contax G2, er i lettmetall og virker veldig solide.

Hvis jeg skal sette fingeren på noe, må det være at kunstskinnet virker i glatteste laget, og at håndgrepet – i likhet med OM-D – ikke er veldig stort. En skinnveske kommer til X-E1 som ekstrautstyr, den har faktisk et lite, men effektivt grep integrert, og ga et klart bedre grep rundt kameraet. Lekker var den også, spesielt i Cognac-farget skinn.

Med det minste objektivet er kameraet veldig diskret og går fint ned i en litt romslig jakkelomme. Eller inn i det allerede nevnte skinnetuiet.

Her er en sammenligning mellom OM-D og X-E1, og en til:

Og enda en:

Men det kanskje mest interessante med X-serien til Fujifilm, er at de satser hardt på ny optikk til kameraene, og under vårt møte med japanske ingeniører og designere fra Fujifilm, var de helt åpne på at lanseringstakten på ny optikk, skal være høy. Og de viste oss prototyper på kommende objektiver, sammen med de allerede eksisterende.

Klikk på bildet for å se en større utgave:

Øverst fra venstre mot høyre: 35mm f1,4, 18-55mm f2,8-4,0, 50mm f1,4, 55-200mm f,3,5-4,8, 18mm f2,0, 23mm f1,4, 27mm f2,8, 10-24mm f4,0, 18-55mm f2,8-4,0, og 14mm f2,8.

De viste prototypene skal alle lanseres i 2013, og passer X-E1 og X-Pro1, som neppe blir de eneste modellene i X-serien veldig lenge.

Siden kamera og mange av objektivene ikke hadde helt ferdig internprogramvare, er det vanskelig å uttale seg med sikkerhet om autofokushastighet, og presisjon. Med 18-55mm f2,8-4,0, var fokusen kjapp, men ikke helt i OM-D hastighet, hvor kjapp skal vi naturligvis komme tilbake til, i testen av X-E1. Som vi har på trykk om ikke alt for mange uker.

Prisene på X-E1 blir 7,499 kr for kamerahuset, 10.499 kr med den nye 18-55mm zoomen, som kjøpt separat, vil koste 5.699 kr.

X-E1 fakta:

• 16.3 megapiksler APS-C X-Trans CMOS bildebrikke
• EXR Processor Pro bildeprosessor
• FUJIFILM X mount (Til Fujinon XF optikk)
• Høyoppløst 2.36 Mp OLED-søker
• 2.8-tommers (460K punkter) LCD-skjerm
• Integrert blits og TTL blitssko
• ISO 200 –6400,, utvidbar til 100, 12800, 25600 ISO
• 0.05s utløserforsinkelse
• Q-knapp for primærinnstillinger på skjerm
• Integret råfilkonverter
• Filmsimulering: Velvia, Astia, Provia, monokrom, Sepia, PRO Neg Std og PRO Neg Hi
• Multieksponering og panoramabilder
• Auto Bracketing  (AE/ISO/DR og FS)
• Full 1080/24fps HD-video
• Inngang for mikrofon og kabelutløser
• CIrka 350 eksponeringer per lading

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.