Fujifilm X100V tar et stort steg mot bedre bilder

Kompaktkameraer selger dårlig. Men det finnes noen lyspunkter. Fujifilms X100-serie er ett av dem, og det er mange grunner til kameraet med retrodesignets vedvarende popularitet.

Den første utgaven med en 23mm f2 (tilsv. 35mm) og en 12 Mp bildebrikke kom for 10 år siden, og ble en umiddelbar suksess. Siden har kameraet blitt oppdatert tre ganger, X100S med 16 Mp X-Trans bildebrikke debuterte i 2010, X100T som kom i 2015 og X100F med en 24 Mp X-Trans bildebrikke, så dagens lys i 2017.

Kameraet ble omfavnet av alle slags fotografer. Gatefotografer, reisefotografer, fotojournalister, foreldre, amatører, entusiaster og proffer. Som alle digget det enkle og oversiktlige designet, den meget fine bildekvaliteten hvor særlig fargegjengivelsen ble trukket frem, og den praktiske hybridsøkeren.

Ny bildebrikke i X100V som også er værtettet

Det er ikke lett å skille de fire kameraene fra hverandre. De har alle sammen en hybrid søker, analoge kontroller plassert på samme sted, og objektivet har fulgt serien helt siden 2010. Det fantes en kort stund en litt enklere utgave kalt X70, med en 28mm f2.8 – uten hybridsøkeren, og med to brennviddekonvertere kunne man endre brennvidden til enten 50 eller 28mm.

De passer også på den femte utgaven kalt X100V. Som har fått en helt ny 23mm f2 med ny linsekonstruksjon og to asfæriske elementer, som skal gi bedre detaljskarphet helt ut i hjørnene. Kameraet har den samme digitale brennviddekonverteren som forgjengeren, som gir 50 og 70mm brennvidder, men har fått en ny 26 Mp X-Trans 4 bildebrikke, ny prosessor, bedre hybridsøker, værtetting, 4K-video og vippbar pekeskjerm.

Litt fakta om X100V:

• Samme 26 Mp X-Trans bildebrikke som X-Pro3
• Nytt 23/2 objektiv med to asf. linser
• Integrert firetrinns ND-filter
• Værtettet sammen med adapter og filter
• Kompatibel med 28, 50mm brennviddekonvertere
• Elektronisk konverter til 50 og 70mm
• Vippbar 1,62 Mp pekeskjerm
• Ny 3,69 Mp OLED hybridsøker
• 4K/30p video med 8-bit F-Log, 4:2:2 10-bit eksternt
• Eterna filmsimulering
• 2.5 mm mik-inngang og hodetelefoner via USB-adapter

26 Mp X-Trans APS-C bildebrikke

Bildebrikken kjenner vi fra Fujifilm X-T3 og X-Pro3, så det er ingen grunn til å betvile bildekvaliteten fra bildebrikken.

Søkeren har fått et nytt OLED-panel med langt høyere oppløsning, og man kan fremdeles veksle mellom OLED- og optisk søker med en bryter foran på kameraet.

Vippbar pekeskjerm

Fujifilm har klart å få den vippbare pekeskjermen til å ligge flatt mot baksiden, ofte stikker slike skjermer ut fra kameraet, men ikke her.

Fireveisknappene på X100F er fjernet på X100V, som har styrepinne for valg av de flyttbare fokuspunktene, og ringen for ISO-innstilling har fått en nyttig oppgradering: På X100F må man løfte ringen, holde og vri for å endre ISO-verdi. En litt plundrete løsning som Fuji har fikset på X100V ved at ringen står av seg selv, slik at det blir enklere å vri til ønsket innstilling.

Siden kameraet har hentet så mye av teknikken fra X-kameraene, har det også 425 valgbare fokuspunkter som skal ha mye bedre følgefokus og raskere respons. Autofokusen har den samme øye- og ansiktsøkende fokusen som vi kjenner fra X-Pro3.

Filmsimuleringer

Kameraet bruker det samme batteriet som forgjengeren (NP-W126S), og batteritiden er oppgitt til 350 og 420 bilder, avh. av om man bruker søker eller skjerm, og man kan lade batteriet i kameraet med USB. Det finnes bare én kortplass her, for SD-kort med UHS-I.

X100V har vokst noen millimetere grunnet værtettingen, men er fremdeles et kompakt kamera.

Det er verdt å nevne at kameraet også har Fujis anerkjente filmsimuleringer, Provia, Velvia, Astia, Classic Chrome og Acros som vi kjenner fra andre Fuji-kameraer, men det har også fått Classic Neg som skaper effekten av et tradisjonelt fargenegativ.

Fujifilm X100V blir tilgjengelig i mars 2020, i sort eller sølvgrått, priset til 14999 kr, og vi kommer tilbake med mer om kameraet i en test.

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.