Fujifilm GFX100RF intervju

Under Fujifilm Summit 2025, i Praha, satt vi oss ned med Taiji Yoneda, som er Fujifilms produktplanlegger –  også bare kalt TJ, for en diskusjon om GFX-serien. Men også X-Pro-serien. Som ikke er død. Yoneda-san utelukker heller ikke andre nye modeller, og forteller at mellomformat byr på spesielle utfordringer.

L&B: -Gratulerer med den nye babyen, det har vært morsomt å bli kjent med den. Den er som en X100VI på steroider, og jeg liker spesielt hjulet for bildeformatene. Skikkelig smart.

TJ: -Ja det definerer på en måte produktet.

L&B: -Ja visst, det er et unikt produkt. Det er ingen andre som gjør det. Ikke ennå, hvert fall. Det gjør kameraet mer…

TJ: -Anvendelig?

L&B: -Ja. Nettopp. Det kunne ‘bare’ vært en stor X100VI bare med mellomformat, men er så mye mye mer. Men hvordan passer GFX100RF inn i rekken av GFX-modeller, i lys av for eksempel GFX50R som er utgått, og hvem ser Fujifilm på som den typiske kunden for et kamera som dette?

TJ: – Vi har egentlig to typiske kunder, ikke sant? Den ene er dagens GFX-brukere, de som i hovedsak skyter landskap og portretter, og som liker bildekvaliteten fra 102 megapiksler. De er i målgruppen vår, men utfordringen for oss var å lage de egenskapene så kompakt som mulig, som et rammesøkerkamera. Som også egner seg til gatefotografering og dokumentarfoto, men også knipsing av alt mulig. Det er i hovedsak målgruppen for dette kameraet.

L&B: -Kan GFX100RF på en måte skape en bro mellom X-seriens brukere og GFX-serien? Eller ser dere på det som et kamera med GFX DNA, men ikke et som nødvendigvis kannibaliserer markedet for GFX, men utvider det?

TJ: -Faktisk ser vi ikke på det som kannibalisering, vi tenker ikke på det som en bro mellom X og GFX, men et kamera som kan hente kunder fra andre merker. Så med GFX har vi to ting: Det ene er jakten på bildekvaliteten, ikke sant? Vår utfordring siden GFX100, har vært å forbedre bildekvaliteten, og med GFX100S i 2021 klarte vi nå flere med et mindre og rimeligere kamera. Men så så vi også at bildekvaliteten var strålende og kamerat hendig og kompakt, men ganske tregt ikke sant? Da begynte vi å tenke på en GFX100 II, som har en raskere sensor. 

-Men siden det var flaggskipet, behøvde vi et rimeligere kamera med samme bildekvalitet, og det ble GFX100S II. Og da begynte kundene å si at de ikke ville bytte til noe annet system, og da ga det mening å lage et GFX med fast optikk. Slik kunne vi både tilfredsstille etablerte kundene, og nå nye nye kunder som hadde andre kamerasystemer. Så målet var å få flere brukere av mellomformat, fra andre merker, ikke fra X-serien.

L&B: -GFX-systemet er sju år i år, og hvor viktig har det vært sammenlignet med det eldre X-systemet? Hva slags fordeling har de i markedet seg i mellom?

TJ: -Vi kan ikke gå ut med eksakte tall. I starten var GFX virkelig lite, men nå er salgsvolumet mye høyere og vi ser at GFX-serien blir stadig større.

L&B: -Hvilket av de to systemene – X og GFX – har det største potensialet for vekst?

TJ: – Begge faktisk. Siden X har eksistert så lenge er det mer populært. Men GFX har et større potensiale , selv om X alltid vil være størst markedsmessig sett.

Store utfordringer med hastighet

L&B: -Hva er den største tekniske utfordringen med å utvikle et mellomformatkamera som de i GFX-systemet? Hvor vanskelig er det å lage et GFX med stablet bildebrikke – stacked – redusert rolling shutter? Fordi det er jo en utfordring med 102 Mp fordelt på 44 x 33 mm. Og, hvor vanskelig vil du si det er å implementere ekstremt god fokussporing med høyere skuddtakt med så stor bildeflate?

TJ: -Ja, som du ser, avhenger det i stor grad av den større sensorflaten og flere piksler. Avlesningen fra en så stor flate tar lengre tid sammenlignet med et X-kamera, så det er alltid litt av en hodepine å få til. Fysisk sett setter sensorflaten begrensninger på lesehastigheten, og vi vil aldri oppnå samme hastighet som på et X-kamera, men vi arbeider hele tiden med å redusere forskjellen.

VI laget GFX med ansiktsgjenkjenning, som det første mellomformatkameraet, så vi tar fordringene steg for steg.

L&B: -Gir det mening å fortsetter å utvikle objektiver som passer både på X- og GFX-systemet, som Fujinon GFX 500mm?

TJ: -Ja visst, vi håper at vi kan lage flere slike, det er i alle fall fornuftig fra vårt ståsted, men det må også være fornuftig sett fra kundens ståsted. Hvis det er et behov for objektiver med samme egenskaper, kan det være fornuftig å lage samme objektiv med begge fatninger. Men generelt er den optiske konstruksjonen forskjellig på X og GFX, men på lange brennvidder, kan det gi mening. 

Om X-Pro-serien

L&B: -La oss forlate GFX litt, for mange lurer på om Fujifilm har lagt ned X-pro-segmentet, siden X-Pro3 har vært ute av produksjon i lang tid. Er Pro-serien død, eller bare hviler den i påvente av en ny modell?

TJ: -Altså, jeg kan ikke si noe om kommende modeller, men vi vet at mange X-fans ønsker seg en ny X-Pro. Det vet vi, så vi ser på alle muligheter for å tilfredstille de brukerne.

L&B: -En av de funksjonene som mangler i Pro-modellene, er innebygget bildestabilisering – IBIS. Og det er ingen av objektivene med fast brennvidde som har optisk stabilisering. Vil det være en naturlig oppgradering for en kommende Pro-modell.

TJ: -Alle kameraer kan trenge IBIS, men vi må tenke på hvem som er målgruppen og om det gir mening med IBIS når man vurderer kostnaden, specs osv. Vi har allerede implementert IBIS i X100VI uten å kompromisse for mye med størrelsen, så jeg tror det er potensiale for IBIS i kommende X-Pro-modeller.

L&B: -Til slutt, sett i lys av den massive suksessen for X100-serien – og dette har vært diskutert i diverse fora ganske lenge, vil det gi mening å lage en etterfølger til X70, en mindre, billigere og mer kompakt versjon av X100? En slags X80 eller X90, med en annen brennvidde, for eksempel 28mm?

TJ: -Altså, vi kan ikke kommentere fremtiden. Men ja, vi har noen tanker om forventningene til et etterkommer av X70, så det er en av kandidatene for fremtiden.