Basert på romanen Oil av Upton Sinclaire følger vi livet og levnet til oljepioneren Daniel Plainview (Day-Lewis) på slutten av 1800-/begynnelsen av 1900-tallet, helt fra han som lutfattig sølvskjerper endelig finner sølv, som blir startkapitalen til oljeeventyret, til han som bitter, forfyllet, steinrik gammel gubbe frastøter alt og alle rundt seg.
Plainview selger seg inn på know how, løfte om gode tider og floskler om at han er en familiemann, derav har han alltid med seg guttungen (adoptert) i møter. Han bygger seg raskt opp som oljemillionær, og karrieren tar virkelig av når han kommer over urørt oljeland i California. Her kommer han på kant med lokalbefolkningen, og ikke minst med den irriterende predikantjyplingen Eli Sunday (Paul Dano).
Daniel finnes ikke kristen, men når valget står mellom å omvende seg eller tape et viktig landområde, er han ikke sen om å bekjenne sine synder og motta frelsen i en uforglemmelig scene. Sunday fremstår som inkarnasjonen av Daniels dårlige samvittighet og mangel på moral; forholdet dem imellom driver filmen fremover.
Et av de absolutte høydepunktene er scenen der Daniel får den skinnhellige predikanten til å fornekte Gud mot muligheten til selv å bli rik. De står på hver sin side og blir begge levende metaforer på kampen mellom kirke og kapital, moral og moralsk forfall som har eksistert opp i gjennom historien. Like fullt er de begge, på sin egen måte, kyniske og egoistiske, der de hele tider bedrar verden for å mele sin egen kake. Makt korrumperer.
Vår tids fremste karakterskuespiller, Daniel Day-Lewis, har før portrettert kalde og kyniske personer, bl.a. i Scorseses The Gangs of New York, men her overgår han seg selv. Han fikk meget velfortjent Oscar for beste mannlige skuespiller for sin fantastiske prestasjon, der han går så opp i karakteren at det er skremmende, og med subtil eleganse får frem et hvert trekk ved den komplekse magnaten.
Øynene lyser at hat og målrettethet og kun glimtvis aner vi menneskelige, empatiske trekk. Han snakker akkurat så bredt og overbevisende som man forventer at karakteren skal gjøre, der han tidvis spytter frem ordene. Også Paul Dano og sønnen imponerer, men dette er Day-Lewis’ film.
Filmen skildrer på en fortreffelig måte livet i USA på slutten av 1800-tallet. Tidsskildringen er presis og detaljert.
Anderson elsker lange, dvelende uavbrutte scener med et kamera som ofte står helt i ro. Her er det menneskene som er i sentrum og dialogen driver det hele fremover. Fotoet er et kapittel for seg der fotografen benytter seg av hele det imponerende landskapet som en vesentlig karakter i eposet. Svært stillestående filming der selv hovedpersonene blir oppslukt av det overveldende landskapet.
There Will Be Blood er definitivt ingen enkel opplevelse, den krever mye fra publikum. Både Anderson og Day-Lewis er fullstendig kompromissløse, bl.a. er de første 20 minuttene fullstendig uten dialog og musikken (av Radiohead) er et mildt sagt krevende – men effektiv. Vi kastes inn i historien og får heller aldri forklart noe om bakgrunnen til Plainview, som kan kaste lys over hvorfor han er blitt som han har blitt. There Will Be Blood er en karakterstudie av rang som du ikke vil gå upåvirket fra. Seks bunnsolide stjerner til denne umiddelbare klassikeren!
Lydsporet (DTS HD) er av absolutt ypperste klasse, mens billedkvaliteten til tider er noe blass. Bonusmaterialet inneholder bl.a. en dokumentar om hvor fanmuligheten til selv å bli rik. De står på hver sin side og blir begge levende metaforer på kampen mellom kirke og kapital, moral og moralsk forfall som har eksistert opp i gjennom historien. Like fullt er de begge, på sin egen måte, kyniske og egoistiske, der de hele tider bedrar verden for å mele sin egen kake.
Makt korrumperer.
Vår tids fremste karakterskuespiller, Daniel Day-Lewis, har før portrettert kalde og kyniske personer, bl.a. i Scorseses The Gangs of New York, men her overgår han seg selv. Han fikk meget velfortjent Oscar for beste mannlige skuespiller for sin fantastiske prestasjon, der han går så opp i karakteren at det er skremmende, og med subtil eleganse får frem et hvert trekk ved den komplekse magnaten.
Øynene lyser at hat og målrettethet og kun glimtvis aner vi menneskelige, empatiske trekk. Han snakker akkurat så bredt og overbevisende som man forventer at karakteren skal gjøre, der han tidvis spytter frem ordene. Også Paul Dano og sønnen imponerer, men dette er Day-Lewis’ film.
Filmen skildrer på en fortreffelig måte livet i USA på slutten av 1800-tallet. Tidsskildringen er presis og detaljert.
Anderson elsker lange, dvelende uavbrutte scener med et kamera som ofte står helt i ro. Her er det menneskene som er i sentrum og dialogen driver det hele fremover. Fotoet er et kapittel for seg der fotografen benytter seg av hele det imponerende landskapet som en vesentlig karakter i eposet. Svært stillestående filming der selv hovedpersonene blir oppslukt av det overveldende landskapet.
There Will Be Blood er definitivt ingen enkel opplevelse, den krever mye fra publikum. Både Anderson og Day-Lewis er fullstendig kompromissløse, bl.a. er de første 20 minuttene fullstendig uten dialog og musikken (av Radiohead) er et mildt sagt krevende – men effektiv.
Vi kastes inn i historien og får heller aldri forklart noe om bakgrunnen til Plainview, som kan kaste lys over hvorfor han er blitt som han har blitt. There Will Be Blood er en karakterstudie av rang som du ikke vil gå upåvirket fra. Seks bunnsolide stjerner til denne umiddelbare klassikeren!
Lydsporet (DTS HD) er av absolutt ypperste klasse, mens billedkvaliteten til tider er noe blass. Bonusmaterialet inneholder bl.a. en dokumentar om hvor fantastisk detaljert, ned til minste detalj, de har gjenskapt 1800-tallet og oljegründerne, noen interessante utelatte scener og en teaser.
Tor Aavatsmark
Release: 13. august
Regi: Paul T. Anderson
Med: Daniel Day-Lewis, Paul Dano, Kevin J. O’Connor og Ciarán Hinds
Land: USA År: 2007 Tid: 2:38 t.
Film:
Ekstra:
Lyd:
Bilde:
