Planet Earth er BBCs flaggskipserie innen naturdokumentarer. Det er her man legger inn de aller største ressursene, for å fange dyrene i sitt naturlige habitat. Man tar i bruk nye metoder og nye teknologier, for å bevitne dyrenes atferd – ofte for aller første gang.
Det er derfor kanskje ikke så merkelig at sesong 3 av verdens mest spektakulære naturserie blir utgitt i 4K med Dolby Vision HDR. Og i Planet Earth III loves vi ikke bare spektakulære scener, men også at man avslører dyreatferd som ikke engang forskerne visste om. Eller i beste fall hadde en vag teori om.
Planet Earth III er helt garantert å bli en spektakulær produksjon, og når selveste Sir David Attenborough nok engang låner sin stemme til dokumentaren, er det nødt til å bli bra.
Den menneskelige påvirkningen
Forskjellen denne gangen er at det ikke er en eneste avkrok i hele verden, som ikke på en eller annen måte har blitt påvirket av menneskene. Hvordan deres utfordringer blir stadig flere, og de som tilpasser seg overlever – andre ikke.
Sesongen tok lengre tid enn planlagt, på grunn av logistiske utfordringer i forbindelse med korona-pandemien.
Lyd & Bilde intervjuer skaperne
Lyd & Bilde fikk for litt siden intervjue noen av skaperne. Nærmere bestemt de som var ansvarlige for episodene som handler om vann: Coasts (1), Ocean (2) og Freshwater (4). Vi befinner oss altså i biosfæren, med regissør Nick Easton og researcher Charlotte Bostock.
Hva var de største utfordringene med denne sesongen?
Nick: – Det største problemet med så mye reising som skal til i denne serien, var alle covid-restriksjonene, som gjorde at vi ikke fikk reist med så store grupper som vi egentlig trengte for å lage serien. Vi har derfor brukt lokale kamerafolk, noen av dem hadde kun filmet med iPhone. Så det handler dermed ikke bare om å fange de flyktige øyeblikkene, men også om å få den tekniske kvaliteten best mulig.
Hva er nytt av teknologiske gjennombrudd fra tidligere sesonger?
Nick: – Vi tøyer jo hele tiden grensene for hva som er mulig. I Oceans-episoden (2) filmet man en utrolig scene av en blekksprut på havdypet. Dette gjorde vi med en undervannsdrone, som var fjernstyrt fra soverommet, 5 kilometer lenger opp! Dette er vanskeligere enn å filme en hendelse på bakken fra verdensrommet, og krevde enormt presisjonsarbeid!
Nye metoder
Man har også filmet hvaler, med metoder som ingen har brukt før. Man brukte først et halvt år på å snakke om det i det hele tatt var mulig, og med forskere på om det var etisk riktig. Deretter var det åtte måneder med forberedelser.
Nick: – Vi ville filme hvalenes habitat fra deres eget perspektiv. Da måtte kameraer festes til hvalene. Her måtte vi være kreative, for vi ville jo ikke at hvalene skulle stikke av kameraene våre. Vi trengte jo tilgang på opptakene etterpå. Så vi pakket de små kameraene inn i små rør i plast av maisstivelse. Disse oppløser seg etter hvert, slik at kameraet etter hvert faller av hvalen, og stiger til overflaten, hvor crewet kan plukke dem opp. Slikt var ikke funnet opp, det var oppfinnelser som måtte gjøres av produksjonsteamet.
Bruker dere bare high-end og proprietær teknologi, eller er det konsumentprodukter også i bruk?
Nick: – Vi bruker det som skaffer oss en ny vinkel på opptaket. Det innebærer også konsumentteknologi, som heldigvis har blitt veldig god i det siste. Vi skulle for eksempel filme krokodiller i Sri Lanka. Vi visste vi skulle bruke drone, men visste ikke hvordan dyrene ville reagere. Ofte trenger de lang tid på å tilvenne seg menneskelig plasserte objekter, før de oppfører seg normalt igjen. De store krokodillene i Sri Lanka kan ligge timevis i vannet og vente på en hjort som kommer for å drikke. Øyeblikket vi venter på vil vare i bare noen sekunder. Hvordan fanger man et 2-5 sekunders vindu innen 14 timer, med en drone som bare har noen minutters flytid? Løsninger er å bruke flere droner om hverandre, og vi brukte en lettvektermodell med den beste batteritiden. Nærmere bestemt DJI Mavic 3, som gir oss rundt 14 minutters opptak om gangen, og ga oss en sjette sans om hvordan krokodillen oppførte seg.
Er det vanskelig å holde alle menneskene ute av bildet, når dere skal fange et spesielt øyeblikk?
Nick: – Om det er! I det nevnte hvalopptaket hvor hvalene var utstyrt med kameraer, er hvalene så nysgjerrige på menneskene, at hvalene blir kameraførerne og menneskene objektene. Hvalene ble ikke plaget av å ha kameraer på seg, og de ville slettes ikke la menneskene være i fred. Så det ble en stor utfordring å ikke få båten i utsnittet.
Kommer dere noen ganger i forkant av forskningen?
Charlotte: – Ja! Vi blir ofte blant de fremste ekspertene på dyrene, fordi vi er sammen med dem så lenge om gangen, og gjør ny forskning på vegne av vitenskapen. Som da vi dra til Lake Malawi for å filme en utrolig fisk som forfalsker sin egen død, for så å gjøre bakholdsangrep på byttet. Til nå har det bare vært en teori, for det hadde aldri vært fotografert eller filmet. Vi fanget det hele i 800 bilder per sekund, der fisken tok de små fiskene. En pensjonert forsker som hadde forsket på denne fisken i hele sin karriere, hadde aldri sett det øyeblikket før. Gjennom våre opptak så man at fisken stoppet aktiviteten i gjellene i øyeblikket før, og holdt pusten. Nå vil forskeren tilbake i felten og studere videre på hvordan fisken holder pusten. Vi får på denne måten gitt tilbake til folkene som gir sine historier til oss.
Hvithaien er med
Nick: – De mest spennende historiene er det de rare dyrene som lager. Men vi har selvsagt fortsatt blockbuster-øyeblikkene. Med en hvithai som jakter seler. Men denne gangen skjer en spennende vri. Man ser hvordan haien angriper og angriper, inntil selene til slutt bestemmer seg for å samarbeide, og jage haien tilbake! Haien måtte til slutt rømme med halen mellom beina.
Hvithaien viser seg også å være en fisk som kommer tilbake til samme sted år etter år.
Nick: – Folk har sett tolv slike haier om gangen på dette stedet. Med vårt fotoopptak, som tok oss fire år å fange, kan man se hvordan haien kommer tilbake år etter år. Men også hvordan de migrerer fra noen områder til andre, på grunn av klimaendringene. Så vi hjelper faktisk forskningen videre.
Andre mennesker er farligst
Nick og Charlotte understreker at det ikke er de farlige dyrene som gjør crewet mest redd. Det er menneskene.
Charlotte: – Elefantene var et problem. Vi ville dokumentere konflikten mellom elefantene og de som prøver å drive gårdsdrift. Da måtte vi gå til fots midt på natten. Når man vet det er en elefant der, og alt du har er et lite termisk kamerasikte, kan det være skummelt. Vi tøyer grensene for å få historiene som ikke har vært filmet før. Jeg tror ikke folk har gjort dette før med et varmekamera.
Nick: – 90 prosent av tiden er dyrene mer redde for oss. De største risikoøyeblikkene er å jobbe med folk som ikke er på dyrenes side. Som da vi var på et dyremarked, det er mye farligere.
Menneskets påvirkning
Kan man se hvordan menneskets påvirkning har endret naturen fra første til siste sesong?
Charlotte: – 100 prosent. Den første sesongen ga oss det siste av helt vill natur. I den tredje kan vi ikke unngå menneskets påvirkning. Selv helt på dypet av havet. Krabber som bor på fiskenett på bunnen av havet, for eksempel. Som også er feller for havskillpadder.
Nick: – Vi har også filmet på planetens mest avsidesliggende steder, som også er påvirket. På et stort skilpaddehabitat på Raine Island øker vannstanden, om tretti år er alt borte. 90 prosent av alle grønne havskilpadder i verden hekker på Raine Island om sommeren, men 90 prosent av dem igjen er jenter. Det blir nemlig flere jenter når temperaturen øker, og uten balanse i kjønnene vil populasjonen krasje.
Nick: – Så har vi flamingoer. Hvis de slås ut av redet, dør de. Og det skjer oftere etter hvert som man får mer og sterkere uvær. Etter vi filmet flamingoensekvensen i Mexico, har flamingoene rømt fra stedet. Men det er et begrenset antall steder igjen i verden som kan brødfø en slik populasjon.
En historie om dyr og menneskene
Til syvende og sist er dette altså en sesong hvor man går ekstra langt for å gi oss enda mer spektakulære øyeblikk enn før, men hele tiden med bakteppe av menneskets påvirkning, som gir dyrene enda større utfordringer enn de allerede har i deres spis-eller-bli-spist-habitat. Hovedbudskapet denne gangen er menneskets påvirkning av naturen. Våre avtrykk er nå over hele planeten, og klimaendringene gjør at dyrene må tilpasse seg. Noe slettes ikke alle klarer.
Det er likevel mange grunner til å være håpefulle. Her feirer man planeten, men fremhever også utfordringene.
– Noen øyeblikk er direkte rørende. Som der en elefant er skutt gjennom øret, og en anti-krypskytter sitter ved dens side og trøster den. Det føles som elefanten har tilgitt menneskeheten.
Planet Earth III – tilgjengelighet
Første episode av Planet Earth III hadde premiere i Storbritannia den 22. oktober, og vises på BBC One og BBC iPlayer. BBC Nordic og BBC Nordic+ viser serien fra 12. november.
Sesongen slippes i sin helhet på Full HD Blu-ray den 11. desember og på 4K Ultra HD Blu-ray den 8. januar.
Mer info: bbcnordic.com
