Forrige mandag gikk den 96. Oscar-utdelingen av stabelen i Hollywood, LA; og eksakt som ventet stakk Oppenheimer av med brorparten av de gjeveste prisene.
Christoper Nolans episke drama om atombombens far var suveren forhåndsfavoritt, og har da også sopt med seg det meste som er av internasjonale filmpriser innen Oscar-utdelingen. Hele 13 nominasjoner hadde Academy of Motion Picture Arts and Sciences tildelt filmen, og ved teppefall kunne Nolan & Co ta med seg imponerende 11 Oscar-priser hjem.
Herunder inkludert den aller gjeveste, for Årets beste film, samt beste regissør, beste mannlige hovedrolle (Cillian Murphy) og beste mannlige birolle (Robert Downey Jr.).
Fjorårets store kino-snakkis var billettkampen mellom to gigantiske, dog vidt forskjellige, amerikanske blockbustere. Det gikk så langt at fenomenet fikk et eget navn: «Barbenheimer».
Det var, til slutt, Barbie som stakk av med den største potten kinopublikummere, men når det kom til filmpriser, og -nominasjoner, så regjerte Oppenheimer.
«How can I save my little boy, From Oppenheimer’s deadly toy?» sang Sting i sangen «Russians» (1985), på sitt første soloalbum – en tekst som for øvrig inspirerte James Cameron til å skape karakteren John Connor i Terminator 2.
Det går ikke an å skille masseødeleggelsesvåpen som atom- og hydrogenbomber fra dystopiske scenarier som verdens undergang, atomvinter og frykten for at hele menneskeheten skal dø ut. Det gjør så absolutt heller ikke Christopher Nolan (The Dark Knight Rises, Inception, Interstellar, Tenet) i sin praktfulle film om mannen som ledet Manhattan-prosjektet og skapte de første atombombene: Robert Oppenheimer. Portrettert av en Cillian Murphy som aldri har vært bedre enn her.
Helt fra starten av fysikkarrieren var det klart for alle rundt ham at Oppenheimer var en briljant vitenskapsmann. Selv Einstein og Niels Bohr (Kenneth Branagh) beundret ham.
Han ble tilbudt lederstillinger ved flere fakulteter, men valgte å reise til Europa for å studere den nye kvantemekanikken, som amerikanske fysikere på den tiden hadde liten interesse for. Han tok den med seg tilbake til USA, der den gradvis vant terreng, blant annet takket være Oppenheimers inspirerende universitetskurs i emnet.
Til tross for sine venstreorienterte tendenser anså alle Oppenheimer som det opplagte valget til toppjobben i Manhattan-prosjektet, og ettertiden har stort sett ikke hatt noen grunn til å være uenig i dette valget. Men det som er klart for ettertiden, var ikke klart i en tid da kommunistfrykt og McCarthyisme var på fremmarsj, og det er faktisk disse betente politiske omstendighetene som Nolans storfilm, noe overraskende, først og fremst handler om.
Hvis du tror at denne filmen handler mest om selve Manhattan-prosjektet, og den vitenskapelige historien om atombombens tilblivelse, må du tro om igjen. Det er en film som ambisiøst tar mål av seg til å gi en fullstendig biografisk fremstilling av Oppenheimer som person og hva hans tro og moral egentlig var – noe historikere lenge har diskutert – samt hvordan hans samtid og samtidige påvirket hans offentlige rykte og ettermæle. Filmen er opptatt av spørsmålet: Hva var den moralske integriteten, og karakteren, til mannen som skapte atombomben?
I tillegg til Murphy i hovedrollen, ser vi Robert Downey Jr., Emily Blunt, Florence Pugh, Kenneth Branagh og Matt Damon i ledende roller. Manuset er, selvsagt, ført i pennen av Nolan selv.
Oppenheimer omsatte for nesten $ 1 milliard (ca. 11 milliarder kroner), og gjorde kompleks fysikk, og tung historie til allemannseie.
Nå kan du endelig se storfilmen hjemme i din egen stue, som har strømmepremiere på SkyShowtime i dag, den 21. mars.
