En Disneyklassiker – til glede for nye lesere!

Når julehøytiden er vel overstått sliter de fleste av oss med å bli kvitt de ekstra kiloene etter for mye ribbefett, fenalår, rødvinspølse, juleøl med mer, og barna har knapt nok kommet seg over det posttraumatiske stressyndromet som uunngåelig følger etter nok en julaften med usannsynlig overflod av gaver – hva er det da som sitter igjen som et av de beste minnene? For mange vil svaret være (bortsett fra den rosa hjemmestrikkede trusen fra tante Borghild) en av våre kjæreste og morsomste juletradisjoner: Donald Duck og vennene hans. Denne juletradisjonen har over flere tiår gledet oss skandinaver.

For mange barn er dette første møte med Walt Disneys fantastiske, fantasirike og magiske verden – ”alle” husker sekvensen der Peter Pan flyr over et mørklagt London, Bambi som vakler på isen, hvordan dvergene danser sammen med Snøhvit og ikke minst hvor vakkert det er når det hele avsluttes av Jiminy Crickets sarte røst til When You Wish Upon a Star – og julestemningen endelig kommer sigende.

Det hele begynte i allerede i 1937, med lanseringen av verdens første helaftens tegnefilm: Snow White and the Seven Dwarfs – filmen som av kritikerne (før premieren) ble kalt for Disneys dårskap, og nådde i fjor en foreløbig avslutning med filmen Frozen.

Hva er det så som har preget perioden fra 1937-2013, med hele 52 offisielle helaftensfilmer fra Disneykonsernet? Bli med Lyd & Bilde på et dypdykk ned i en av filmhistoriens mest kjente, kjære og innbringende ”føljetonger”, filmer som sammen går under hedersbetegnelsen en Disneyklassiker.

Gullalderen
Det begynte med en ærgjerrig pionér fra Kansas ved navn Walter Elias Disney (1901-1966). Etter at han hadde produsert verdens første tegnefilm med lyd (Steamboat Willie, 1928, hvor han for øvrig selv er stemmen til Mickey) og verdens første tegnefilm i farger (Flower and Trees, 1932) følte han at verden var moden for verdens første helaftens tegnefilm; så, i 1933 satte Disney i gang arbeidet med Snow White and the Sevene Dwarfs.

Svært få utenfor Disneykonsernet delte hans overbevisning. Korte tegnefilmer («cartoons») hadde allerede i mange år vært et viktig innslag på kinoene, men da kun som forfilm – hvem ville være villige til å betale egen billett for en tegnefilm?! Som så ofte tilfellet er med visjonære personer, viser det seg at de er forut for sin tid. Snow White and the Seven Dwarfs ble hyllet av de fleste kritikerne og ble en umiddelbar suksess på kino. I dag er filmen anerkjent som en visjonær milepæl innen filmhistorien, og den har hatt utallige relanseringer.

Snow White… (basert på et eventyr av brødrene Grimm) ble starten på Disneyklassikernes første gullalder. Nå fulgte filmperlene som markjordbær på et strå: Pinocchio, Fantasia, Dumbo, Bambi. Disneyfilmene ble kjennetegnet av gode historier, som oftest det gode mot det onde, ekstremt detaljrike (se på gatebildene i Pinocchio!) og naturtro (det er ingen som tegner trevirke så levende) tegninger, fengende sanger (dette var før Phil Collins tid!) og banebrytende nye teknikker. Alle elementer som gjør at en Disneyfilm fra 1930-tallet selv i dag står seg godt i konkurransen fra moderne tegnefilmer.

En interessant kjensgjerning er at det som oftest er skurkene som er de mest fascinerende karakterene, heltene er som oftest endimensjonale og hule. Alle husker vel heksen fra Snow White…, stemoren i Cinderella, kaptein Krok, Maleficent i Sleeping Beauty, Cruella De Vil (devil!), Medusa fra The Rescuers, Ursula fra The Little Mermaid, Jafar fra Aladdin, heksen fra Tangled og den verste av dem alle, Chernabog fra Fantasia. Fantasia floppet på kino, og blant mange kritikere, men er i ettertidens lys skattet som en av de aller største.

Episodefilmperioden
På 1940-tallet ble det sluppet hele 10 Disneyklassikere. Men, til tross for godord fra kritikerkorpset og gode besøkstall var produksjonen av helaftens tegnefilmer for dyr i forhold til inntektene. Walt Disney så seg om etter andre inntektsmuligheter og billigere produksjoner. Den amerikanske regjeringen tilbød støtte til flere (oppbyggelige) filmer om Sør-Amerika. Resultatet ble flere kortfilmer som ble satt sammen til to langfilmer, Saludos Amigos (1943) og The Three Caballeros (1945).

Utbruddet av andre verdenskrig bidro ytterligere til å bremse opp langfilmproduksjon. Den amerikanske hæren valgte ut Disney til å produsere patriotiske propagandafilmer (noe han villig gjorde!), blant annet Victory Through Air Power (1943) og en kortfilm der Donald latterliggjør Hitler i Der Führer’s Face (1942).

Det som ble sluppet av langfilmer i perioden 1943-’49 var 6 stk. episodefilmer, der historiene er forsøkt limt sammen med en noe søkt rød tråd. Det ble også eksperimenterte med levende mennesker i samspill med de tegnede karakterene. Filmene er av varierende kvalitet og har en billig produksjon; men er slettes ikke uten gullkorn som blant annet The Whale Who Wanted to Sing at the Met fra Fantasia-etterligningen Make Mine Music (1946), og Pablo fra The Three Caballeros. Stort sett er disse ukjent i Skandinavia, med et lite unntak for Fun and Fancy Free (1947) med Mickey and the Beanstalk som ble sluppet på DVD i 2003.

Comebacket
Revitaliseringen kom i 1950 med Cinderella. På denne tiden var konsernets økonomi så nedkjørt og kostnadene forbundet med produksjonen av Cinderella så store at filmen ble en ”make-it-or-break-it” film. Kritikerne var samstemt i sin begeistring og skrev ”Disney’s back!” Cinderella ble en formidabel suksess og var startskuddet for en armada av klassikere som kom tett, 10 filmer på 23 år. Disney var tilbake med det de gjorde best, gjenfortellinger av klassiske eventyr som passer for hele familien, med en porsjon sang, litt romantikk, moralsk oppbyggelig, litt action samt noen morsomme bifigurer.

De kom riktignok ikke like ofte som i ”gamle dager”, men med en desto høyere kvalitet enn siste halvdel av 1940-tallet. Fra 1950 til 1973 lanserte Disney 9 filmer som vi alle nikker gjenkjennende til. Av høydepunkter kan vi nevne: Cinderella, Alice in Wonderland, Sleeping Beauty (Walt Disneys personlige favoritt) og The Jungle Book. I The Jungle Book tegnet Disney for første gang karakterene etter stemmene, en tradisjon de har videreført med stor suksess i mange påfølgende filmer. Phil Harris som Baloo kom faktisk tilbake som Thomas O’Malley i The Aristocats og som Little John i Robin Hood. Alle kan se at Scar i The Lion King er Jeremy Irons og at Eva Gabor er Miss Bianca i The Rescuers (1977) og The Rescuers Down Under (1990).

Etter Walt Disneys alt for tidlige bortgang i 1966 stoppet kreativiteten og selve drivkraften (han var kjent som en eklatant inspirator, men også som en tyrann av en sjef) bak tegnefilmproduksjonen opp, og konsernet fokuserte i sterkere grad på TV-produksjoner, samtidig ble tegnfilmsatsningen gradvis trappet ned. Filmene fra 1970-tallet er ikke lenger så påkostet som tidligere. Det er mindre detaljrikdom og historiene er ”enklere”, og det ble kun lansert 4 filmer på ‘70-tallet.

1980-taller brakte med seg en ny eksperimentell periode for Disney, der de var på søken etter en ny kurs. The Fox and The Hound var en mer tradisjonell film som gjorde det svært bra på kino, mens The Black Cauldron stort sett ble laget av nykommere som ville tilpasse mediet til tiden og dermed ”spritet” filmen opp for et mer voksent adventure-vant publikum. Cauldron ble tidenes flopp for Disney, anklaget for å være alt for skremmende for barn og raskt trukket tilbake fra markedet. Filmen ble aldri relansert på kino (noe som er fast takst) og var helt utilgjengelig før den i all stillhet ble sluppet på DVD i 2000. The Great Mouse Detective gjorde det bra på kino, mens Oliver & Company var den første filmen der dataanimasjon var tilsted i stor grad, like fullt en middelmådig film.

Det store comebacket
Konsernets tegnefilmproduksjon var i årevis nedprioritert – inntil det kom en liten dansk havfrue og banket på Disneys dør. Rettighetene til Den lille havfruen av H.C. Andersen hadde Disney sittet på i årevis, men aldri realisert, før Ron Clements og John Musker kom på banen og gav startskuddet for Disneys mest økonomisk innbringende periode noensinne, med kommersielle suksesser på rekke og rad; og endelig klarte Disney å vinne det voksne publikummet tilbake til sine helaftens tegnefilmer. Clemets/Musker stod også bak The Great Mouse Detective og laget senere supersuksessen Aladdin, Treasure Planet og nå sist The Princess and the Frog (2009). Comebacket ble kronet med Beauty and the Beast i 1991 som er tidenes eneste tegnefilm hedret med en Oscar-nominasjon for «Årest beste film».

Med The Little Mermaid ble det igjen tradisjon med årlig slipp av en Disneyklassiker. I 1994 kom The Lion King, en film som fortsatt rager på toppen av kommersielle suksesser (enn så lenge), ikke minst med det verdensomspennende rekordsalget av DVD- og BD-er, og godt hjulpet av kinorelanseringen på 3D (2013).

Som jo dessverre er tilfellet med alle gullaldere, venter uunngåelig en kunstnerisk og kommersiell nedtur rundt hjørnet. For Disney begynte nedturen i 1997 med Hercules.

Digitalisering, masseproduksjon og søken etter ny retning
På 2000-tallet møtte Disney-konsernet mange utfordringer. De andre store Hollywood-selskapene hadde definitivt lagt merke til hvilken innbringende melkeku tegnefilmproduksjon var, så konkurransen fra blant annet DreamWorks (The Prince of Egypt, Shrek og Kung Fu Panda), Fox (Ice Age) og Pixar (Toy Story) blomstret opp. Dette sammenfalt med den digitale tidsalderen der tradisjonelle håndtegnede filmer ble satt under sterkt press på grunn av lengre produksjonstid og betydelig høyere kostnader.

Til tross for dette ble 2000-tallet det tiåret med flest Disneyklassikere noensinne – hele 11 filmer ble lansert på 10 år! Dog av sterkt varierende kvalitet. Disneys svar på den økende konkurransen var ikke «skomaker, bli ved din lest» og dyrk din egenart og tradisjon, men heller å ta opp konkurransen på konkurrentenes premisser. Dermed lanserte Disney ikke lenger filmer basert på europeiske eventyr, i stedet kom nyskrevne historier med stadig mer actionfokus og en mer «moderne» tegnestil. Eksemplifisert med filmer som The Emperor’s New Groove, Atlantis, Lilo & Stitch, Treasure Planet, Chicken Little og Bolt.

Det høye lanseringstempoet og fokus på kostnadskutt medførte samtidig at divisjonen for håndtegnede filmer ble redusert. Avdelingen i Florida ble lagt ned, og deretter kom sjokkbeskjeden om at Home on the Range (2004) ville bli den siste håndtegnede langfilmen fra Disney – om kvaliteten fremover skulle bli som den, så var det kanskje like greit. Det er fra denne perioden brorparten av dagens storslipp av klassikere på Blu-ray stammer fra.

Men var virkelig eventyrtradisjonen, og den håndtegnede teknikken død? Store inntekter og, igjen, et fokus på å dyrke sin egenart gjorde at stemningen snudde mot slutten av tiåret. I 2009 kom The Princess and the Frog, om Tiana fra New Orleans som drømmer om å åpne sin egen restaurant og finne drømmeprinsen (løselig basert på eventyret ved samme navn). Og, best av alt, Disneys definitivt beste film på 2000-tallet var igjen håndtegnet.

Den digitale Fremtiden
Hovedtyngden nå ligger på enklere, billigere (og dårligere) rett-på-video oppfølgere, samt masseproduksjon til The Disney Channel. Med den digitale revolusjonen, som for alvor begynte med Toy Story i 1995 (Pixar-film distribuert via Disney, et selskap som Disney i 2006 kjøpte opp) ser fremtiden mørk ut for en videreføring av en 77-årig klassisk håndtegnet langfilmtradisjon.

Når det er sagt, så har Disney med Tangled (basert på brødrene Grimm-eventyret Rapunzel) og Frozen (basert på H.C. Andersens eventyr Snødronningen) igjen funnet tilbake til klassisk form med gode historie basert på klassiske eventyr i filmer som både er sjarmerende, flott animert og tilpasset tiden vi lever i. Og, Frozen ligger godt an til å bli den mest innbringende Disney-filmen noensinne.

Per dags dato er det fire Disneyklassikere i produksjon/forproduksjon: Big Hero 6 (2014), Zootopia (2016), Giants (2016) og Moana (2018) – alle fire er 100 % dataanimerte filmer.

Misforstå oss ikke, vi elsker Toy Story og Finding Nemo – skulle bare ønske at det var plass til begge tradisjonene; skogen i Bambi eller trevirket i Gepettos hus kan ikke gjenskapes i samme sjarmerende grad av en datamaskin. Da er det godt å vite at vi (snart) kan sikre oss alle de gamle klassikerne på Blu-ray – løp og kjøp.

I mai 2014 er det kun 12 av de 52 Disneyklassikerne som ikke er tilgjengelig på Blu-ray. Disneyklassikere bør være selve grunnmuren i enhver filmsamling, passende for enhver anledning og for alle i husstanden, skaper de nye og gode barndomsminner for dagens og kommende generasjoner!

Walt Disney’s tegnefilmer:

Nr. Tittel År BD

1. Snow White and the Seven Dwarfs 1937
2. Pinocchio 1940 X
3. Fantasia 1940 X
4. Dumbo 1941 X
5. Bambi 1942 X
6. Saludos Amigos 1942
7. The Three Caballeros 1944
8. Make Mine Music 1946
9. Fun and Fancy Free 1947
10.  Melody Time 1948
11.  The Adventures of Ichabod and Mr. Toad 1949
12.  Cinderella 1950 X
13.  Alice in Wonderland 1951 X
14.  Peter Pan 1953 X
15.  Lady and the Tramp 1955 X
16. Sleeping Beauty 1959 X
17. One Hundrerd and One Dalmatians 1961 X
18. The Sword in the Stone 1963
19. The Jungle Book 1967 X
20. The Aristocats 1970
21. Robin Hood 1973
22. The Many Adventures of Winnie the Pooh 1977 X
23. The Rescuers 1977 X
24. The Fox and the Hound 1981 X
25. The Black Cauldron 1985
26. The Great Mouse Detective 1986
27. Oliver & Company 1988 X
28. The Little Mermaid 1989 X
29. The Rescuers Down Under 1990 X
30. Beauty and the Beast 1991 X
31. Aladdin 1992 X
32. The Lion King 1994 X
33. Pocahontas 1995 X
34. The Hunchback of Notre Dame 1996 X
35. Hercules 1997
36. Mulan 1998 X
37. Tarzan 1999 X
38. Fantasia 2000 1999 X
39. Dinosaur 2000
40. The Emperor’s New Groove 2000 X
41. Atlantis: The Lost Empire 2001 X
42. Lilo & Stitch 2002 X
43. Treasure Planet 2002 X
44. Brother Bear 2003 X
45. Home on the Range 2004 X
46. Chicken Little 2005 X
47. Meet The Robinsons 2007 X
48. Bolt 2008 X
49. The Princess and the Frog 2009 X
50. Tangled 2010 X
51. Winnie the Pooh 2011 X
52. Wreck-It Ralph 2012 X
53. Frozen 2013 X

Tor Aavatsmark

(f. 1974): Lyd & Bildes dedikerte filmanmelder, samt administrerende direktør. Tor har jobbet i L&B siden 2005. I perioden 2003-2005 var han og en partner eiere av et magasinforlag, med blant annet et filmmagasin i porteføljen, en interesse han har dratt med seg inn i L&B. Tor er utdannet cand.polit. fra UiO, men finner seg meget godt til rette bak rattet i en mediebedrift.