Roland Emmerich har etablert seg som en av de mest kreative og suksessfulle filmressigørene med store blockbustere som Godzilla, The Day After Tomorrow og 2012, 10.000 BC. Verket han er best kjent for er en fusjon av science fiction, eventyr og katastrofefilm – ingen ringere enn klassikeren Independence Day fra 1996.
Nå har det gått 20 år og Emmerich er tilbake med oppfølgeren Independence Day: Resurgence. Regissøren snakker om hvordan han fikk inspirasjon til å lage sin første oppfølgerfilm, hvordan det var å samle det gamle castet igjen og hvordan filmproduksjon har endret seg på 20 år.
Når fikk du ideen til en oppfølger?
Det var mens jeg lagde 2012, den første filmen jeg skøyt med digitale kameraer. Da stolte jeg fult og helt på datagrafikken og innså at teknologien hadde utviklet seg veldig. Egentlig liker jeg ikke oppfølgere, fordi jeg ikke ser hensikten med å se noe man har sett før. Derfor ønsket jeg å lage en fortsettelse fremfor en direkte oppfølger.
Er det noe du ikke kunne gjøre i originalfilmen, som du kan gjøre nå?
I originalen måtte vi bruke små strekmenn og dukker for å få til effektene med romvesenene. Hvilket jeg har ledd av i ettertid. Enkelte er veldig nostalgiske til modell-greia, men jeg er glad jeg slipper å holde på sånn lengre, nå kan vi lage mye proffere visuelle effekter.
Les anmeldelsen av filmen her!
Hvordan var det å samle det gamle castet igjen?
Det var som en familie- eller klassegjenforening! Også var det ganske morsomt når Bent Spiner skulle være med i filmen som Dr. Okun igjen. Dean Delvin ringte meg og sa at Dr. Okun burde være i live, og at han burde være i koma. Jeg var ikke vond å be, for Spiner er en utrolig skuespiller som gir mye av det lille ekstra til filmen! Så han våkner da altså opp etter 20 år i koma!
Med flere populære katastrofefilmer i filmografien, føler du at du konkurrerer med deg selv?
Det blir litt som å spørre Woody Allen eller Alfred Hitchcock om hvorfor de gjør deres filmer. Jeg har aldri vært spesielt fan av for eksempel tegneserier eller superheltfilmer, så jeg følte meg tvunget til å finne opp min egen sjanger, som da ble katastrofe blandet med science fiction.
Hva kan vi lære av Independence Day: Resurgence?
Det er budskapet om å stå sammen som én på tross av at vi er en veldig delt verden. Det er utrolig hvor fragmentert verdenen vår faktisk er, og hva vi faktisk kan utrette om vi jobber sammen.
Ser du på romvesenene som en advarsel om at vi ikke bør være grådige og ødelegge alt når det kommer til ressursbruk?
Ja, men det er litt mer som om vi har funnet opp noe fremmed som oppfører seg som kreft eller gresshopper. De kommer jo inn for å ødelegge, men i filmen innser vi at de er mer enn det, og at det er et helt univers som er i krig med dem.
Så vi kan anta at det er mer der ute?
Det er et stort univers, det kan bare være mer!
Hva har du imot London? Hva har byen gjort siden du forsetter å angripe den i filmene dine?
Absolutt ingenting, det er bare min sarkastiske sans for humor! Romvesenenes nye skip er så store at de har sin egen gravitasjon, så når det skal lande suger det opp Asia og dumper det på Europa!
NB! Intervjuet er gjennomført, og levert, av markedsavdelingen hos Fox Paramount.