Når viljen er større enn forstanden

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

En stor andel av produktnyhetene i Lyd & Bilde er basert på pressemeldinger vi mottar fra produsenter eller pressebyråer. Hvis utstyret virker interessant pleier vi som oftest å bestille det inn til en senere test, hvor vi så vurderer det kritisk. Men når det er snakk om raske produktnyheter er vi som regel nødt til å holde oss til opplysningene vi får i pressemeldingen.

Det sier seg selv at produsentene er begeistret over sine egne produkter. Og siden formålet er å selge så mange produkter som mulig, vil de og pressebyråene gjøre alt for å fortelle at nettopp dette produktet er helt fantastisk og den mest revolusjonerende oppfinnelsen siden flammer, hjulet og skivet toast. Selv om det bare er snakk om en datamus som kommer i en ny farge.

Slik er altså spillereglene. Som teknologijournalister er det vår oppgave å velge ut og formidle nyhetene som kan være interessante for leserne – helst i et mer nøkternt og faglig språk, enn det vi mottok informasjonen i. Derfor er det en del av den daglige rutinen å trimme vekk de største og mest luftige superlativene.

Her tenker jeg ofte på en novelle fra 1948 av science fiction-forfatteren Jack Finney: “Cousin Len’s Wonderful Adjective Celler.” Novellen handler om en teknisk innretning som automatisk støvsuger en tekst for tilleggsord og biord. Jo nærmere man holder den over teksten, jo tyngre og mer tullete fraser kan den fjerne.

Den er bare firkantet

En oppfinnelse som denne har jeg dessverre ikke, så når for eksempel Sony gledelig forteller at sine nye bluetoothhøyttalere har en X-Balanced høyttalerenhet og Dual-passive radiatorer. Så må jeg selv forklare at høyttaleren er firkantet i stedet for rundt. Og at det er to slavebasser. Altså handler det ikke om radiatorer hvor varmen er lukket. I markedsføringens vidunderlige verden blir avlang åpning også til en Line Shape Diffuser…

En velkommen opplevelse med mykere tonalitet

Ingenting slår imidlertid teksten som på tirsdag dukket opp i den redaksjonelle postkassen. På flere språk til og med. Denne gangen er det Logitech som har pustet inn litt for mye helium fra partyballongene.

Det handler om en ny serie av spillutstyr. Her blir produktene presentert med ordene:

“For å adressere mulighetene rundt tilgjengelighet har teamet
gått bort fra de typiske skarpe kantene, svarte fargene og bråkete estetikk for
å skape en mer innbydende opplevelse med mykere toner, gjennomskinnelige
materialer og behagelig ut-av-boksen-lys.”

Hæ?

“Den nye kolleksjonen ble designet for å
være kjønnsinkluderende, ikke kjønnsekskluderende, og adresserer behovene og
ønskene til kvinner som gamer, samtidig som den appellerer til de som ønsker seg et lekent design og en kuratert opplevelse.”

Ja vel…

Bak det mildt sagt tåpelige språket skjules Logitechs reelle formål om å lage utstyr som retter seg til en annen gruppe enn de gammeldagse, klassiske nerdene. Så vidt vi kan lese ønsker de nok å nå ut til kvinner. Og trolig også andre kjønnsidentiter, selv om det ikke er nevnt noe mer spesifikt. Og all respekt for det formålet. Det er bra med variasjon!

Resultatet er en serie med utstyr i et design som ligger et sted mellom Teletubbies og japanske subkulturer som Kogal og Kawaii. Vi snakker pastellfarger og myke former. Og for å være ekstra behagelige utstråler enhetene et mildt diffust lys.

Som jeg skulle ønske at de nevnte. Det er ikke noe galt i utvide kundebasen. Det er drømmen til enhver produsent. Men hvis målet er å inkludere, ikke skrem folk vekk med tull. Produktene snakker bedre for seg selv.

“Det er jo bare litt MDF…”

Heldigvis er ikke alle produktpresentasjoner slik. Engelskmenn er spesielt dyktige. Som når Bowers and Wilkins markedsføringssjef, Andy Kerr, blir spurt om materialvalget i en høyttalerfot:

“Altså, det er ikke alumunium dette” Det bruker vi våre dyrere modeller. Det her er bare en sponplate. Men den er solid – og god til prisen.

John Hvidlykke

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.