Den hvite bilen skyter fart mot svingen. Lydløst øker farten raskt. Jeg tvinges til venstre i setet og bilen vil i samme retning, men jeg svinger rattet bestemt mot høyre og sikter venstre forhjul mot den rød- og hvitstripete linjen. Farten er langt over tillatt hastighet på noen nordisk motorvei, og den fortsetter å øke.
Bilen fyker over bakketoppen og man kjenner kroppen bli lettere før bilen dykker ned mot en skarp høyresving. Mister man bremsepunktet her, eller bremser for sent, fyker man ut av banen i høy hastighet. Jeg klemmer til Brembo-bremsene og kjenner at det rykker i setebeltet. Blikket vendes mot kjeglen i utgangen av svingen og jeg vender rattet i samme retning.
Det hvite beistet lystrer som en lydig hund, full gass opp bakken og inn i s-kombinasjonen med bare et lett trykk på bremsepedalen. Så kommer den. Den umulige venstresvingen.
Svingen som starter på en bakketopp, ser feildosert ut første gang man kjører den, og bare blir skarpere dess lengre inn i svingen man kommer. Kommer man inn her med for høy hastighet, tvinges bilen uvegerlig ut av svingen mot høyre, og da har man ikke lengre asfalt under hjulene.
Jeg forsøker å legge bilen i det usynlige idealsporet, klemmer hvitknokede hender rundt rattet og lar det stå til. Jeg husker ikke hastigheten, men den var høyere enn jeg trodde noen bil kunne klare. Nok et lett trykk på bremsepedalen, og rattet vendes skarpt mot utgangen av svingen, bilen protesterer ikke og det hyler ikke en gang fra dekkene. Full gass ut av svingen og ned mot svingen som av historiske grunner kalles slakteren, føler jeg selvtilliten stige, vel vitende om at en liten feil her vil viske ut selvtilliten for lang tid.
Polestar 2 BST edition 270
Brembo-bremsene biter heldigvis godt, og er lett å dosere merker jeg, farten senkes umiddelbart og udramatisk, og jeg gir igjen full gass ut av svingen. Ved siden av meg sitter Polestars chassic-geni Joakim Rydholm og gliser. Han har gjort dette flere ganger enn han gidder og telle, og synger ut et jaaa jaaa på svensk, når jeg sier én runde til.
Vi er på Rudskogen Motorsenter Sør-Øst i Norge. Jeg har vært her før, og dette er ikke min første runde på den 3237 meter lange banen, med 14 svinger. Tidligere på dagen har jeg kjørt runde på runde med Polestar 2 Performance. Som er den sivile utgaven av beistet. Som egentlig heter Polestar 2 BST edition 270.
BST edition er laget bare i 270 eksemplarer. Denne dagen er fire av dem på Rudskogen Motorsenter. Den ene er en kundebil, men vi kjører en svenskregistrert BST edition, som skiller seg fra en Polestar 2 Performance på noen vesentlige punkter.
Justerbare Öhlins dempere
Begge leveres med den samme tomotors drivlinjen med 476 hk, Brembo-bremser med gullakkerte kalipere, spesialtilpassede performance-dekk på 21-tommers felger, og justerbare Öhlins dempere på alle fire hjul.
Akkurat demperne er verdt å nevne, for de gir en helt annen kjøreopplevelse enn en standard Polestar 2 gjør. Hver demper har 22 klikkstopp som bestemmer fastheten i dempingen. Null er pinnestiv, mens 22 er som å kjøre en snekke i gyngende sjø. De fleste får levert sin Polestar 2 Performance med demperne stilt til 12, som er et godt kompromiss mellom hverdagskomfort og sport.
Hvis man vil, kan man jekke opp bilen, og da kan man justere demperne ved å vri rattene til demperkammerne til ønsket innstilling. Det hele er ganske enkelt, og når bilen heves ser man justeringsrattet på de bakre demperne. Demperne foran justeres fra undersiden, og her rekker det å vri hjulet til rattene er lett å nå.
Sikkerhet
Det er en dimensjon til som er viktig å påpeke, for demperne skal ikke bare sørge for kjørekomfort og sportslighet. De skal også sørge for sikre kjøreegenskaper, både når man svinger og bremser. Slitte eller ødelagte dempere kan i ytterste konsekvens være forskjellen på liv og død. Det kan føre til lengre bremselengder, eller at man ikke klarer å rette opp bilen under en unnamanøver.
Mange bilprodusenter utstyrer sine sportslige biler med tokammers dempere. Som er bedre egnet til plutselige retningsforandringer, og gir bilen et bedre veigrep under krevende kjøring.
Dual Flow Valves
Støtdemperne i en Polestar 2 Performance kaller Öhlin for Dual Flow Valves*. I BST edition 270 er de modifisert med to ekstra kammer under panseret, to for hver av frontdemperne. De har to justerbare ratt som gir føreren muligheten til å justere kompresjon og bleed, for bedre demperpresisjon. I følge Hendrik Schiölde hos Öhlins, gir de ekstra kammerne kombinert med DFV-demperne, større styrepresisjon og kontroll.
Det hele er montert i et spesiallaget McPherson fjærbeinstag, med 20 prosent stivere fjærer i tillegg til DFV-demperne, og et stabilisatorstag montert mellom dempertårnene.
Chassiet er i tillegg senket 25 mm sammenlignet med en Polestar 2 Performance, og BST edition er i tillegg utstyrt med spesialtilpassede Pirelli P-Zero performance-dekk i dimensjonen 245/35 R21, som er såkalt staggered med 8,5-tommers felgbredde foran, og 9 tommer bak.
Den hvite BST edition 270, kan leveres i en grå folie, Battleship Gray, mot et tillegg, og med fartsstriper som på bildene. Men den kan ikke leveres med sportsseter. Til hverdags er det ikke noe problem, og på hjemturen i en BST edition 270, savnet jeg det heller ikke. Men på bane ‘svømmer’ man for mye i setene når svingene kommer så tett på som på Rudskogen. Komforten er derimot fin, og det setter man pris på når man kjører en BST på bane med 2/2 demperoppsett. Dét er stivt det, og totalt uegnet til hverdags. Polestars serviceinnstilte mekaniker satte opp ‘min’ BST edition 270 med 7/7/7, som ga en meget stiv, men slett ikke for ukomfortabel bil.
BST edition 270 eller Performance?
Hvis man får tak i en BST edition 270, og elsker sportslige biler, er prisforskjellen til en Performance slett ikke ublu. Med et moderat stivt demperoppsett har man en fest av en hverdagsbil til rådighet som flyr under radaren for de fleste. Hvert fall hvis man ikke kjøper fartstripene.
Den er raskere rundt banen enn en Performance selv om de har samme ytelse. Joakim Rydholm anslo 1 til halvannet sekund raskere per runde på Rudskogen, og kjører man 10 runder utgjør det en klar forskjell. Men de fleste av oss kjører ikke mot rundetider på en racerbane, derfor er kjøreopplevelsen på vanlige veier viktigere, og der inspirerer Performance-utgaven til mer kjøreglede enn en vanlig Polestar 2.
BST edition 270 tar kjøregleden enda noen hakk videre, og det blodtrimmede chassiset tåler mye mer effekt enn de 476 hestekreftene de to motorene gir.
—Jaaa, man kan alltids ha bruk for mer effekt, istemmet Joakim Rydholm.
*Svenske Öhlins har laget dempere for racing i flere tiår. Demperne deres finnes i alt fra snøscootere og motorsykler, til biler som Polestar 2 BST edition 270, og Porsches racingutgaver av 911.
Deres Dual Flow Valve teknologi skiller dem derimot fra de fleste støtdemperprodusenter. Hendrik Schiölde hos Öhlins forklarer at DFV gir demperen samme demperkarakteristikk når demperen komprimeres, som når den strekkes. De to ventilene åpner og lukker uavhengig av hverandre for å gi dempervæsken en konsistent flyt i begge retninger. Sånn klarer demperen å reagere like raskt uansett kompresjon, og det skal i følge Hendrik Schiölde hos Öhlins gi dekket et sikrere grep og holde det på bakken så mye som mulig av tiden.