Nå kommer høyoppløst strømming

Helt siden hi-fi-krigen startet med den første båndopptakeren på 1930-tallet, har lydkvaliteten på musikk bare gått oppover. Dette takket være stadig bedre opptaks- og avspillingsutstyr og kunnskapen rundt å bruke det. Da CD-en kom på 80-tallet mente mange at lyden var perfeksjonert.

Så kom MP3 og ødela hele greia. Et format utviklet på 1990-tallet, i utgangspunktet ment for å brukes som lydspor til komprimert video, men som også fikk stå på egne bein som musikkformat. Det kunne komprimeres ned til en tiendedel av plassen til CD-kvalitet, og likevel låte «greit nok». Og det var en nødvendighet, på grunn av treigt internett og rådyr lagringsplass.

Det var derfor ikke så rart at da strømmetjenesten Spotify skulle være starten på en revolusjon i 2009, så var det med ganske kraftig komprimert lyd. I starten var det vel 96 kbps for gratisabonnenter, og 256 kbps for betalende. Greit nok, da bredbånd i Norge på den tiden var definert som internetthastigheter over 640 kbit/s, og EU for øvrig mente grensen gikk for alt over 256 kbit/s.

Opprop for bedre lyd

Men dette endret seg raskt, og allerede i 2012 hadde jeg min første debatt om ikke det var på tide å få skikkelig lydkvalitet fra strømmetjenestene. Det var med min egen kollega Peter Gotschalk, der jeg selv mente det var idiotisk at man ikke engang fikk kjøpt nedlastet musikk med ukomprimert lydkvalitet. Men Peter bare blåste: «Hvis Geir fikk sin vilje, så er det ikke godt å vite hvor mye det ville koste å abonnere på tjenester som Spotify, Wimp eller Music Unlimited. Mer enn jeg ville hatt lyst til å betale i hvert fall.» Spol frem til i dag, og massemarkedet har så langt gitt Peter rett.

Qobuz

Det mangler imidlertid ikke tilbud. Den franske musikktjenesten Qobuz har tilbudt strømming med CD-kvalitet til et lite nisjemarked siden 2008, med mulighet for kjøp av høyoppløst musikk for nedlasting. I de siste årene har man også kunnet strømme høyoppløst lyd inntil 192 kHz. Dette i FLAC-format, som komprimerer dataene til å ta mindre plass – men likevel uten å miste data når de pakkes ut igjen i den andre enden. I år åpnet tjenesten grensene, til å også inkludere Norge. Til stor applaus fra hi-fi-entusiaster, inkludert oss i Lyd & Bilde.

Tidal

Den norske strømmetjenesten Wimp ga oss mulighet for å strømme i ekte CD-kvalitet allerede i 2013. Tjenesten skiftet senere navn til Tidal, og i 2017 lanserte de musikk med «studio-kvalitet», altså bedre enn CD.

Lydformatet Tidal benytter er MQA, utviklet under Bob Stuarts ledelse (grunnlegger av high-end-produsent Meridian). Dette er et proprietært musikkformat, som ikke er uten kontroverser. For der hvor debatten rundt høyoppløst lyd dreier seg om hvorvidt man hører forskjell (svaret er ja), så er debatten rundt MQA om formatet i det hele tatt kan kalles høyoppløst. Det som puttes inn av data er nemlig ikke det samme som kommer ut igjen, og fra et teknisk ståsted kan det derfor ikke kalles tapsfritt. Selv hevder MQA at det etter alle solemerker er tapsfritt fordi det som er fjernet uansett ikke kan høres.

Men MQA er veldig hemmelighetsfulle rundt hvordan formatet fungerer, og da en musiker dokumenterte på YouTube hva som hendte med musikkfilene hans etter konvertering til MQA under opplasting til Tidal, svarte ikke selskapet med å ta debatten som normale folk. Nei, de fikk i stedet musikkfilene hans fjernet fra Tidal. Dette gikk ikke upåaktet hen, og selveste Neil Young er blant artistene som i protest har fjernet nesten hele sin katalog fra tjenesten.

Deezer

Som et alternativ til Tidal og Qobuz begynte Deezer i 2015 å tilby tapsfri musikkvalitet for Sonos-eiere, med tjenesten Deezer Elite. Denne ble i 2017 døpt om til Deezer HiFi og tilbudt til alle produkter med innebygd Chromecast. Vi understreker at dette dreier seg om CD-kvalitet, og ikke høyere oppløsninger.

Folk bryr seg ikke?

Debatten rundt strømming i CD-kvalitet og høyoppløst har nok likevel gått massene hus forbi. For uansett om hi-fi-interesserte har blitt dratt mellom tjenester som Tidal og Qobuz, så taler tallene for seg selv, om hva folk flest lytter til.

Spotify rapporterte 158 millioner betalende abonnenter i første kvartal i år, mens Apple Musics siste offisielle tall (juni 2019) var 60 millioner, forventet til å ha vokst til drøyt 100 millioner i dag. YouTube Music, som også tilbyr komprimert lyd, hadde 30 millioner betalende abonnenter i oktober 2020.

Til sammenligning hadde Deezer 7 millioner betalende abonnenter i 2019. Tidal hadde 3 millioner brukere i mars 2016, noen nyere tall enn det har vi ikke. Qobuz hadde 200.000(!) i 2019. Folk later med andre ord ikke til å bry seg.

Nå kommer resten!

Eller gjør de det? Amazon Music kan kanskje fortelle en annen historie. Tjenesten, som tilbyr musikk i både CD-kvalitet og over, hadde nemlig 55 millioner betalende brukere i januar 2020. Hvor mange av disse som hadde HD-abonnement, vet vi ikke. Men fra og med nå må man ikke lenger betale ekstra for Amazons HD-abonnement. Det betyr at Amazon nå har markedets rimeligste musikkabonnement med HD-lyd, til ca. 10 dollar i måneden. Dessverre er tjenesten utilgjengelig i Skandinavia.

Nå kommer også giganttjenestene endelig etter! Og ville de gjort det hvis de ikke mente det var viktig?

Spotify vil lansere et hi-fi-abonnement senere i år, i tapsfri CD-kvalitet. Ikke noe ord om høyoppløst, men ekte CD-kvalitet (16-bit / 44,1 kHz) er et godt steg opp fra den komprimerte lyden de gir oss nå (256 kbps Ogg.Vorbis). Nøyaktig når utrullingen skjer, vet vi ikke, bare at den starter i år.

Apple har også endelig bekreftet at de er på vei med høyoppløst musikk. I begynnelsen av juni oppdateres Apple Music-biblioteket med lossless lyd, i ALAC-formatet (Apple Lossless). I tillegg kommer støtte for musikk med Dolby Atmos. Som gir 3D-lyd, om du har hodetelefoner fra enten Apple eller Beats. Dette skjer automatisk for abonnentene, uten tillegg i prisen.

Apple vil dessuten tilby et eget, dyrere Hi-Resolution Lossless abonnement, som gir høyoppløst lyd inntil 24-bit / 192 kHz.

Fremtiden ser lysere ut

Det ser med andre ord lysere ut for musikk i høy kvalitet i nær fremtid. Endelig kan vi si at kvaliteten er på bedringens vei igjen, etter en lang pause med komprimert lyd. Da kan vi forhåpentligvis inntil videre legge ballen død når det kommer til strømming og lydkvalitet. I stedet kan vi velge musikktjenesten med grensesnittet og innholdet vi liker best.

Spørsmålet er hva som skjer med de mindre nisjetjenestene, når gigantene forsyner seg av deres tallerken? La oss for all del håpe mangfoldet seirer.