Hvorfor Apples Spatial Audio er en stor greie, men ikke for alle.

Hvertfall ikke ifølge Apple, som lanserte romtilpasset lyd – Spatial Audio, for noen uker siden. Man klarer seg med en iPhone og et par AirPods Pro, så er det bare å velge å vrake i musikk med Spatial Audio. Vel og merke hvis man er Apple Music-bruker.

For Spatial Audio støttes ikke hos Spotify, Tidal eller Qobuz, hvertfall ikke foreløpig, og enn så lenge er bare en brøkdel av musikkatalogen i Apple Music tilgjengelig i Spatial Audio. Som egentlig er basert på Dolby Atmos, Apple har bare sitt eget navn på det.

Spatial Audio, eller Dolby Atmos for å være mer presis, støttes også hvis man ser på tv-serier eller filmer. Vel og merke hvis man er i Apple-universet, med iPhone, iPad, Apple TV 4K, og har enten AirPods Pro, AirPods Max, eller nyere ørepropper og hodetelefoner fra Beats, med en H1- eller W1-chip.

Den 3D-effekten man kan få med et par AirPods Max og en iPad, er ganske besnærende, men jeg er ikke sikker på om jeg kjøper Apples argument om at dette er det største som har hendt siden stereo.

Hvis man for eksempel spiller av en stereoinnspilling, som de fleste i Apple Music faktisk er, fungerer det som regel utmerket på ett par høyttalere i et rom. Man trenger ikke flere høyttalere eller surround, for å få en troverdig 3D-effekt. Lyden brer seg i rommet og stereoeffekten skaper et realistisk nok lydbilde til at man føler at man står midt på parketten i en liten konsertsal.

Surroundlyd i to kanaler

Musikk innspilt i ekte surround, fungerer annerledes. Da er det brukt flere mikrofoner for å ta opp både de utøvende og i noen tilfeller litt av akustikken, som siden mikses ned til flerkanalslyd. Som må spilles av i surround med flere høyttalere, og da kommer musikken fra alle kanter, i et 360 graders lydbilde.

Det er komplisert både å ta opp, mikse og å få til å fungere under avspilling. Grammy-vinnende Morten Lindberg i 2L, er omtrent den eneste som behersker det til fulle, og 2Ls innspillinger i surround, er en opplevelse man sjelden hører maken til.

Men for Apple er det for komplisert. Man kan ikke tilby 12-kanals lyd til en Apple-bruker, ikke en Andriod-bruker heller, for den saks skyld. Kan man i stedet tilby en ny lydopplevelse til det utstyret de aller fleste bruker, altså en mobil og et par hodetelefoner, er markedet mange ganger større.

Less is more (noen ganger)

Uten sammenligning forøvrig, men det er en grunn til at det nesten ikke selges pakker med surroundhøyttalere lenger. De fleste velger heller en lydplanke, gjerne med Dolby Atmos for litt surroundeffekt på film og tv-serier.

Det er nettopp her Spatial Audio med Dolby Atmos på Apple-enhetene kommer inn. Rettere sagt, det er her det ‘nye’ lydformat virkelig kommer til sin rett.

Velg en tv-serie som The Underground Railroad på Amazon Prime, eller Loki på Disney+, og prøv selv. Slå av Dolby Atmos i innstillinger, spill av en valgt scene, pause, slå på Dolby Atmos, og repeter scenen. Det virker spesielt godt på film og tv-serier som er spilt inn med Dolby Atmos. Da vokser lydbildet i alle retninger, og det er forbløffende hvor effektfullt det er når man hører lyder bak, foran og over, i et par stereo hodetelefoner.

De dramatisk effektene av et godt mikset lydspor på film, forsterkes med Dolby Atmos, og drar deg med i handlingen på en måte som stereolyd i hodetelefoner ikke er i nærheten av.

Spatial Audio på musikk

Men med musikk, er det annerledes.

Det kan hende at det bare er fordi jeg er mest vant til at musikk er spilt inn og mikset i stereo, eller det kan være at Spatial Audio ikke er modent nok ennå. For jeg kan gå med på at musikk i Spatial Audio, gir en helt annen opplevelse enn å høre den i stereo. Men bedre? Det tviler jeg på.

Hvis man spiller inn og mikser musikken i 3D, Spatial Audio eller Dolby Atmos, kan jeg under tvil la meg overtale til å høre musikk i et par AirPods Max med Spatial Audio. Men på de musikkstykkene jeg hørte på, som opprinnelig var spilt inn i stereo, ble opplevelsen dårligere. Dynamikken ble dempet, gitarer forsvant bakover i lydbildet, og vokalen kom fra alle kanter, og ikke midt i som jeg er vant til.

3D-effekten var dog til stede, men musikken ble mer dynamisk, bedre fokusert og gjengitt med større detaljrikdom i stereo.

Spatial Audio i studio

Hvis Apple skal lykkes med å få Spatial Audio til å bli den lydopplevelsen de håper skal fenge flere brukere, tror jeg det hjelper å starte i studio. Det er bare da folk vil skjønne poenget. For eksemplet Apple har brukt med Marvin Gayes What’s Going On – fra mono til stereo til Spatial Audio – er ikke i nærheten av godt nok til å overbevise meg om at Spatial Audio har en framtid. Hvert fall ikke på back-katalogen i Apple Music.

Jeg skal innrømme at jeg syntes Spatial Audio fungerte bedre på Gustav Holts The Planets, enn på Billy Eilish bury a friend, så Spatial Audio kan være virkningsfullt på musikk.

Men foreløpig er det aller best på film.