c-base

Under Berlins sentrum skjuler undergrunnen vraket av en 4,5 milliarder år gammel romstasjon. De første restene ble funnet nær Alexanderplatz i 1995, og en allmennyttig forening, c-base e.V., ble grunnlagt med det erklærte formålet å utforske og muligvis rekonstruere dette unike arvestykket fra en fjern fortid. Eller rettere … en fjern fremtid!

Det har gått over 20 år siden romstasjonen ble funnet, og siden den gang har en gruppe frivillige fra kunstens, vitenskapens og teknologiens verden arbeidet ufortrødent med å riste hemmeligheter ut av det utallet av vrakdeler som ligger begravet under byen. Navnet “c-base” stammer fra et av de aller første artefakter, som ble funnet tilbake i 1995. Her sto det skrevet med tydelig lesbare bokstaver fra vårt eget alfabet: “c-base project – be future compatible”.

Tilbake til fortiden

Ytterligere studier av loggbøkene som ble funnet i den først oppdagede vrakdelen avslørte mer informasjon, og dermed tegnet det seg langsomt, men sikkert et bilde av romstasjonens historie og skjebne. c-base blir bygd på jorden av en avansert menneskerase knapt 4,5 milliarder år ut i fremtiden, og romstasjonens formål er terraforming av andre planeter.

Men idet den gigantiske konstruksjon skal av sted på sin lange reise mellom stjernene for å finne et nytt hjem til menneskeheten, skjer det en feil. Den rom-tid-reaksjonen som skal sende c-base langt vekk fra Jorden, folder tiden i stedet for å folde rommet, noe som sender det enorme fartøyet 4,5 milliarder år tilbake i tiden til en forhistorisk versjon av jordkloden.

c-base forlater altså aldri sitt kretsløp rundt jorden, men ender i stedet med å styrte ned til overflaten et par hundre tusen år før vår tid, og senere bli begravd i matjorden på det stedet hvor Tysklands hovedstad Berlin står i dag.

Antennen står på Alexanderplatz

Kun få elementer av romstasjonens c-base kan i dag ses med det blotte øye – inkludert den store antennen som de fleste menneskene feilaktig kjenner som fjernsynstårnet på Berlins Alexanderplatz. I virkeligheten er antennens formål mottak og filtrering av beskjeder fra den transgalaktiske bakgrunnsstøyen!

En annen del av romstasjonen som er i bruk i dag, er den såkalte multimodulstasjonen som befinner seg i Berlin Mitte, omtrent en kilometer fra Alexanderplatz, og huser c-base-foreningens møtested. Modulstasjonen er kamuflert som lokaler i to etasjer (1. etasje og kjeller), hvor en del er tilgjengelig for alle, mens et område i kjelleren er reservert for foreningens medlemmer.

På rundtur i c-base

Formannen for foreningen c-base e.V. heter Wulf Cuolmann. Han var så vennlig å gi en guidet tur av c-base-lokalene til Lyd & Bildes utsendte:

Slusen

En slags tunnel av metallaktig materiale. Belysningen er blålig og kommer både ovenfra og nedenfra. I høyre vegg er det innebygd en terminal hvor man kan registrere seg når man ankommer basen, forteller Wulf:

“Når du kommer inn, kan du legge hånden din her på skanneren. Så blir du gjennomanalysert, og avhengig av om datamaskinen allerede kjenner deg, blir du registrert som ankommet i alle basens systemer.”

Baren

Her ligner c-base mest av alt en høyskole eller en studentkafe med en liten bar, et bordtennisbord og myke stoler i hjørnene. Oppsikt vekker dog en stor automat, hvor man kan kjøpe øl når det ikke er personale i baren, samt en rekke gamle arkademaskiner med klassiske dataspill som man kan spille gratis på. Wulf forteller:

“Her har vi replikatoren. Den kjenner du hvis du har sett Star Trek. Her kan man få mat hvis man er sulten, og medlemmene kan utnytte sin medlemsfordel, nemlig billigere øl, ved å taste sin brukerkode her på panelet. Og vi har rekonstruert disse gamle spillmaskinene som man kan bruke uten å betale for det. Penger er overvurdert, synes vi.”

Herretoalettet

Et helt alminnelig offentlig toalett med båser og pissoar. Og dog … Wulf forteller om den grønne og slangelignende alien-en som slynger seg under taket:

“Her er den eneste levende enheten på stasjonen. Det er den såkalte symbiont, som livnærer seg av menneskelige avfallsprodukter som den omdanner til energi. Slik forsyner den hele romstasjonen med strøm.”

Soundlab

Et klassisk lydstudio som både brukes som øvelseslokale og til opptak av internettradioutsendelser, forklarer Wulf.

“Man kan lukte at rommet her tidligere var svært fuktig. Det har vi måttet tørrlegge. Nå bruker vi det som lydlaboratorium for alt som har med akustikk å gjøre.”

Members only

Inngangen til det området som kun er for medlemmer, er enda en sluselignende gang, og før vi går gjennom, trykker Wulf på en knapp som får en alarm til lyde med ordene “Alien Alarm, Alien Alarm, Alien Alarm”. Formannen forklarer:

“Alle er hjertelig velkommen, men vi har ikke så veldig lyst til at vilt fremmede springer rundt her nede alene. I den offentlige delen av basen har vi ikke så mye følsom infrastruktur, og mange medlemmer har også sine datamaskiner stående her nede.”

Medlemsområdet bød bl.a. på et robotlaboratorium, et helt vanlig verksted, ledelsens kontor og så en slags stue hvor medlemmene satt med sine datamaskiner, mens det ble programmert og gamet for harde livet.

Utover de omtalte lokalene byr c-base også på et bibliotek fylt med analoge bøker og en bokskanner som aktive medlemmer langsomt, men sikkert bruker til å digitalisere samlingen. Utover det kan man også leie et seminarrom med plass til 25 mennesker.