Anmeldelse: Yellowstone, sesong 5, del II, eps. 1

Om du ikke har tilbrakt de siste to årene under en stein, uten mobil- og internettdekning, så har du garantert fått med deg (i alle fall deler av) konflikten som har ridd et av tidenes mest populære TV-show som en mare.

Siden november 2022 har det hersket full krig i Yellowstone-leiren – der kamphanene har vært serieskaper Taylor Sheridan og seriens ubestridte stjerne, Kevin Costner. Tidvis har det vært åpen skittentøyvask i mediene der beskyldninger og anklager har haglet, for så vidt i beste, vel dramatiserte Yellowstone-stil.

Der Sheridan (via anonyme kilder) her beskyldt Costner for divanykker og lite fleksibel med hensyn til innspillingstider, har Costner kontret med at hans synspunkter om showets utvikling ikke blir lyttet til, hans timeplan ikke blir tatt hensyn til (han har jobbet intenst med sin egen episke western-saga, Horizon) og at han ikke har fått betalt.

Game over etter brann i rosenes leir

Allerede i april ’23 sjokkunngjorde Costner at han salet opp hesten, tok snippesken over skulderen og forlot serien, og lot de avsluttende episodene av sesong 5 seile sin egen sjø. Dette var i utgangspunktet episoder som skulle hatt premiere i februar 2023. Deretter har det versert beskyldninger om kontraktsbrudd og manglede lønnsutbetalinger.

Under hele denne perioden har utviklingen av den megapopulære serien ligget i limbo, der enkelte i produksjonsselskapet i det lengste håpet at de kunne røyke fredspipe og lokke Costner tilbake på hesten; i det minste for å fullføre femtesesongen. Costner selv gikk i sommer ut og sa han angret, og var villig til å vende tilbake til Yellowstone – dessverre møtte skuespilleren kun en kald skulder.

På bakrommet hos Paramount Network har man åpenbart lagt hodene i bløt, og sett på alternativer. Alt fra å skrinlegge serien, skrive ut John Dutton til å reboote og/eller fornye serien med andre i hovedrollen. Matthew McConaughey var lenge knyttet til en relansering av serien, med arbeidstittel «2024». Den planen er nå vraket, til fordel for en oppfølger med Michelle Pfeiffer, Patrick J. Adams, Elle Chapman og Beau Garret i hovedrollene, titulert The Madison.

Simultant med Yellowstone hiatusen har livet til Dutton-dynastiet levd videre, i fremste rekke gjennom prequel-serien 1923, der innspillingen av sesong 2 er i full gang, med premiere til neste år.

Den 20. mai i år kunngjorde produksjonsselskapet at innspillingen av finalesesongen av Yellowstone faktisk var i gang, i Montana; og medio juni kom den aller første teasertraileren. Nå er sluttresultatet her!

En helt sentral karakter

Hvorfor vier vi så mye tid til denne konflikten i forbindelse med anmeldelsen? Rett og slett fordi Costner, som kvegbaronen John Dutton, gjennom samtlige sesonger siden 2018 har vært seriens bærende element.

Den ene personen hele plottet, historikken og dramaturgien har sentret rundt. Det er omkring ham, og hans enorme personlighet, historien spinnes; og Costner er, og har alltid vært, som skapt for å spille en traust, bunnsolid cowboy.

Med ham, selveste pater familias, ute av bildet så da heller ikke Sheridan noen grunn til å fortsette serien, men besluttet av den skulle legges ned etter sesong 5. Noe som ble avklart allerede i mai i fjor.

Men da gjenstår jo det helt fundamentale spørsmålet: Hvordan avslutte en serie uten showets stjerne?

Med skrekk og gru tenkte vi tilbake på hvor dårlig Netflix håndterte Kevin Spaceys brutale exit fra House of Cards, der brorparten av sesong 6 allerede var ferdig innspilt innen han ble persona non grata i Hollywood. Deretter ble de innspilte episodene vraket og manuset omskrevet i hui og hast – med seriens hovedkarakter fullstendig ute av bildet. Tro oss, ikke et veldig vellykket resultat.

Når vi nå vet at den drevne manusforfatteren Sheridan har hatt nesten to år på å tenke ut en finurlig, spektakulær exit for John Dutton, så er det han serverer oss en ganske så beleilig, lettvint og lite tilfredsstillende sorti.

Avslutningen på Duttons liv er så eklatant slapp, at man nesten kan mistenke Sheridan for å bære på et personlig nag mot Costner.

Familiedynastiet Dutton

Yellowstone er satt til dagens Montana og sentrerer rundt kvegdynastiet til den innflytelsesrike Dutton-familien, og alle dens intriger, konflikter og åpenbare, utilslørte maktbegjær. Over knappe fem sesonger har vi fulgt strabasene for å bevare farmen, naturen, kvegdriften og familiens tradisjonelle levemåte – med alle tenkelige midler.

I det vi forlot Dutton-familien (januar ’23) var konfliktnivået riktignok høyt, spesielt mellom stesøsknene Beth (Kelly Reilly) og Jamie (Wes Bentley), ikke minst ble det ekstra giftig når statsadvokat Jamie Dutton erklærte riksrettssak mot guvernøren, John Dutton, der anklagen var at han hadde handlet i kvegfarmens egeninteresse og delstatens disfavør ved å legge ned veto mot de ekspansive byggeplanene. En voldsom turistutbygging som ville tilført Montana tusenvis av arbeidsplasser og milliarder i inntekter.

Men som vi alle vet, helt siden første scene har John Dutton kjempet for å bevare ranchen og familiens tradisjonelle liv.

Med (tragisk nok) Costner ute av bildet får vi endog gjensyn med den brogete gjengen bestående av John Duttons altmuligmann, og svigersønn, Rip Wheeler (Cole Hauser), Johns fyrrige og uregjerlige datter, Beth, Judas-sønnen Jamie Dutton (Wes Bentley), den rettskafne sønnen Kacey Dutton (Luke Grimes), gift med den standhaftige indianerkvinnen Monica (Kelsey Asbille).

Vi får også bli med på reisen videre til den keitete cowboy-wannabeen Jimmy (Jefferson White), den staute indianerhøvdingen Rainwater (Gil Birmingham), samt den rufsete, og sjarmerende, cowboygjengen i Yellowstone-stallen, med rappkjeftete Teeter (Jen Landon) og stoiske Lloyd (Forrie K. Smith) i front.

I det avsluttende kapittel kjemper Dutton-klanen videre for å bevare ranchen, i kamp mot storkapitalistiske eiendomsutviklere, miljøforkjempere og de lokale indianerstammene. Samtidig må de områ seg, og forsøke å finne sammen etter Johns død.

Sheridan forsøker hardnakket å spinne videre på historien, der han klynger seg til Beth og Rip som de nye, bærende karakterene.

 

Maktvakuum

Mye av suksessen til Yellowstone kan tilskrives Sheridans fortreffelige penn, som på elegant vis mikser tradisjonelle familieverdier, «the American Way of Life» og cowboymytologien satt opp mot det «moderne» samfunnet; der vekst, fremskritt og det å legge under seg enorme landområder til casinodrift, hoteller og fornøyelse for rike, middeladrende byfolk ses på som fremskritt.

Det er ikke tilfeldig at serien ofte har blitt stemplet som «Republikansk», og noe påtroppende Trump ville omfavnet som amerikanske kjerneverdier.

Elegant, om enn ikke alltid like subtilt, krydrer Sheridan så historien med arketypiske elementer fra klassiske såpeserier, á la Dallas. Serien har aldri hatt like stor dybde som for eksempel Mayor of Kingstown eller 1883, men har trumfet sine åpenbare svakheter ved å by på et usedvanlig fascinerende, mangefasettert og sjarmerende persongalleri – i fremste rekke frontet av enigmatiske Costner.

Serien har ofte blitt kritisert for at den mangler retning, og at historietråder uforklarlig forsvinner ut i intet. Noe denne sesongen kun forsterker.

I andre del av femtesesongen splitter Sheridan handlingen mellom nåtid og seks uker tilbake i tid. Vi tas tilbake rett før drapet på John, innen maktvakuumet herjer Montana. I kaoset som råder etter Johns død er familien splittet og i villrede. Rip har reist (med kvegene) til Texas, og Kacey søker ensomhet med sin kone i ranchens ytterkant, mens Jamie sitter lettere traumatisert tilbake.

Sheridan forsøker derimot å opprettholde illusjonen om at alt er som før. Vi får nydelige cowboybilder fra vakre Texas, der Yellowstone-kvegene nå blomstrer på 6666-ranchen, og cowboyenes bekymringsfrie, gammeldagse liv tilsynelatende fortsetter som før.

Men med John ute av ligningen mangler sesongen gnist, og nærer ikke lenger oppunder karakterenes eksistensielle trussel. De virrer rundt som hodeløse høns, mens det lenger ikke er noe avgjørende som står på spill.

Den eneste gangen vi virkelig får empati med karakterene og aner ektefølt engasjement er i Beths emosjonelle gjensyn med Rip; selve avslutningsscenen – la oss krysse fingrene for at her ligger spiren til noe uforløst og genuint engasjerende.

Vi understreker at dette kun er en anmeldelse av første episode av sesong 5, del II, men med en så sentral karakter ut av bildet har vi vanskelig for å se at serien kan gjenreises til gamle høyder. 3 middelmådige stjerner.

Sesong 5, del II består av kun 6 episoder hvorav den to første kan strømmes fra 14. november (på SkyShowtime). Deretter slippes én ny episode hver mandag. Pressen har dessverre kun fått tilgang til første episode.

 

PS! Landman er det nyeste tilskuddet (premiere 20/11) til Sheridans voksende serieunivers, som nå inkluderer:

• Yellowstone
• 1883
• 1923
• Mayor of Kingstown
• Tulsa King
• Special Ops: Lioness
• Lawmen: Bass Reeves