: Mission: Impossible på speed!

For hele 15 år siden fikk vi bevitne muskelbunten Vin «Fast & Furious» Diesel som den røffe agenten med noget utvidet lisens. Etter en latterlig dårlig oppfølger (2005, uten Diesel) gjør han nå comeback i rollen som Xander Cage. Faktisk en overraskende positiv filmopplevelse.

Plottet er grunt, fullt av hull og søkt så det rekker, men det er da i dette tilfellet også fullstendig underordnet – her handler alt om de tøffe, og vittige, actionscenene. Cage blir reengasjert av NSA, av agent Marke (en særdeles fornøyelig Toni Collette), for å skaffe tilbake «Pandoras eske». En teknisk innretning som åpenbart kan styre ALL elektronikk i verden (åpenbart av svært dårlig byggekvalitet skal det vise seg…); et plott mistenkelig sammenfallende med Mission: Impossible III.

I en miks av Mission: Impossible, Fast & Furious, Bourne og James Bond blir vi med Cage og hans outrerte gjeng av menn og kvinner i en heidundrende berg-og-dalbane-tur med de råeste stunt vi har sett på en stund. Fullstendig absurd overdrevet og usannsynlig, men det hele er gjort med en stor dose glimt i øyet, akkompagnert av vakre og tøffe kvinner og en sleivete/avvæpnende kommentar.

Det vi får er knappe to timer med herlig popcornunderholdning uten annet mål enn å underholde. I motsetning til mange av dagens selvhøytidelige superheltfilmer er både regissør (D.J. Caruso), manusforfattere og skuespillere fullstendig innforstått med at de er med på det reneste vås – en form for parodi av dagens oppblåste actionfilmer; der replikkene (de fleste) er kjappe og vittige og Diesel oser av gutteaktig sjarme.

I form og utførelse minner den faktisk en del om den absurd herlige actionfilmen Shoot ‘Em Up, men i motsetning til den så holder dessverre ikke xXx formen hele veien inn. De siste 25 minuttene blir faktisk dørgende kjedelig og repetitiv actionporno, der de plutselig har glemt at alt bare er tøys og tull – der ryker én stjerne. Like fullt, dette er mer enn nok godkjent til 3 sterke underholdningsstjerner; det er bare å sette hjernen i hvilemodus og bli med på joyriden!

4K-utgivelsen byr på et av de heftigste lydsporene (Dolby Atmos) vi har hørt! En fantastisk heftig bass, men også usedvanlig presis, og selv på nærmest maks volum er det ingen tegn til forvrengning. Referanselyd. Billedkvaliteten er sinnssyk skarp, men hele filmen er gjennomgående for mørk presentert. Bonusmaterialet gir oss mer innblikk i de vanvittige stuntscenene, bloopers, locations og skuespillerne.