Anmeldelse: Vinterviken

Mats Wahls’ roman Vinterviken er filmatisert tidligere, i 1996 kunne vi se Lina Englund og David Tainton i hovedrollene som det svenske «Romeo & Julie-paret», som søker å bevare den umulige kjærligheten.

 

Undertegnede har dessverre ikke sett originalfilmen, men at den er en like løsrevet fra virkeligheten som årets versjon tviler vi på.

Filmen gir oss historien om innvandrersønnen John-John (Mustapha Aarab), fra en sliten Stockholm-forstad, som faller hodestups for rikmannsdatteren Elisabeth (Elsa Öhrn). Det umake paret får en, mildt sagt, krevende start på forholdet.

Ungdommene møtes i det John-John hjelper Elisabeths søster fra en badeulykke ved familiens fornemme sommerhus i Stockholmsskjærgården. Et liv så langt fra hans nedslitte blokkleilighet, og tvilsomme venner, som det vel er mulig å komme.

Like etterpå begynner de i samme dramaklasse, og John-John gjør sine hoser grønne hos Elisabeth – som, sakte men sikkert, lar seg sjarmere.

Problemet er at vi hverken lar oss engasjere, eller tror på den oppkonstruerte «umulige» kjærlighetshistorien, eller parets miljø. Det hele er for stereotypt, kunstig og klisjéaktig.

«Selvsagt» har Elisabeth en nærmest fraværende, rik, pappa som jobber døgnet rundt. Ikke går hun overens med farmor heller, der hun vokser opp i sin lille, bortskjemte rikmannsboble. Hennes fascinasjon for John-John går også for raskt frem, der hennes, tynne, beveggrunner ikke henger på greip.

John-John derimot krysser av i alle boksene for fordommer man måtte ha mot innvandrere fra den tredje verden. Han lever i en nedslitt leilighet med sin alenemamma, som dater håpløse, pilleknaskende, semi-voldelige menn. Samtlige av (innvandrer)vennene hans er eklatant kriminelle gangstere som stjeler, raner og gir faen i samfunnets normer og regler – mens de drømmer om å skaffe seg en blond, svensk «brud». Så snart han føler seg presset, svikter han tillitten til sine nærmeste.

Nei, takke oss til oppkonstruert kliss! I tillegg er handlingen pinlig forutsigbar, og sluttscenen et eneste stort antiklimaks, uten nerve og troverdighet. Om det er ekte ungdomsdrama, med base i Norden, du er ute etter, så se heller den langt bedre serien Threesome (Viaplay) – for Vinterviken skal du vike langt unna.