Anmeldelse: Unstoppable

Den utrolige historien om bryteren med én fot, Anthony Robles (Jharrel Jerome) er ikke veldig kjent utenfor USAs grenser. Men som kjent er sportshelfilmer nærmest å anse som en egen genre i Sambandsstatene, og Unstoppable følger da også formelen til punkt og prikke.

Det er vitterlig en enestående sportsdåd, og livshistorie, Robles har å by på – men i regihendene til William Goldenberg får vi servert en ganske så tannløs og ordinær film. Heldigvis løfter sterke skuespillerprestasjoner Unstoppable opp fra det helt middelmådige.

 

 

Det var rundt 2010 at unggutten fra Philly herjet med college-motstanderne i amerikanske sportsarenaer – og, én fot til tross, har var ingen utøver i handikappklassen, men kjempet på like vilkår med fullstendig funksjonsfriske brytere. Like fullt makten han å ende opp på toppen av pallen.

Bortsett fra noen korte tilbakeblikk fra en krevende barndom fortelles historien lineært, der vi blir kjent med den dedikerte unge bryteren med Rocky som forbilde og som er villig til å satse alt, og aldri gi opp, for å nå sin drøm om å bli en ener innenfor sin sportsgren.

Han kom fra trange kår i en sliten forstad til Philly, med en støttende mor (Jennifer Lopez) som jobbet doble skit og en drittsekk av en stefar (Bobby Cannavale). Med fire småsøsken måtte alle trå til for at hjulene skulle gå rundt, men Anthony var så dødsfokusert på å lykkes at han til og med takket nei til stipend for heller å gå på en skole med et bedre brytelag.

Mot alle odds, fysisk handikapp, trenere som ikke fullt ut tror på ham, sviktende økonomiske forutsetninger og en «white trash»-familie som delvis motarbeider ham, kjemper han seg innbitt til toppen av bryterpallen – en bragd det er til å ta av seg hatten for.

Dessverre er persongalleriet stort sett stereotype og endimensjonale, mens den dramaturgiske utviklingen forblir relativ flat – den ekstraordinære historien til tross.

Men solide, og troverdige rolleprestasjoner av Lopez og Jerome gjør Unstoppable til en helt severdig filmopplevelse. Som alenemoren som slites mellom følelsen av å aldri strekke til, og som stadig gjentar sine dårlige valg er hun filmens emosjonelle ankerfeste; og nok en gang beviser Lopez at hun kan takle komplekse roller.

Også Don Cheadle som treneren som gradvis blir mer og mer klar over hvilke kvalifikasjoner som bor i unggutten, er medrivende, om enn med et manus med litt for mange emosjonelle floskler.

Man blir sjelden overrasket over handlingsforløpet i denne genretro, formelorienterte filmen, og du bør være mer enn gjennomsnittlig interessert i bryting, for her er mye tid viet til svette, ganske så uspennende, tvekamper på brytermatten. 3 stjerner.

Unstoppable hadde sin verdenspremiere under Toronto Internasjonale Filmfestival i september i fjor, fra den 16. januar kan den strømmes på Prime Video. Se den om du aldri kan få nok av sportshelter som lykkes mot alle odds.