Anmeldelse: Unfrosted

Etter monster-mega-suksessen med komiserien Seinfeld, som gikk sin seiersgang 1989-1998, har stand-up legenden Jerry Seinfeld, stort sett, holdt seg i rampelysets skyggedaler.

Det har vært noen sesonger med lettbente intervju-serier (Comedians in Cars Getting Coffee), samt at mannen ad hoc har holdt stand up-kunstene ved like. Undertegnede så ham sist live i ikoniske Fox Theatre, Atlanta, i 2018 – og kunne umiddelbart konstatere at han fortsatt mestret den ironiserende, smått politiske, komikunsten til fingerspissene.

Med Unfrosted har Seinfeld satt seg selv i registolen, skrevet manuset og bekler hovedrollen, i en film som omhandler noe så outrert som tilblivelsen av en av USAs mest elskede frokostmåltider: Kellogg’s Pop-Tarts. En søtlig kjeks, fylt med syltetøy, som man helst skulle varme opp i brødristeren – og vipps! så var din høyst usunn «frokost» klar for servering.

 

Tidlig 1960-tallet var en tid preget av tekniske innovasjoner og fremtidstro i USA. Den unge president Kennedy hadde lovet å lande på månen innen tiåret var omme og befolkningen, samt antallet arbeidsplasser, boomet etter krigen – men skyen som truet hele idyllen var frykten for altutslettende atomkrig med USSR. En konflikt som til gangs ble satt på spissen under Cuba-krisen (1963).

Oppe i det hele kjempet matvaregigantene Kellogg’s og Post om kampen over frokostblandingstronen.

Seinfeld spiller direktøren for innovasjon, Bob Cabana, hos Kellogg’s, et selskap som på ’60-tallet ble ledet av arvingen Edsel Kellogg III (Jim Gaffigan). I filmen ligger Kellogg’s i en kontinuerlig kamp om markedsandeler med Post, ledet av den infame Marjorie Post (Amy Schumer), samt den litt brysomme «myggen» Quaker.

Når det kommer for en dag at Post har et helt nytt, banebrytende, produkt under oppseiling, blir det dommedagsstemning hos Kellogg’s, og krisestab settes.

Inn på banen komme eksentriske Donna Stakowski (Melissa McCarthy), og hennes gjeng med raringer. Og i bakgrunnen lurer den lyssky melkemafiaen, ledet av beintøffe Harry Friendly (Peter Dinnklage, Game of Thrones) – for hvem trenger lenger melkebøndene om man kan nyde sitt frokostmåltid uten melk?

Filmen er, i all hovedsak, «kun» tant og fjas – noe da heller ikke Seinfeld sier seg uenig i, all den tid han har kalt Unfrosted for:

…might be the dumbest film ever made.

 

Men det er førsteklasses vare av sådan. Med et heftig sjarmerende plott, satt til en idyllisk, uskyldig, pastellfarget tidsepoke, med et imponerende skuespillerensemble i sitt absolutte ess! Hugh Grant er ubetalelig som den selvhøytidelige, pompøse Shakespeare-teaterskuespilleren, Thurl Ravenscroft (han het faktisk det!), som ser seg nødt til å spe på inntekten ved å spille dumme frokostblandingsmaskotter i teite reklamefilmer.

Og Schumer, McCarthy, Slater og Dinklage stråler i sine korka, men fascinerende karakterer.

 

Det er aldri tvil om at den brogete skuespillertruppen storkoser seg på jobb, i sine fargesterke, tidsriktige kostymer, med satiriske monologer. De sprudler over av fornøyelig humor, om enn litt for ofte av den «enkle» varianten. Som Jon Hamms reklamemann som vil seksualisere frokostblandingsreklamene, eller JFK som ikke kan vente til å ha seg med noen yppige, blonde, tvillinger – han er jo uansett ute i kulden etter at Marilyn så forførende sang Happy Birthday Mr. President.

 

Unfrosted er da heller ikke helt fri for politisk brodd, vi serveres blant annet en 1960-tallets versjon av stormingen av kongressen, der Grant har ikledd seg de amøbe vikinghornene som famøse Jacob Chansley brukte den 6. januar 2021. 1963-versjonen er dog langt morsommere.

Og Sjefen sjøl, Mr. Seinfeld, er den dag i dag like viril, leken og underfundig småteit som under gullalderen med Seinfeld. Måten han uforskammet fletter historiske hendelser inn i den lekne handlingen på er til å ta av seg hatten for. Og hans litt keitete måte med å lire av seg corny dialog på er i verdensklasse; med hans gutteaktige sjarm kan han jo komme unna med hva som helst.

At Seinfeld nettopp passerte 70 (!) er ikke til å tro, men la oss håpe at komikeren har mange kreative år igjen, for dette var skikkelig gøy. Eksakt en slik lett, eskapistisk film vi trenger nå. 5 stjerner.

Unfrosted får sin globale Netflix-premier den 3. mai.