Anmeldelse: Two Weeks to Live

Britiske Maisie Williams fikk sin debut, og store gjennombrudd innenfor TV-verdenen med rollen som bad ass Arya Stark i gigant-serien Game of Thrones. Fra kun 14-års alderen nærmest vokste hun opp i og med serien, og ble en mer og mer interessant, og kompleks karakter.

Når hun nå får sin første hovedrolle i egen serie, har manusforfatterne, uten blygsel, lent seg kraftig på hennes karakter fra nettopp Game of Thrones.

 

Kim (Williams) har vokst opp, med sin mor (Sian Clifford), som en eremitt langt ute i den britiske ødemarken. Det brutale, og traumatiske drapet på hennes far, har formet Kim, mens moren har skremt livskiten ut av henne med dommedagsprofetier og falske «medisiner» – alt for å hindre henne fra å oppsøke den brutale virkeligheten.

Folk som flykter fra sivilisasjonen til en eremitt-tilværelse i ødemarken er noe vi mer forbinder med amerikanske enn britiske filmer/serier, men Skottland har åpenbart fortsatt mengder av uberørt natur. Kontrastene mellom den ensomme skogen og britisk småbytilværelse blir slående.

Som 21-åring finner Kim ut at nok-er-nok, og stikker hjemmefra. Eksakt som Arya Stark har hun skrevet seg en liste, og på topp tre er å ta livet av sin fars morder. Topp 1 er faktisk å besøke en pub (!), og fjonget opp, treffer hun her på det nerdete brødreparet Nicky og Jay; som klarer å overbevis henne om at Jorden er to uker unna en alt-utslettende atomkatastrofe. Noe som gjør at Kim iverksetter sine dommedagsforberedelser i eskalerende tempo, med påfølgende komiske forviklinger.

Komikken oppstår i det, tvers igjennom naive, Kim, lik en person fra verdensrommet, settes inn i sivilisasjonen uten våre referansepunkter og sosialisering. Det eneste hun vet om det virkelige livet er hva hun har hentet ut fra noen forslitte VHS-filmer, som Braveheart.

Hun har ikke begreper om pengers verdi, utvalget på supermarkeder eller dagens medievirkelighet.

Selve plottet er definitivt ikke Two Weeks to Lives sterke side, og når det smøres på med korrupte politifolk og mafiaforbindelser blir det mer søkt enn interessant. Det som derimot bærer serien er en umiskjennelig sjarm, mengder av herlig sarkastisk, understatement (erkebritisk) humor, og sterke rolleprestasjoner fra Williams og Clifford.

Williams er eklatant rappkjeftet, uredd og med et pågangsmot som ville tatt luven av de fleste. Samtidig er serien befriende lite selvhøytidelig, og gjør elegant narr av sin egen genre.

Det finne miniserier og det finnes mini-miniserier, Two Weeks to Live faller inn i den siste kategorien. Med sine 6 episoder på knappe 25 minutter hver ser du hele sesongen smertefritt i en smekk.

Vi tror dog den ville fungert bedre som én helhetlig spillefilm med et litt strammere manus og klipp. 4 stjerner.