Anmeldelse: The White Lotus, sesong 3

Etter en ganske så middelmådig andresesong kommer serieskaper Mike White tilbake som et skudd med sesong 3 av The White Lotus. Denne runden hensatt til overdådig tropeluksus i Thailand.

Sommeren 2022 kom den fascinerende dramaserien som en dark horse inn i strømmeverdenen, der Whites herlig outrerte blikk på virkelighetsfjerne, selvsentrerte, steinrike amerikanere tok kritikere, så vel som publikum med storm.

Eventyret (eller marerittet?) startet på Maui, fortsatte til Sicilia og i det tredjesesongen sparkes i gang går det heftige rykter om at fjerde (og avsluttende) sesong skal spilles inn i Norge!

 

Farene lurer i bakgrunnen

Som de tidligere sesonger blir vi introdusert for en bukett av karakterer, alle med det mål for øyet å dykke ned i bunnløs luksus på en eksklusiv resort. Noen rømmer fra noe, andre dagdrømmer mens atter andre luller rundt i en sky av behagelig uvitenhet.

Det de har til felles er et AmEx-kort med ubegrenset kreditt, en dose selvmedlidenhet, en relativt begrenset innsikt på hvordan verden egentlig henger sammen og generelle misnøye med livet, familien – og seg selv. De er blendet av sin egen suksess, vellykkethet og ubegrensede midler.

Men bak den tropiske regnskogsidyllen lusker det konstant en litt udefinerbar fare, og flere operere med en skjult agenda. Nok en gang tar serien til i det katastrofen inntreffer, men innen vi blir noe klokere hopper vi en uke tilbake i tid, i det gruppene og familiene ankommer «The White Lotus» (i virkeligheten Four Seasons Resort Koh Samui).

Mangefasettert ensemble

I sentrum for begivenheten står den velholdte finansfamilien Ratliff, med pater families, Timothy (Jason Isaacs) i spissen. Fra Sunny California har hann tatt med kjernefamilien for en avslappende ferie i «Smilets land». Mor (Parker Posey) lever i sin egendefinerte boble, ar virkelighetsfjern, nedlatende og rasistisk – og kommer seg igjennom dagen ved å knaske beroligende piller.

De to sønnene, blærete, sjelløse pappagutten Saxon (Patrick Schwarzenegger) og den puslete, usikre lillebroren Loch (Sam Nivola) har et ganske så divergerende syn på livet – og et heller tvilsomt forhold til sin egen seksualitet. Den yndige datteren, Piper (Sarah Catherine Hook, Cruel Intentions) er årsaken til at de havnet i Thailand, i det hun elsker buddhisme og søker til et lokalt tempel.

Konstant stressede Timothy nekter å legge fra seg mobilen, og blodtrykket når nye høyder i det en tvilsom, «akrobatisk» handel fra fortiden brått dukker opp fra glemselen.

De mest høylytte gjestene er den tilsynelatende vennlige, middeladrende, venninnegjengen bestående av skuespillerinnen Jaclyn (Michelle Monaghan, True Detective), nykristne Kate (Leslie Bibb) og alkoholiserte Laurie (Carrie Coon); som så snart den ene forlater flokken baksnakkes og latterliggjøres av de to andre.

Resortens tristeste par består av den deprimerte, desillusjonerte og konstant smågrente Rick (Walton Goggins, Fallout) som står i diametral kontrast til sin muntre, unge kjæreste Chelsea (Aimee Lou Wood, Sex Education). Rick vil helst sitte i fred i baren, og vil i alle fall ikke utbrodere hvorfor de egentlig befinner seg på Koh Samui. I mutters ensomhet blir Chelsea kjent med en utflyttet canadisk modell (Charlotte Le Bon), og som er trofé-kjæreste med en gammel kjenning fra tidligere sesonger…

Seriens normale alibi består av en bekjent fra resorten på Maui (sesong 1), massøren Belinda (Natasha Rothwell). Hun er på videreutdanning i Thailand, og venter på besøk fra sin sønn.

I periferien befinner den usikre (bokstavelig talt) sikkerhetsvakten Gaitok seg, som har et godt øye til vertinnen Mook, begge under striks kontroll av hotellets dominerende eier, Sritala (Lek Patravadi) og den meget servile hotellsjefen.

Fasaden sprekker

Den brogete gjengen kommer (nesten) alle smilende og glade til resorten, men det tar ikke lang tid før malurten i begeret siver opp. Alle har noe i bagasjen og livet tett på familie og venner, akkompagnert av overdreven drikking og senes kvelder får frem det verste i folk.

White har gjort en formidabel jobb med å sy denne brogete gjengen sammen til en helhetlig historie – der de operere hver for seg med ofte interagerer. Et fascinerende persongalleri, som både utfyller og utfordrer hverandre. Tidvis blir det klein pute-TV, mens det fort alternerer til komiske latterbrøl og så snur til dyptpløyende menneskelig drama.

Hvor dyktig White er som manusforfatter kommer til gangs frem i det Rick treffer på en gammel bekjent i Bangkok. Den lille barsamtalen mellom Rick og ham (Sam Rockwell) slår det gnistrer av.

Man venter kontinuerlig på at det skal skje noe uventet, pinlig eller ufrivillig morsomt. Der serien toppes med skarpe, intelligente replikker og solid skuespill.

Resortens smilende gjester (med unntak av Rick) forsøker alle å holde fasaden oppe, men den lille djevelen på høyre skulder blir stadig mer fremtredende i det uken skrider frem.

Musikksporet er i all hovedsak lokalt, og kler seriens stemning, mens Ben Kutchins er tilbake som hovedfotograf og løfter det visuelle inntrykket mange hakk med sine særegne snitt og svevende kameraføring. Han trekker den storslagne naturen inn som en egen karakter.

Plottet er også strammere og dramaturgien med fokusert enn i forrige sesong.

Bunnsolid drama

The White Lotus er et bunnsolid drama som pnå en subtil måte evner å flette inn skjelmsk satire blant karakterene og i dialogen. Og jo visst er det kikkermentaliteten i oss som våker i det vi får bli med bak kulissene i de superrikes lekegrind, og bivåne at sømmene rakner.

Den evner å si noe om den, ofte, blaserte, overflatiske samtiden vi lever i, uten et snev av moralisering eller fordømmelse. Vi eksponeres for lag på lag med menneskelig usikkerhet, mørke og total mangel på selvinnsikt. En nærmest perfekt miks av drama og besk satire

Nå man i tillegg makter å skape herlig underholdning ut av misæren er det bare å ta av seg hatten. 5 stjerner.

Sesong 3 får sin globale størmmepremiere, på Max, den 17. februar. Da slippes den første (av 10) episoder. Anmeldelsen er basert på de åtte første episodene.