Anmeldelse: The Tender Bar

George Clooney har hatt en fantastisk skuespillerkarriere, en karriere som andre del av livsløpet også har glidd sømløst over i å stå mer bak kameraet. Som regissør har han vært noget sprikende, fra glimrende Good Night, and Good Luck og Maktens menn, til høyst middelmådige The Monuments Men.

Med The Tender Bar er Clooney tilbake på hjemmebane, med portretter av «vanlige» folk i høyst ordinære arbeiderklasse-Amerika. Menneskelige portretter er noe han forstår seg på, og brenner etter å formidle – det vises da også i filmatiseringen av selvbiografien til J.R. Moehringer.

 

J.R. (Daniel Ranieri/Tye Sheridan) vokser opp en typisk amerikansk forstad, ikke så langt fra New York City, på sorgfrie 1970-tallet. Men den unge, livsnysgjerrige og vitebegjærlige mannen, får ikke en helt bekymringsløs oppvekst.

J.R. vokser opp med en vimsete mor (Lily Rabe), som går fra jobb til jobb, og date til date, samt en totalt fraværende og et eklatant rasshøl av en far. På grunn av stram økonomi tilbringes hoveddelen av barndommen i Mormor og Morfars (Christopher Lloyd) åpne hus. Savnet av en trygg farsfigur gnager i unge JR, så mannlige rollemodeller finner enebarnet i den lokale hjørnebaren «The Dickens».

Onkel Charlie (Ben Affleck) eier, og driver, den forfatterinspirerte helbrune puben; en pub som oser av gammelt fyll, sigarettrøyk og forsofne stamgjester. Her finner J.R. sitt fristed – og den mannlige voksenkontakten han lengter etter i oppveksten. Barnløse Charlie tar ham med på turer, oppmuntrer ham, fyller ham med livsvisdom og gir ham det puffet han trenger i livet for å leve ut sine drømmer – og alt J.R. drømmer om er å skrive.

Clooney har fanget tidsånden, og -koloritten, fra 1970-tallet på kornet. Nostalgien er koselig til stede, og Affleck er som født inn i rollen som den joviale, meget laidback, onkelen som tar smått usikre J.R. under sine vinger. Tempoet i filmen er tidvis like avslappet som onkel Charlie, og dramaturgisk trår filmen litt for ofte vannet. Den nærmest maniske forholdet til Miranda blir heller aldri godt nok forankret, og vi sliter med å relatere oss til J.R.s besettelse.

Ikke helt ukjent, så elsker forfattere å dramatisere, så også med J.R. Moehringer i det han skulle føre i pennen sin ungdomstid. At hans far nok var en gedigen drittsekk tviler vi ikke på, men her blir han i overkant stereotypt fremstilt og demonisert. Litt for ofte drama for dramaets skyld her altså – men det er vel det man har forfattere til for?

The Tender Bar er nærmest håndskrevet for forfatterspirer, og vil da også garantert finne stor gjenklang blant de indre kretser i forfatterforeninger og bokklubber med alle sine referanser og gjenkjennbare situasjoner. Alle oss andre kan se frem til en særs hyggelig og nostalgisk film, fra en svunnen tid – perfekt for en mørk vinterkveld i sofakroken. 4 solide stjerner.

The Tender Bar kan nå strømmes fra Prime Video.