Anmeldelse: The Perfect Couple

Nok en Kidman-serie topper for tiden strømmelistene til Netflix.

Vi befinner oss i pittoreske Nantucket, en vakker kystsmåby i New England – kjent for sine viktorianske hus og feriegjester med kredittgrense større enn mange U-land.

Her skal det (tilsynelatende) perfekte ekteparet Greer Winbury (Nicole Kidman) og Tag Winbury (Liev Schreiber) holde et storslagent sommerstrandbryllup for sin yngste sønn, den sårbare Benji (Billy Howle) og hans utkårede Amelia (Eve Hewson, datteren til U2s Bono) – som kommer fra et betydelige «enklere» sjikt av befolkningen.

Men natten før bryllupet, i det brorparten sover ut rusen etter «prøve»-middagen, blir en av bryllupsgjestene funnet død. Politiet mistenker mord, og hele kalaset avlyses. Men hva er det den poshe, steinrike familien egentlig skjuler av hemmeligheter og gamle konflikter?

 

Manuset er basert på en kioskroman av Elin Hilderbrand, som har spesialisert seg i overdrevne, romantiske familiedramaer med et karikert persongalleri og søkte plottvister. Det til tross, hennes romaner har solgt som varmt hvetebrød. Dermed ikke så merkelig at strømmegiganten Netflix og produsent Kidman har kastet seg over materialet. Med på laget har de fått den dyktige, danske regissøren Susanne Bier (The Undoing) – men selv med et så stort budsjett, og flinke folk både foran og bak kamera, kan man altså ikke lage gull ut av gråstein.

Bevares, serien er flott og se på, med nydelig strandlandskap, et slående herskapshus, vakre mennesker, smektende musikk og solide skuespillere – men hele plottet oppleves så eklatant oppkonstruert og kunstig; som om vi skulle bedt KI om å skrive en «billig» kioskroman med en utrolig hendelse som involverer sjokkerende familiehemmeligheter. Det henger rett og slett ikke på greip.

Konfliktene er søkte og karakterens handlingsmønster, i beste fall, tvilsomme.

Greer har blitt steinrik ved å skrive eksakt de samle samlebånds, søppelromanene som Hilderbrand er kjent for – og hennes forhold til ektemannen er knapt nok platonisk. Men for å opprettholde den uklanderlige fasaden gjør de begge gode miner til slett spill. Der hun derimot ikke makter å skjule sin misnøye, er overfor den kommende svigerdatteren, som hun åpenbart mener er langt unna verdig hennes øyensten.

Hun anser Amelias oppførsel, og livsstil, som alt for «folkelig», rufsete og lite dannet; noe hun da også gir tydelig uttrykk for. Ei heller har hun noe til overs for den vovede forloveren hennes, Merritt (Meghann Fahy, The White Lotus), som drikker for meget og flørter med alle mannebein.

Den sindige politimannen Carter (Michael Beach, Mayor of Kingstown) står i spissen for etterforskningen, og han irriterer seg grenseløst over innblandingen fra FBI, med trauste, frittalende Nikki Henry (som han anser som et hår i suppen). Forholdet mellom samfunnspilarene familien Winbury og det lokale politiet er av suspekt karakter, ikke minst takket være generøse pengegaver opp igjennom årene.

Dette er en familie som føler seg hevet over loven, og ser på politiets etterforskning som utidig innblanding i privatlivets fred – og hva vil naboene tro??!

 

Her er det mange potensielle konfliktlinjer som burde borge for et fascinerende krimdrama, men Hilderbrand skusler det hele bort i håpløse plottvendinger og dårlig fundamenterte valg fra den billedskjønne forsamlingen.

Tidvis føles The Perfect Couple som en ironisk komedie, ikke minst sørger politietterforskerne for denne (ufrivillige) komikken, men så henfaller den igjen til sladder og søkte konflikter. De tre brødrenes ustanselige krangling, forholdet mellom ekteparet, den eskalerende kløften mellom de forlovede og politiets etterforskning som til slutt har «alle» på mistenktlisten, blir alle hengende litt i luften og forspilles – uten en tilfredsstillende forløsning.

Er du ute etter en helaften med lett, smått hjernedød underholdning, så kan du sette hjernen i hvilemodus, og la øynene hvile på pastellkledde, pene mennesker i et perfekt miljø. Tar du deg en øl eller tre attåt, så kan du til og med henfalle til lett underholdning. I tilfellet må du leve med en Kidman med like stiv mimikk som en voksdukke, det sagt så imponerer yndige Eve Hewson og alltid solide Liev Schreiber.

Men tro oss, denne serien har du glemt i samme sekund som rulleteksten ruller over skjermen. Den er hverken spennende, morsom eller romantisk; men, som visepresidentkandidat Walz ville sagt: «Merkelig». 3 svake stjerner.

Miniserien The Perfect Couple hadde sin Netflix-premiere den 5. september. Anmeldelsen er basert på samtlige episoder.