Anmeldelse: The Ministry of Ungentlemanly Warfare

At Sir Winston Churchill var en av de viktigste krigspolitikerne på de alliertes side under andre verdenskrig har vært viden kjent, og akseptert. Men at den uforlignelige, whiskeydrikkende, brautende og sigarrøykende, britiske statsministeren under krigen iverksatte en fordekt operasjon, med hensikt å lamme den tyske ubåtflåten, ble ikke offentlig kjent før 2014.

Churchill gikk både imot fagmilitære råd, og førte parlamentet bak lyset. Det utrolige toktet ble dog en formidabel suksess, og smurte USAs inntreden i krigen.

Guy Ritchie (Lock, Stock and Two Smoking Barrels, The Man from U.N.C.L.E.) har tolket historien på sin helt særegne måte, og serverer et fyrverkeri av en røverfilm, med glimt i øyet og glimrende skuespill. For å si det sånn, historien er meget løselig basert på virkelige hendelser.

 

Sabotere tyske ubåter

Høsten 1941 vinner Hitlers styrker terreng i Europa, og mange land er dårlig militært forberedt på den mektige tyske krigsmaskinen – inkludert britene. Ikke minst herjer nazistenes ubåter i Nordsjøen og på Atlanterhavet; og truer dermed britiske forsyningslinjer. Mange fagmilitære råder Churchill til ensidig kapitulasjon.

Tvert imot vil Churchill slå enda hardere tilbake, og uten dekning fra Westminister rekrutterer hans team den uortodokse major Gus March-Phillipps (Henry Cavill, Man of Steel, The Witcher) for å sabotere forsyningsbåtene til nazistenes ubåtmakt. Han ble den ubestridte lederen for «Operation Postmaster».

Utenfor kysten av Nigeria går ferden, i en fiskerbåt som seiler under svensk (!) flagg. Målet er å senke tyske og italienske krigsskip, herunder Duchessa d’Aosta.

Fiksjon fremfor fakta

I en salig blanding av fakta og fiksjon har Ritchie skrevet, og regissert, en skikkelig kuppfilm, der en særs broget gjeng, mot alle odds, skal gjennomføre et tilsynelatende «umulig» oppdrag.

Ritchie setter umiddelbart tonen i det den «svenske» fiskerbåten blir bordet, og våre menn slår hysterisk tilbake. Her får både Cavill og Alan Ritchson (Reacher) vise nye sider av sine versatile skuespillerferdigheter.

Gus elsker det gode liv, som flotte cubanske sigarer, premium drikke og skreddersydde frakker. Han legger da heller ikke skjul på sin forfengelighet, men i felt glir han like fullt sømløst inn. Hans rake motsetning er drapsmaskinen Lassen (Ritchson).

Lassen er en dansk fisker som har blitt hjemsøkt av krigens redsler; nå er han kun ute etter å drepe så mange nazister som mulig. Og forresten, på vei mot kysten av Vest-Afrika må gjengen gjøre et lite strandhugg på Kanariøyene, for å frigi en fanget kollega.

I London sitter støtteapparatet, Churchills generaler, flankert av kommandørkaptein Ian Flemming (ja, forfatteren bak James Bond-bøkene) – det under en operasjon som møter sterk intern motstand og obstruksjon. Samtidig har de ustyrlige sjømennene i Nigeria den lokale spionen Heron (Babs Olusanmokun) og hans femme fatale, Marjorie (Eiza González) til å avlede nazistene. Selvsagt går ikke alt etter planen…

Leken krig

I form og tone minner den litt om Quentin Tarantinos Inglourious Basterds, men hakket mer «seervennlig» for det brede lag av befolkningen.

Det er en skikkelig kuppfilm Ritchie serverer, der han ikke akkurat har lagt bånd på seg. Volden, og de mange actionscenene, er tengeseriaktig, som når Lassen hugger ned nazister for fote, skjærer ut deres hjerte og deretter går bananas med pil og bue! Men, det tipper aldri over i eklatant parodi.

Det narrative balanserer hele tiden hårfint mellom virkelighet og skjemt, og karakterene har alltid et lurt glimt i øyet. Det er dog ikke all dialogen som sitter, eller treffer, like godt.

At Cavill kan mer en å være mutt og mimikkløs actionkarakter er en positiv overraskelse, og Ritchson reiser med The Ministry of Ungentlemanly Warfare kjerringa etter den katastrofal elendige andresesongen av Reacher. Han er som skapt i rollen som krigsgal, smått enfoldig, nazi-slakter. Derimot sliter Rory Kinnear i rollen som Churchill, nedtynget av alt for mye latex.

Filmen byr på et fargerike persongalleri, med personer det er lett å like, og mislike. Ispedd en akkurat passe dose spenning. Den er så absolutt ikke subtil, og vi kan se for oss at Helga på 93, i sin kommunale leilighet i Dresden ikke finner den fryktelig morsom på tyskernes vegne. 5 stjerner til dette uhøytidelige, småteite, veldreide krigsfyrverkeriet.

The Ministry of Ungentlemanly Warfare får sin nordiske strømmepremiere, på Prime Video, den 25. juli.