Anmeldelse: The Lincoln Lawyer, sesong 3

Det hviler noe litt gammelmodig og satt over krimserien med halvbroren til Harry Bosch, Mickey Haller (Manuel Garcia-Rulfo), i hovedfokus.

Det minner i litt for stor grad om en arketypisk krimserie fra 1980/’90-tallet. Se for deg LA Law, men uten den lekne humoren. Lettere masseprodusert TV-krim, med litt for glætte karakterer og et gjennomskuelig, enkelt plott. Det hele dandert med habile skuespillere, som dessverre må slite med en lite subtil dialog.

Ikke direkte dårlig, men noe hjernen fort drifter ut av fokus fra.

 

Denne sesongen er det personlig for Haller, den småsleske, gatesmarte LA-advokaten som opererer i lovens gråsoner og styrer sitt firma fra sin Lincoln. Karakteren er basert på romanene til krimkongen Michael Connelly, som også står bak Bosch-bøkene. Denne sesongen er primært hentet fra 2013-romanen The Gods of Guilt.

Men i motsetning til sin litt eldre halvbror, så er Haller hverken en kompleks eller særlig interessant person – der vi ser ham leke med politimenn og drar frem det ene smarte grepet i rettsalen etter den andre; som, selvsagt, alltid tar påtalemakten på senga.

Han er satt til å forsvare den småpuslete IT-nerden som nå er anklaget for drapet på en av LAs «løse fugler», sexarbeideren Glory Days (Fiona Rene). En person som Haller investerte mye personlig emosjonell prestisje i å få på rett kjøl. Noe som medfører en gnagende tvil hos Haller om han faktisk skal forsvare mannen, Julian (Devon Graye), anklaget for ugjerningen.

Hans trofaste backup-team er som før den lettlivete eksen Lorna (Becki Newton), som på fritiden nå studerer til advokatbevilgning, samt hennes outrerte ektemann, den hardtslående bikeren Cisco (Angus Sampson). Hans andre ekskone, Maggie (Neve Campbell) er mer i bakgrunnen denne sesongen, i det hun har flyttet fra LA; men Haller finner trøst, og glede, i den yppige statsadvokaten Andrea (Yaya DaCosta). Uten at det akkurat slår gnistrer av paret.

Sammen skal Haller-teamet løse en tilsynelatende uløselig drapsgåte, som viser seg å ha forgreninger inn i LAs politistyrke. Der den stadig mer irriterende (eks-)politietterforskeren Bishop (Holt McCallany), kommer både i veien og i sikte for Haller.

Manuel Garcia-Rulfo gjør en solid innsats som den kreative advokaten, som er villig til å gå langt for å få sin klient frikjent – om han er uskyldig eller ei – men han fremstår lettere sjablongmessig og endimensjonal. Vi kommer aldri under huden på Haller, en karakter som hadde langt mer dybde da Matthew McConaughey fremstilte ham i den fremragende spillefilmen (2011). Da er faktisk Lornas karakterutvikling mer fascinerende, og det var vel ikke meningen?

Manusforfatterne forsøker å sno inn filosofiske elementer sentrert rundt moral, skyld, straff og hvem som egentlig kan hevde seg skinnende uskyldig. Og hvor langt kan man «bøye» loven for å la rettferdighet skje fyldest?

Dessverre lever hverken karakterene, dramaturgien eller dialogen opp til de litt større vyene serie har. Det hele blir alt for rett frem lettbent krim, av dem det er tretten-på-dusinet av. Det mest interessante ved tredjesesongen er de stadig tilbakevendende flashbackene, som faktisk gir et snev av dybde og karakter til personen Haller.

The Lincoln Lawyer byr på en historie litt for repeterende, enkel og saktegående, som serieskaperne aldri makter å suge oss inn i. Vi tar oss litt for ofte i å gripe etter telefonen for å se om Trump har begynt å flippe burgere på McDonald’s.

Merksnodig nok topper serien for tiden mest-strømmet-listen til Netflix. Om det skyldes at abonnentene er sulteforet på rettsalskrim eller om de er rivende uenig med undertegnede vites ei, vi lander uansett ikke på mer enn 3, høyst middelmådige, stjerner til Haller & Co.

The Lincoln Lawyer, sesong 3 hadde strømmepremiere den 17. oktober på Netflix, samtlige episoder er sluppet. Er du krimfantast, så flytt heller strømmefokuset ditt til Prime Video, som gir deg en fremragende Titus Welliver i Bosch: Legacy.