Anmeldelse: The Lincoln Lawyer, sesong 2, del I

Overraskende langtekkelig, tørr og halvhjertet, krimserie basert på romanene til krimmesteren Michael Connelly.

Den anerkjente krimserien Bosch, med Titus Welliver i hovedrollen, har i årevis har gått sin seiersgang på Amazon Prime (og HBO Max). Etter at seniorpolitietterforskeren startet som privatdetektiv lanserte Prime oppfølgerserien Bosch: Legacy, som holdt samme høye kvalitet, seriøsitet og spenningsnivå som originalserien.

Karakteren, og historiene, er basert på krimromanene om Hieronymus «Harry» Bosch av Michael Connelly. Men Connelly har ikke kun skrevet bøker om Bosch, men også om hans lillebror, advokat-halvbroren Mickey Haller.

Den første Haller-boken (2005), The Lincoln Lawyer, ble filmatisert i 2011 med Matthew McConaughey i hovedrollen.

 

I fjor lanserte så Netflix en serie, The Lincoln Lawyer, basert på Connelly-karakteren Haller. McConaughey var dessverre ikke lenger i bildet, men erstattet av Manuel Garcia-Rulfo som den gatesmarte advokaten med kontoret sitt i en Lincoln Town Car.

Undertegnede var ikke videre imponert. Nå er andresesongen her, og vi noterer oss at samtlige svakheter og mangler som preget sesong 1 gjentas, og endog forsterkes, i sesong 2.

Manuset er basert på The Fifth Witness, Conellys femte Haller-bok. Vi plukker opp tråden rett etter den dramatiske slutten av forrige sesong. Etter å ha fått kjendis-konemorderen frifunnet (riktignok ble han deretter skutt og drept på trappen til tinghuset…) har Haller blitt litt av en kjendis selv – og businessen blomstrer.

Om halve by ser på ham med stjerner i øynene, så har han fortsatt en lang vei å gå før ekskonen Maggie (Neve Campbell) finner ham tilliten verdig. Innimellom alle turene innom tinghuset i LA, og sene nattetimer, må han sjonglere forholdet til tenåringsdatteren, holde kontoret (som styres av første ekskone, Lorna, Becki Newton) gående og samtidig se om han får fart igjen på sitt eget skadeskutte kjærlighetsliv.

Og skulle du sett, ett eneste restaurantbesøk, med litt gratis tapas-smisk fra en yppig kokk, Lisa (Lana Parrilla) er alt som skal til. Allerede første kvelden havner de til sengs, og nærmest dagen etter havner Lisa i kasjotten anklaget for mord på en luguber eiendomsutbygger.

Med unntak av noen småkriminelle, den prostituerte Glory Days og en morder fra mørket av forrige sesong, så er det forsvaret av Lisa som opptar del I av sesong 2. Dessverre lar vi oss aldri fenge av hverken historien, karakterene eller (den manglede) dramaturgien.

Vi nevnte det i anmeldelsen av forrige sesong, men det er blitt desto mer presserende denne runden: Manuel Garcia-Rulfo er fullstendig feilcastet som kjekkasadvokaten som har LAs gater som sitt teater og byens fortapte kriminelle som sin menighet. Han mangler den småfrekke sjarmen, de (få) kjappe replikkene virker innøvde og hele karakteren skriker etter en jobb som byråkrat på et nedstøvet kontor i innenriksdepartementet.

Legg så til at vi aldri (som i Bosch) ser et skikkelig detektiv og/eller politiarbeidet. For Haller har alle saker en besynderlig tendens til at brikkene plutselig bare faller på plass – og de faller nesten alltid hans vei.

Manusforfatterne gjør små forsøk med å skape en emosjonell dybde ved å fokusere på det planlagte ekteskapet mellom torpedoen Cisco (Angus Sampson) og Lorna. De har kommunikasjonsproblemer, og han har noen spøkelser fra fortiden han må ta seg av innen ringer utveksles.

Her gjør faktisk rappkjeftede og gatesmarte Becki Newton en maget habil rolletolkning av den (tilsynelatende) litt enkle Lorna. Hun er virkelig seriens høydepunkt, toppet med en enorm, og fargerik, garderobe.

Det er gjennomgående for mange biroller, for mange saker som behandles med harelabb og serien har en fullstendig flat spenningskurve. Heller ikke hans vedvarende småkrangling med ekskonen (-e) kommer han godt ut av; de virker påtatt og oppkonstruert.

 

Dialogen er ofte kunstig, og historien trår vannet i langtekkelige monologer som ikke tar handlingen videre. Det hele fremstår ufattelig halvhjertet og som venstrehåndsarbeid. En serie trenger så absolutt ikke på død og liv å finne opp hjulet på nytt, men her aner vi ikke engang et snev av originalitet og/eller kreativitet. Serien ser bra ut, er teknisk vellaget, men mangler totalt en sjel – og mening. Ikke direkte elendig, bare selve inkarnasjonen av intetsigende middelmådighet.

Nei, etter å ha tilbrakt litt over fire timer i selskap med døgenikten Mickey Haller føler vi kun en eklatant lengsel ette å komme oss i sengs – for Lincoln Lawyer er virkelig en søvndyssende serie. Selv inne i rettsalen, der en jurist-kvikkas som Haller skal briljere, fremkaller han aldri mer enn et intetsigende skuldertrekk. 3 meget svake stjerner.

Sesong 2, del I hadde Netflix-premiere den 6. juli. Anmeldelsen er basert på hele delsesongen. Del II slippes 3. august.