Anmeldelse: The Handmaid’s Tale, sesong 5

Vi trodde at June «Offred» Osborne hadde utspilt sin rolle – så feil kunne vi ta.

Med Elisabeth Moss i registolen puster hun nytt liv i karakteren, utvider horisonten og rettferdiggjør nok en sesong fra fascisthelvete Gilead.

 

Nok en gang trekkes vi inn i det ubehagelige. Til et fullstendig mannsdominert, sexistisk samfunn der kvinner er undertrykt; og de få som fortsatt er fruktbare holdes som slaver – for jevnlig å bli voldtatt, i håp om lykkes som fødemaskiner.

Serien er basert på romanen (1985) til den canadiske, feministisk orienterte, forfatterinnen Margaret Atwood; der hun tegner et dystopisk skremmebilde av det gigantiske nabolandet i sør, og hvor til Helvete det kan gå med en gal mann bak The Resolute Desk.

All motstand i «Republikken Gilead» slås brutalt hardt ned på, med fengsling, tortur og offentlig henging. Det religiøst forkvaklende gubbeveldet styrer sime undersåtter med jernhånd, og har ikke anerkjennelse fra noen andre land i verden. De heldige som makter å flykte med livet i behold, tar seg opp til vennligsinnede, og fortsatt demokratiske, Canada. Der befinner også vår protagonist, June (Elisabeth Moss), seg.

Etter i årevis å ha blitt holdt fanget, som hus- og sex-slave, av Herr og Fru Waterford fikk hun endelig sin brutale hevn over sin Herre. Den dramatiske fjerdesesongen kulminerte i en sjokkerende fangeutveksling mellom Canada og Gilead, der June og hennes medsøstre slo, spraket og bet kommandør Fred Waterford (Joseph Fiennes) i hjel. Der kunne historien ha sluttet tilfredsstillende. Men June & Co er ikke ferdig med sitt oppdrag.

Tempoet dras betraktelig, og bedagelig, ned i det vi på nytt trekkes inn i Junes nedrige verden. Hun er nærmest i sjokk etter å endelig ha fått sin etterlengtede hevn, men savner nå nærmest meningen med livet og retningen videre. I noe som minner om posttraumatisk stress melder hun seg til det canadiske politi og tilstår sine «ugjerninger».

Sine kjære støter hun unna, og de frykter for hennes mentale helse. Men June innser at hun ikke kan får fred i sjelen før hun får det endelige oppgjøret med skrekkregimet – og i fremste rekke hennes tidligere Herskerinne, Serena (Yvonne Strahovski).

I tidligere sesonger har Serena vist tegn til medmenneskelighet, og sågar anger. Men nå fremstår hun som en beinhard forsvarer av misogynistene, og vil gjøre alt for å hedre sin avdøde mann, og verdiene han sto for. Strahovski er farlig god som den onde, dog komplekse, maktsøkende kvinnen.

 

Visuelt sett har serien aldri sette lekrere ut, der begravelsen til Fred står i en særstilling. Det er Moss selv som innehar regien av de to første episodene, og tidvis gir hun oss frysninger på ryggen i sin fremstilling av fascisme pakket inn i all sin pomp og prakt. Men bak fasaden ulmer det, og kvinneslavene finner seg ikke lenger i behandlingen. Den yngste av dem alle, opportunisten Esther (Mckenna Grace) tar et dramatisk valg som en hevn over sine despotiske undertrykkere.

Foto og klipp er nok en gang forbilledlig, der det zoomes inn på de forbitrete, fortvilte ansiktene. Det sagt, June begynner å bli litt i overkant stiv, og monoton, i blikket. Dog aner vi konturene av håp i øynene hennes, og du verden som det gnistrer når hun får se sin datter igjen…

Selv om sesong 5 oser av kvalitet og tidvis spenning, så føler vi at det nå er rette tidspunkt for å avslutte kapittelet om June. Det sagt, ser man på dagens USA med en potensiell retur av den populistiske lystløgneren, Trump, til Det hvite hus, høyesteretts nylige abortvedtak og den pågående retorikken mellom to uforsonlige politisk leirer, så er The Handmaid’s Tale i høyeste grad fortsatt skremmende dagsaktuell. Og, sist torsdag gav Hulu faktisk serien grønt lys for en sjette, og avsluttende, sesong.

Det ligger en herlig, uforløst spenning i luften i begynnelsen av sesong 5. En følelse av at alt kan skje, samt at Oppgjørets time nærmer seg, der vi bare venter på at de to sterke kvinneskikkelsene skal barke sammen. Vi gru-gleder oss! 5 stjerner.

Anmeldelsen er basert på de 3 første (av 10) episodene. Sesong 5 har premiere på HBO Max i dag (14. september).