Anmeldelse: The Flight Attendant, sesong 1

Det er nok mange av oss som det siste året har savnet å høre: «Cabin Crew – Arm doors and cross check».

I HBO-seriene The Flight Attendant, flyvende verden rundt med den hyperaktive, tungt alkoholiserte, men sterkt sjarmerende flyvertinnen Cassie Bowden (Kaley Cuoco), får vi rikelig med påfyll fra en verden pre korona, men åpne grenser og ubegrenset tilgang til langdistansefly.

 

Cassie er i midten av trettiårene, har hverken barn eller fast følge – og simpelthen elsker sitt frie liv der hun kan fly verden rundt, oppleve storbyer som Roma, Kuala Lumpur, Bangkok, Mexico City og Seoul. Nesten like mye som en god vodka-drink elsker hun en heftig natt med det motsatte kjønn; noe Cassie da også forsyner seg rikelig av.

På vei til Bangkok treffer hun den sjarmerende investoren Alex (Michiel Huisman), om bord på 1. klasse. De flørter lekent under flighten, supplert ved at Cassie «nipper» til kjøkkenets småflasker, og ender opp med å utveksle telefonnummer. Samme aften begynner de en heftig weekend sammen i Thailands hovedstad – «utfordringer» oppstå når Cassie, i en tilstand av fullstendig blackout, våkner opp morgen for returflighten, med Alex liggende ved siden av henne i hotellsengen, med strupen skåret over!

Cassie bruker alkohol som «valium» som flukt fra hverdagen, familien, problematiske barndomstraumer og en kaotisk livsstil; men når hun havner midt oppe i et brutalt drap, der hun ikke husker et fnugg av hva som hendte, får hun regelrett panikkangst. Hun ringer sin pedantiske advokat, Annie (en absolutt absurd outrert Zosia Mamet) og trygler om råd, men ender opp med å dekke over sin tilstedeværelse og flukte fra åstedet/landet.

Serien er basert på romanen til Chris Bohjalians, og serieskaper Steve Yockey har gjort en solid jobb med å kreere en miks av sort humor, lett komikk og krimserie. Det sagt, så er The Flight Attendants sterkeste kort en Kaley Cuoco (The Big Bang Theory) i absolutt storform! Hun balanserer fortreffelig, og smittsomt sjarmerende, en vimsete/leken smånaiv livstil, med pågangsmot og kvinnelig standhaftighet. En karakter vi ler med og samtidig føler med.

Grepet med gjentagende tilbakeblikk, der Cassie diskuterer (i nåtid) med avdøde Alex fungerer usedvanlig godt, og gir karakterene etterlengtet dybde, samt en elegant, dryppvis aha-avsløring av mordmysteriet.

Bihistorien med en lettere frustrert flyvertinnekollega, Megan (Rosi Perez), er langt mindre vellykket, og fremstår mer som en unødvendig avsporing av hovedplottet. Hverken interessant eller troverdig.

Etter hvert tar også Cassie litt for mange håpløse, og lite troverdige valg, og seriens narrativ får en tendens til å gjenta seg selv.

Vi har sett hele sesongen, og midtveis ut i førstesesongen skifter fokus fra lettbent komikk til mer tradisjonell krim. De siste episodene sentreres rundt hvem som kunne tenkes å ta livet av Alex, med noen overkarikerte FBI-agenter på sporet, og forutsigbart tunnelsyn rettet mot Cassie.

The Flight Attendant er så absolutt en serie verdt å se, til tross for sine åpenbare ujevnheter reddes førstesesong av Cuoco i sitt livs form, med en rolle som passer henne som hånd i hanske. Intenst klipp/foto og et medrivende musikkspor øker seeropplevelsen. Vi ønsker allerede å se hvordan livet utvikler seg for denne håpløse personen, med sjarm i bøtter og spann. 4 sterke stjerner.