Anmeldelse: Logan: The Wolverine

Vi har nærmest mistet tellingen over hvor mange X-Men, og spin-off filmer som har blitt laget – åpenbart alt for mange med et etter hvert repeterende plott, men, så kommer Logan, en film som så til de grader skiller seg ut fra røkla!

Vi befinner oss i grenseområdet mellom USA og Mexico, der en sliten Logan, aka Wolverine, tjener til livets opphold som limousinsjåfør. Så snart skiftet er over hiver han innpå nok whiskey for å glemme den triste tilværelsen, fortiden og smertene. Et liv i selvmedlidenhet er intet liv sies det, noe som åpenbart også har sunket inn i Logan i det han syslet med selvmordsplaner. Det eneste som holder ham i livet er pleiebehovet til Charles Xavier (Patrick Stewart), samt den utopiske drømmen om et bekymringsfritt liv på havet – selvsagt innhenter fortiden ham.

SUPERHELT INKOGNITO
Det som virkelig skiller Logan fra samtlige av de andre X-Men-filmene er at man for det meste av tiden glemmer at det er en X-Men film man ser. Regissør og manusforfatter James Mangold serverer oss et drivende godt mellommenneskelig drama, ispedd noen aldeles fortreffelige actionscener, der vår mann «tilfeldigvis» har knivblad ut av hendene og er nærmest usårlig. Logan har faktisk flere likhetstrekk med filmer som The Wrestler, Leon, A Perfect World og Crazy Heart enn superheltfilmer.

I Logan møter vi den slitne «sirkushesten» som er lei av gamle «kunstner» og livet generelt, som kun forsøker å legge fortiden bak seg, men ikke makter å gi slipp. Samtidig får han (det uønskede) ansvaret for et barn som han må forsvare fra all verdens ondskap og overmakt. En kompleks hovedperson som har et levet liv uten fremtidshåp og glede, som drukner sin selvmedlidenhet i spritens herlig trøstende favn.

PÅ FLUKT
I 2029 har myndighetene endelig klart å utslette (tilnærmet) samtlige av mutantene, og Logan holder Charles innestengt i en metallbunkers for at han ikke skal være en fare for hverken seg selv eller andre. Men, myndighetene har ikke forkastet det store militære potensialet en mutant kan ha, så nå forsøker de å dyrke frem genetiske mutanter fra reagensrørstadiet av, mutanter som de fullstendig kan kontrollere.

På flukt fra myndighetene og paramilitære grupper tar Logan med seg Charles og den foreldreløse Laura (en skremmende god Dafne Keen) på en road trip gjennom USA – på søken etter fredelige «Utopia», og få være i fred for et storsamfunn som vil utrydde de som er annerledes. Heri ligger også filmens politiske, og høyst aktuelle, brodd. Det sagt, så kan filmen også nydes som en ren actionfilm – dog uten popcorn, til det er den for dyp og alvorlig.

KOMPLEKS HELT
Jackman er i sitt ess som den aldrende, livstrøtte Logan. Haltende gjennom tilværelsen tenker han kun frem til den neste drinken, samt muligheten til å bygge seg opp nok kapital til å kjøpe drømmebåten som vil ta han bort fra all dritten. En sjelden kompleks super-/antihelt som får ny gnist i det han får noen å bry seg om.

Volden er mer rå, eksplisitt og «naturlig» enn de forgående filmene, noe som kler dens dystre og «realistiske» tone meget godt. Men all volden kommer dog ikke uten konsekvenser, som Mangold så godt eksemplifiserer fra westernklassikeren Shane (1953), der helten som begår drap (selv på onde mennesker) merkes for livet, og må lære seg å leve med det.

Logan er et drivende godt portrett om menneskelig forfall, selvmedlidenhet og muligheten for nytt håp. Det heles toppes av glimrende skuespill fra en særdeles kompleks Jackman og en skremmende god debutant, Keen. 5 bunnsolide stjerner til dette eposet – nydes best med en mørk øl.

REFERANSEFILM
I tillegg til å være en aldeles fortreffelig film, byr 4K-utgivelsen av Logan også på topp tekniske kvaliteter. Billedkvaliteten er aldeles superb med en vanvittig skarphet og detaljrikdom, nydelig dybde der intet forsvinner i mørke scener. Lydsporet (Dolby Atmos) kler både filmen og billedkvaliteten. Et fortreffelig mikset surroundspor med en dundrende bass som like fullt alltid leverer krystallklar tale. En teknisk referansefilm! Blant ekstramaterialet er kommentarsporet til Mangold det mest interessante, for øvrig får man også noen utelatte scener, trailer og en omfattende bakomfilm, samt en egen BD-disc med filmen i sort hvitt.