Anmeldelse: Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa

Etter en av tidenes største kinosuksesser, Flåklypa Grand Prix (1975), basert på de herlige figurene til Kjell Aukrust, var det uunngåelig å lage flere filmer fra det samme originale miljøet. Vi skal ikke utdype den lange kranglingen om rettighetene her, men konstaterer at dette er den tredje filmen siden 1998 om Solan og Ludvig. Nå er de tilbake, og mer sjarmerende enn noen gang, men også veldig ufarlige og lite nyskapende.

I kjent stil hersker det godslig krangling mellom de to bygdene Slidre og Flåklypa, og som den påståelige besserwisser Solan er, så utfordrer han til kappestrid for å avgjøre hvilken bygd som er best. Løsningen blir å gjenoppta det tapte osteløpet! Med huset til Reodor Felgen som innsats legger de ut på landeveien med meieribestyreren fra Slidre som bitter konkurrent.

Animasjonen er strålende og det er virkelig et hyggelig, og svært nostalgisk, gjensyn med de sære og likandes karakterene til Aukrust. Persongalleriet er like outrert, og tatt på kornet fra enhver norsk småbygd, som det var i 1975, og sjelen, stilen og tegningene til Aukrust er omhyggelig og med respekt tatt vare på.

Men det hele blir litt for snilt, småkjedelig og ufarlig. At handlingen er forutsigbar er så sin sak, men det er for liten dramaturgisk utvikling filmen igjennom til å kalle den en klassiker. Men koselig er den – dog mest for de minste (og nostalgikerne). 4 stjerner.

Aldeles topp billedkvalitet, med sylskarpt bilde og flotte, naturlige farger. Lydsporet er også meget bra, men dialogen blir for dempet/utydelig i enkelte scener. Intet bonusmateriell.