anmeldelse: Sex Education, sesong 1

Michael Sheen og Lizzy Caplan har (på HBO) over 4 sesonger gitt oss et innblikk i pionerforskningen innenfor sex som Masters stod for på 1950- og ’60-tallet i USA. Det er godt mulig at kliniske forsøk og foredrag om Kinsey-rapportene ble litt for «tørt» for den oppvoksende slekt, nå kommer Netflix med sin mer tidsriktige «ungdomsversjon» av Masters of Sex.

Sprengkåte 16-åringer
Livet til avgangselevene ved Moordale ungdomsskole, i en mellomstor engelsk by, byr så visst på sine utfordringer. I bunn og grunn tror alle at alle andre har sex hele tiden, og forventnings- og prestasjonspresset er, mildt sagt, presserende – og nærmer seg eksploderende.

Noen av dem puler definitivt mer enn andre, og enkelte er åpenbart påvirket av nåtidens enkle tilgang til porno i alle kanaler – her er analsex like vanlig som tungekyss. Godt å se at verden går fremover! Hadde KrF sittet i regjering nå, hadde nok første post på dagsordenen vært å forby denne «demoraliserende» serien.

https://www.youtube.com/watch?v=o308rJlWKUc

Skomakerens barn
Et ordtak sier at skomakerens barn går barbeint, i Sex Educations tilfelle er «skomakeren» en samslivsterapeut og sex-spesialist, Jean Milburn (Gillian «X-Files» Anderson). Hennes sønn, Otis (Asa Butterfield) går ikke barbent, men han har så absolutt fått sin dose av seksuelle traumer og mentale sperrer. Den nerdete guttungen er, selvsagt, jomfru, lider av overdrevet berøringsangst fra det motsatt kjønn, og får heller ikke til å runke.

Samspillet mellom Anderson og Butterfield er enestående, og det er ofte i deres scener dialogen er på sitt beste, varmeste, ømmeste og morsomste. Etter en opprivende skilsmisse sliter hun med faste forhold, og er en skikkelig man eater (blant annet med Mikael Persbrandt), mens sønnen nærmest har utviklet en aversjon mot sex. Det kulminerer med at sexologen beslutter seg for å skrive en ny bok, med sin egen sexlidende sønn som «forskningsobjekt» – en fullstendig herlig komisk setting og timing.

Når Otis endelig vinner tilliten til skolens freak, Maeve (Emma Mackey) ser de bare rundt seg, og kommer opp med den selvsagte forretningsideen: En egen tomanns sex-klinikk drevet i skolens nedlagte toalett. Maeve skaffer kunder og tar seg av det økonomiske, mens Otis er terapeuten. Og kunder, dem er det nok av!

Tidløs stil og tid
Hele scenografien, klesstilen og karakteren har en litt tidløs stil. Mobiltelefonen er så absolutt tilstede, men langt ifra så allestedsnærværende som dagens ungdom bruker den. Tar man bort mobilen, og de utfordringene den medfører, så kunne man forledes til å tro at vi befant oss på 1980-tallet, i en av John Hughes tenåringsfilmer.

Og, om man ikke visste at det er en britisk serie kunne man tro at det foregikk i USA. Ungdommene, klesstilen, campus, fokus på sport og prom ball er alt arketypisk amerikanisert. Litt stygt sagt kan man si at det som blir igjen av britisk særegenhet er aksenten og jenter med tenna-på-tørk. Dette er nok en helt bevisst valg fra Netflix’ side, for at serien skal appellere til et bredest mulig publikum. Litt synd, men (fra et økonomisk ståsted) forståelig.

Dagsaktuell
Serien tar, klokelig nok, opp dagsaktuelle temaer og problematikk som narkosalg på skolen, mobbing, alkohol, sjikane av homofile og, ikke minst, ulovlig spredning av nakenbilder på sosiale medier.

Her treffer manusforfatter Laurie Nunn tidsånden spot on. På dette feltet snakker Sex Education til dagens ungdom på deres egne premisser. Det hele føles ekte og naturlig, og uten et snev av påtatt moralisme eller pekefingermentalitet.

Stereotypt persongalleri
Sex Education er et friskt pust innenfor sin genre, og har så absolutt en form, tone og sjargong som vil appellere til så vel den yngre som den litt mer aldrende garde. Serieskaperne tar ungdommen på alvor, samtidig som de ikke har noen problemer med å spøke med, og le av, deres utfordringer. De unge skuespillerne, mange av dem debutanter, leverer imponerende rolleprestasjoner.

Da er det synd at persongalleriet er såpass tradisjonelt og stereotypt. Vi har klassens bortkomne nerd, som resten av skolen knapt nok vet at eksisterer, den tradisjonelle bad boy, som innerst inne bare ønsker anerkjennelse og bli tatt vare på, den über-homofile, den über-blonde, skolens uutholdelige bitch og skolens freak, med farget hår, nettingstrømpebuker og ring i nesen, selvsagt med en særdeles broget familiebakgrunn.

I og for seg spennende personer, men her burde man ha tenkt litt mer utenfor boksen. Serien har et gjennomgående friskt og originalt manus, men plottet blir tidvis litt for forutsigbart; det sagt så byr det også på overraskelser.

Ekte og ærlig
Sex Education er en av de brutalt ærligste Netflix-seriene, fullstendig blottet for påtatt moralisme og korrekthet. Den ser ikke på sex som noe stygt og avskyelig som storsamfunnet skal bekjempe, men tar opp viktig problematikk som dagens ungdom opplever – og formidler det på en forbannet morsom måte, det hele akkompagnert av en overdose med sjarm.

En serie vi skulle ønske hadde vært tilgjengelig for 25 år siden! Vi gleder oss allerede til sesong 2, og deler uten tvil ut 5 bunnsolide stjerner.

Anmeldelsen er basert på alle 8 episodene i sesong 1. Flott teknisk kvalitet fra Netflix, dog litt blasse farger i et noget dust bilde. Hele serien kan strømmes fra 11. januar.