Anmeldelse: Return of the King – The Fall and Rise of Elvis Presley

For knappe to og et halvt år siden kunne vi se Austin Butler som unge Elvis i den fargesprakende, australske regissøren Baz Luhrmanns syn på rockekongen, i Elvis.

Nå har Luhrmann, og en rekke andre musikkeksperter, stilt seg til rådighet for dokumentarskaper Jason Hehir i det han tar oss igjennom et av musikkhistoriens mest enestående, og sagnomsuste, comeback.

Omrisset av historien som ledet opp til det myteomspunnede «’68 Comeback Special», fra NBC, er viden kjent. Men Hehir avdekker her hele den dramatiske historien, som var et briste eller bære for den fremtidige musikkarrieren til kongen av rock.

3. desember 1968 kunne amerikanske TV-seere tune inn på NBC, og bli vitne til Elvis’ gjenoppstandelse. Det var gått hele syv år siden siste Elvis’ holdt en liveopptreden, og etter to år i militæret hadde brorparten av tiden gått med til innspillinger av den ene mer hjernedøde, lettbente musikkomedien etter den andre i Hollywood – det hele «elegant» orkestret av hans grådige, kyniske manager, Tom parker.

 

Noe helt nytt

Med sin unike miks av blues, country, gospel og r&b revolusjonerte den hoftevrikkende guttungen fra Tupelo, Mississippi musikkhistorien. Elvis Presley nærmest sang de svartes musikk, men fremførte den på en helt ny og svingende måte. Rock ‘n roll var født.

Med sine rustikke utgivelser på legendariske Sun Studios, Memphis, TN (1953-1955), fikk radiostasjonene, musikkpressen og publikum raskt øynene opp for nykommeren. Med utgivelser som That’s All Right, I Love You Because, My Happiness, Blue Moon of Kentucky og Good Rockin’ Tonight meislet Elvis’ navnet sitt i gullskrift inn i de musikalske historiebøkene.

Noen «sjokkerende» TV-opptredener senere var han et kjent navn i hele USA; elsket av tenåringene og (ofte) avskydd av foreldrene. Hans åpenbare sensualitet, hoftevrikkende liveopptredener og livsbejaende (djevel)musikk splittet generasjonene.

Når så den markedsorienterte Tom parker fikk Elvis til å signere ham som sin diktatoriske manager, var karrieren beseglet. Etter to år i militæret (1958-’60) var Parker hellig overbevist om at det innenfor popkulturen lå mest penger i Hollywood. Uten kunstnerisk frihet, og bundet på hender og føtter, var Presley kontraktsmessig forpliktet til å spille inn den ene filmen mer tanketom og innholdsløs enn den andre.

Jo da, det fantes noen hederlige unntak (King Creole, Flaming Star), men utover ’60-tallet ble kvaliteten på filmene (og filmsangene) dårligere og dårligere – det samme ble humøret til Presley; som følte seg fanget.

Gjenetablere karrieren i nytt terreng

På samme tid slo den «britiske invasjonen» inn over USA, med The Beatles, Rolling Stones og The Animals. Hvordan skulle Elvis gjenetablere sin musikalske karriere i dette nye terrenget?

Parker så behovet for en ny, storslagen TV-opptreden – og NBC ble den foretrukne partner. Men det skulle vise seg at Parker og Presley hadde to diametralt forskjellige planer om hva showet skulle være. Parker ville ha Elvis til å synge en rekke generiske juleklassikere, mens Kongen selv insisterte på å gå tilbake til de rockende røttene sine.

Full tilgang

Noe av det mest ekstraordinære med akkurat denne dokumentaren er Hehirs tette samarbeid med «The Presley Estate». De har gitt ham nærmest full tilgang til arkivene, både ukjente liveopptak og private videoer fra familielivet på Graceland, samt regissørens dybdesamtaler med personer som var til stede sammen med Elvis, og historikere/musikere som har (stort sett) noe relevant å tilføye historien.

Gjennom Elvis egne kommentarer og intervjuer settes hans musikalske karriere inn i et større bilde, der folk som Priscilla Presley, Jerry Schilling, Baz Luhrmann, Bruce Springsteen, Conan O’Brien, Wright Thompson og Darlene Love bidrar til å belyse, og analysere karrierens nedadgående spiral og comebackshowets helt avgjørende plass.

Her tok han igjen styringen over sin egen karriere, og førte den inn på rett spor. Kongen var gjenfødt! Som Springsteen så treffende beskriver ’68 showet:

That night, he went where his destiny was leading him. And he met it!

Personlig portrett

I motsetning til mange andre dokumentaren og filmer om Kongen (sågar Luhrmanns Elvis) så kommer vi i denne dokumentaren langt nærmere mennesket Elvis Aaron Presley.

Han var en ofte usikker person som higet etter personlig anerkjennelse og musikalsk status. Penger i seg selv var ikke noe mål, men et bevis på at han hadde kommet seg unna barndommens fryktinngytende fattigdom, og nå (til det fulle) levde den amerikanske drømmen.

Men kjendisstatus og strålende filmkarriere til tross, det han egentlig ville fylle livet med var country, blues og gospelsanger. Dessverre var hans manager mer opptatt av å selge buttons, hatter og glorete Elvis T-skjorter enn å fremme den musikalske friheten. Med ’68 Comeback Special var karrieren født på ny, og Elvis ble igjen en fremtreden liveartist (innen han ble innhentet av Vegas…).

En ekte, varm og dypt fascinerende, tidvis opprørende dokumentar, om et helt unikt musikalsk talent, og en bauta i moderne musikkhistorie. På toppen av det hele er det menneskelige portrettet rikelig krydret med sanger fra nettopp liveopptredenen i 1968. 5 stjerner.