I sitt avsluttende kapittel har Adam Prices moderne vri på norrøn mytologi virkelig funnet formen.

Ragnarok tar oss med til den lille norske, fiktive industribygda Edda (egentlig Odda), der hele det gjennomkorrupte lokalsamfunnet fullstendig domineres av den mektige Jutul-familien, som eier forurensingsverstingen Jutul AS.

 

Netflix-serien har fått blandet kritikk, men har likevel vært en udiskutabel seersuksess. I sommer befant vi oss på en hyggelig uterestaurant i Tsjekkias pittoreske hovedstad, Praha, da det kom vår unge servitrise for øret at vi var fra Norge. Straks fortalte hun entusiastisk om sin favorittserie, Ragnarok, og hvor mye hun ønsket å besøke det eksotiske fjellandet.

Anekdoten forteller noe om hvor stor innflytelse og enormt nedslagsfelt, strømmegiganten har tilført lokalproduserte serier; som det siste tiåret har fått en helt unik mulighet til å nå et globalt publikum.

For de fleste av oss er nok godslige Adam Price mest kjent som den ene halvdelen av de koselige og matglade programlederne i Munter mat («Spise med Price»). Men multikunstneren har mange andre baller i luften, blant annet som TV-produsent og serieskaper. Sammen med Emilie L. Kaae har den muntre dansken skrevet manuset til den norsk-danske serien om norrøn mytologi i moderne innpakning.

Gjennom to sesonger har vi vært vitne til at enkelte av byens ungdommer har en særs spesiell tilknytning til de gamle gudene fra norrøn mytologi. Nå må de vokse opp, kontrollere sin makt og ta et endelig oppgjør med jettene i familien Jutul.

Mot slutten av forrige sesong inngikk Magne/Tor (David Stakston) en fredsavtale med Gudenes erkefiender, der han lovet å legge hammeren på hylla, mot at jotnene garanterte for livet til hans halvbror, Lauritz/Loke (Jonas Strand Gravli, 22 July).

Men den unge, frustrerte, og smått villfarne, Magne lar makten i Tors hammer gå ham til hodet – og eskalerer dermed det uunngåelige oppgjøret mellom Gudene og jettene.

Og Magne er så visst ikke den eneste av de hormonelle ungdommene som er på ville veier. Iman/Frøya satser på karriere som realitystjerne, Laurits/Loke vil spille joker, med en fot i begge leire, og Jettene bedriver en intern maktkamp etter fars brutale død. I det vi treffer den outrerte familien igjen er Saxa (Theresa Frostad Eggesbø) nå familiens personlige trell, mens Fjor (Herman Tømmeraas) leker seg som eklatant industrimagnat.

Den fornøyelige, men smått naive, moren til Magne og Laurits (en fortreffelig Henriette Steenstrup, Pørni) har dessverre en mer tilbaketrukket rolle i avslutningssesongen. Turid har mer enn nok med å planlegge sitt bryllup. Den eneste som (tilsynelatende) fortsatt har føttene solid plantet på jorda, og som kan banke fornuft inn i ungdommen på villspor, er Wotan. En smule forfyllet, marihuanarøykende, 2023-versjon av Odin, i filmlegendens Bjørn Sundquists skikkelse. Men kan han får dem på rett spor før det er for sent?

Ragnarok er en merkelig serie, den har ofte hårete dialog og balanserer hårfint på kanten mellom ufrivillig parodisk og ironisk dramatisk. I tredjesesongen sitter denne balansegangen bedre enn før. Det sagt, så hadde vi ønsket oss en skarpere dialog av Price, samt en litt mer elegant og subtil dramaturgi.

Der HBO-serien Beforeigners gjorde absurd komikk av vikinger hensatt til vår egen tid har Netflix likegodt satt våre gamle norrøne guder til dagens Norge, flankert av dagsaktuelle problemstillinger som miljøkrise, overforbruk og tidløs tenårings-/oppvekstproblematikk.

Serien er ikke snev av selvhøytidelig, og surfer på sin ioniserende sjarm i kollisjonen mellom gammel gudetro og moderne oppvekstdrama. Ikke bare har historien utviklet seg og modnet, også de relativt uerfarne skuespillerne har fått noen år i beltet, og virker nå langt mer selvsikre og erfarne enn i originalsesongen. Stakston er fortsatt litt stiv og teatralsk, men er velfungerende som usikker tenåring i brytningstid. Men det er Gravli som spiller flettene av dem alle sammen.

Nå har riktignok Gravli fått den mest saftige, og noget outrerte rollen (med sitt absurde forhold til selveste Midgardsormen), men måten han portretterer den komplekse tenåringen på er til å ta av seg hatten for!

Ragnarok er en smått corny serie, men på en litt kul, ungdommelig måte. Vi forstår godt appellen den har på et globalt, ungt publikum. Så får vi heller tilgi den litt pompøse og lett uforløste finaleepisoden. Vi kan uansett konkludere med at selv tenåringer som streber etter å finne fotfeste, til slutt vokser opp.

4 stjerner til denne originale, særnorske, ungdomsserien.

Den tredje, og avsluttende, sesongen av Ragnarok har Netflix-premiere den 24. august, da hele sesongen slippes. Anmeldelsen er basert på samtlige episoder.