Anmeldelse: Oslo, 31. august

Joachim Trier har virkelig etablert seg som en av Skandinavias mest spennende filmskapere med sin andre spillefilm, hvor han fortsetter manussamarbeidet, som i Reprise, med Eskil Vogt.

Akkurat som i sistnevnte film så møter vi nok en gang Anders D. Lie i hovedrollen som Anders, som nettopp er ferdig med et lengre rehabiliteringsprogram etter mangeårig rusmisbruk. Med blant annet et mislykket selvmordsforsøk bak seg, er han tilbake i Oslo hvor han prøver å komme tilbake til livet.

Han oppsøker et gammelt vennepar men føler seg ytterligere distansert til det etablerte. Han går til et jobbintervju men mislykkes i forsøket på å være ærlig på hvorfor han har et fem år langt hull i sin CV. Han går på en fest hos gamle bekjente men det resulterer i selvdestruktive tanker og handlinger som sender Anders langt tilbake i prosessen med å finne håp i fremtiden.

 

Oslo, 31. august er basert på den berømte romanen Le Feu Follet fra 1931 av Pierre Drieu la Rochelle, som også ble filmatisert av Louis Malle i 1963 med Ta mitt liv. Boken beskriver de siste dagene til en desillusjonert rusmisbruker som begår selvmord.

Trier har skapt et bunnsolid og mørkt eksistensielt drama om ensomhet og fremmedgjøring med et svært intelligent blikk for nyanser, og med bruken av stemninger og dyktige karakteristikker. Han regisserer med et godt grep om detaljer, og beskriver i dvelende tempo fortvilelsen til Anders mens han på vakkert vis bruker Oslo som bakteppe og kulisse for å skildre dette dramaet.

Anders D. Lie imponerer i hovedrollen, og han er fantastisk dyktig til å formidle følelsen av sårhet, ensomhet og utilstrekkelighet. Joachim Trier skal også ha mye skryt for å være modig med castingen av blant annet mer ukjente skuespillere som Hans Olav Brenner og Ingrid Olava.

Fallhøyden kan være stor med å ta en så stor risiko, men Trier har klart å skape naturlige dialoger med troverdighet. Samtalene mellom Anders og Thomas (Lie og Brenner) er noe av det flotteste i filmen, og det er sjeldent man har opplevd slik hjerteskjærende, naturlig og tilstedeværende samtale i skandinavisk film. Oslo 31. august er helt klart en av de beste filmene som har blitt produsert i Norge, og det skal bli spennende å følge med på karrieren til Joachim Trier videre. Seks stjerner!

Det har sikkert vært etterlengtet for mange at filmen nå kommer ut på kjøpe- og leiemarkedet, over et halvt år etter at den hadde premiere på kino. Det er derfor meget skuffende at BD-en ikke inneholder noe ekstramateriell. Bildet er helt greit mens lyden i dts-HD er svært bra.