Anmeldelse: Obsession

Pirrende sex-scener på film har alltid vært et forlokkende grep, og noe som for alvor tiltok etter suksessen med de tre Fifty Shades-filmene.

Senere i år (mai) kommer Paramount (SkyShowtime) med en serie basert på den erotiske thrillerklassikeren Fatal Attraction, men allerede nå kan du snike deg til noen høyst «ulovlige» sex-scener i den nye miniserien Obsession på Netflix.

 

Netflix ønsker så visst ikke å fremstå som puritansk, og klinker til med «sjokkerende» sex-scener, ispedd lett BDSM; dampende erotikk der skuespillerne viser nesten alt. Og det skal serien ha, sexen er langt mer pirrende enn den tilgjorte, teatralske sexen vi ble servert i Fifty Shades. Men så var det selve plottet da…

Basert på romanen til Josephine Hart møter vi en av Storbritannias fremste kirurger, William Farrow (Richard Armitage, Stay Close) som blir blåst av banen, og fullstendig «forhekset», av den fyrrige femme fatale Anna Barton (Charlie Murphy).

Faktisk er det minste problemet med dette hurtig eskalerende forholdet at William er lykkelig gift med Ingrid (Indira Varma, Game of Thrones); det virkelig, smått outrerte, problemet er at kinky Anna samtidig er kjæresten til Jay Farrow (Rish Shah), Williams ektefødte sønn – og, William er klar over sønnens forhold!

Scenen er satt for en thrilleraktig lek, der det umake paret åpent flørter med hverandre, men samtidig gjør sitt ytterste for å ikke bli tatt på fersken. Litt av kicket ligger åpenbart i å se hvor langt man kan gå, strekke strikken, uten at den ryker.

Det originale med serien er at Anna så visst ikke er et offer, en liten troskyldig Lolita som faller for en mektig manns grep. Hele veien er det hun som styrer og kontrollerer forholdet. Det er Anna som setter grensene og holder William på bristepunktet. Hit, men aldri lenger.

Murphy (Peeky Blinders) leverer en solid prestasjon som den enigmatiske kvinnen, som oser av uimotståelig tiltrekningskraft og er vant til å snurre ethvert mannebein rundt sin forførende lillefinger. Gradvis får vi avdekket hennes trøblete fortid – og hun kommer så til gangs fra en fullstendig dysfunksjonell familie, med dype arr på sjelen. For Anne ligger kicket like mye i jakten og leken, som i den heftige, intense sexen.

Den sindige kirurgen derimot. At enhver mann i et svakt øyeblikk skulle kunne falle for Annas sitrende sjarm, og miste hodet, den kjøper vi. Men at William dagen derpå, når han vet hvor seriøs hun er i sitt forhold til hans egen sønn, og hva hun betyr for ham, fortsatt skal kjøre på, styrt fullstendig av kjønnsdriftene og hjernen i hvilemodus – heri ligger seriens akilleshæl.

Da hjelper det ikke på at Armitage, fra første scene med Anna, ser ut som en blendet hjort i vintermørket med en bil i full fart mot seg. Med påtatt store dådyrøyne, og en kunstig stiv mimikk beveger Armitage seg nærmest som en robot serien igjennom, tett på grensen til tendensiøst overspill.

Legg så til at handlingsforløpet er særdeles forutsigbart og vi ender opp med en halvslapp erotisk thriller som har lite annet enn sjokkfaktoren (samt sex som krydder) å by på. Synd for på det tekniske plan er Obsession blitt en virkelig lekker film. I tillegg til Murphy leverer Varma en sterk, og ikke minst, troverdig, rolleprestasjon.

Tre stjerner til en helt ok tidtrøyte en kveld du ikke finner noe annet du virkelig brenner for å se på. Bare ikke forvent å bli intellektuelt stimulert (med det er vel heller ikke intellektet som trekker deg mot denne tittelen?).