Anmeldelse: Nine Perfect Strangers, sesong 1

Den, suksessrike, australske forfatterinnen Liane Moriarty har tidligere fått en av sine romaner filmatisert, den anerkjente serien Big Little Lies; der er også på trappene en film basert på boken The Husband’s Secret.

Nå har TV-teamet bak Big Little Lies og The Undoing filmatisert hennes drama-mysterie-krim-roman om ni fremmede som møtes på et eksepsjonelt kursted. Resultatet er eklatant sprikende, men så absolutt anbefalt en titt.

https://youtu.be/QvqujH6boEI

 

Gjennom terapi, gruppesamtaler, konfrontasjon, «graving» i fortidens synder og demoner og streben etter å komme i «pakt med naturen», skal man finne tilbake til sitt sanne jeg, rense sjelen og stige frem som et bedre, mer komplett, menneske – i full harmoni med seg selv. Det i alle fall teorien bak konseptet til den enigmatiske russerinnen Mashas (Nicole Kidman) meget luksuriøse velværesenter, «Tranquillum House».

Det lett stereotype persongalleriet består av det meget overfladiske, nyrike, influencerparet Ben og Jessica, der fruen kun er opptatt av sine perfekte Instagram-bilder og utseende, mens hun egentlig er en meget usikker sjel. Den breiale, egosentriske, pilleknaskende Tony (Bobby Cannavale), som irriterer på seg alt og alle; innesluttede Lars (Luke Evans), den forsmådde hissigproppen Carmel og kjernefamilien Marconi, med plagsomt energiske Napoleon (Michael Shannon), hans kone i bunnløs sorg, Heather og datter, Zoe. Outsideren er den, tilsynelatende, normale forfatterinnen Francis (Melissa McCarthy), som er dypt ensom, mangler selvtillit og er i ferd med å krasje karrieren.

Guru Masha har håndplukket gjestene, og har nærmest lovet dem «frelse» og et nytt og bedre liv etter 10 dagers intens terapi/behandling. Etter gnisninger i starten av oppholdet fratas gjestene sine personlige eiendeler, alkohol, piller og mobiltelefon. Klientene overvåkes kontinuerlig, samtidig får de en tilpasset «diett» bestående av psykedeliske lykkepiller mikset inn i frokostens smoothie.

Ca. midtveis ut i serien spør en av kursdeltakerne om «Er vi med i et realityshow»? Dessverre føles serien av og til som nettopp det, et oppkonstruert realityshow der deltakerne er nøye utvalgt for å skape konfrontasjon, konflikt og (unødvendig) drama.

Det virker som serieskaperne (med ringreven David E. Kelley og John H. Butterworth i spissen) aldri har klart å bestemme seg for hva slags serie de egentlig ønsket å lage. Er Nine Perfect Strangers et dypt mellommenneskelig drama, med ekte folk i krise? En lettlivet komiserie, med avvæpnede slapsticks? En realityserie der alt er konstruert? Eller, en krimserie der man skal løse mysteriet rundt hvem som truer Masha?

Litt av alle deler skal det vise seg. Genrevinglingen er både forvirrende, og høyst frustrerende. For på sitt beste er serien tilnærmet briljant. I det vi blir med på dypdykk ned i den menneskelige psyke, kursdeltakerne konfronteres med seg selv og sine innelåste følelser, så gnistrer serien. Spesielt Michael Shannon, den lett pedantiske, evig optimistiske læreren med et barns død i bagasjen, er enestående sterk i sin tolkning av mannen som lider av utbredt form for følelsesmessig forstoppelse.

Marconi-familien er da også de mest normale, og dem det er enklest å personifisere seg med. Deres reise, og forvandling, er seriens høydepunkt og røde tråd.

Det lettbente komikken, primært personifisert av Melissa McCarthy, blir ofte malplassert, og enkelte av karakterene er så til de grader stereotypier at vi gremmes.

Den russiske aksenten står litt i veien for Kidmans rolle, og Masha er da også et stjerneeksempel på en guru-klisjé, som tror alt kan løses med meditasjon og selvransakelse – etterfulgt av en fet regning. Kidman er sedvanlig god, men får her for lite å spille på, og den dulgte trusselen mot henne, og hennes tidligere hemmelige liv, er en tråd som aldri blir fulgt skikkelig opp eller får luft under vingene.

Ujevn til tross, Nine Perfect Strangers er en teknisk usedvanlig vellaget, og lekker, serie, med gjennomgående bunnsolid skuespill, (stor sett) intelligent dialog og et fascinerende menneskelige drama som stiller mange interessante spørsmål og moralske komplekser. Med en litt klarere retning kunne dette blitt en klassiker. Anbefales! 4 sterke stjerner.

Anmeldelsen er basert på seks (av åtte) episoder av miniserien. Nine Perfect Strangers har premiere den 20. august på Prime Video.