anmeldelse: Mile 22

Mark Wahlberg har nærmest blitt fast «inventar» i Peter Bergs actionfilmer, et samarbeide som ofte har båret gode frukter, som blant annet i The Kingdom og Deepwater Horizon.

Berg er ikke akkurat kjent for subtile filmer. Han maler actionsekvensene ut med bred, patriotisk pensel der troverdigheten ofte ofres for underholdningens skyld. Noe som absolutt kan fungere, men i den særdeles usammenhengende Mile 22, med et fordummende plott, tipper det hele over i en klisjé-farse.

Elitesoldater, med Wahlberg i spisse, skal få en viktig kilde (en veltrent lokal politimann) ut av Indonesia. Kilden sitter på sentral info om hvor stjålet kjernefysisk materiale befinner seg – noe Wahlberg ikke lar en eneste anledning gå fra seg til å understreke hvor ekstremt farlig det er med stoffet på avveie. Avtalen blir at kilden skal komme med infoen så snart han sitter trygt på et fly til USA. Fra skjulestedet til flystripen er det 22 miles…

Berg er god på heftige actionscener, og adrenalinet kommer når kulene hviner rundt ørene, dog i en noget overdrevet blodig film – dessverre er det kun på dette planet filmen leverer. Plottet er så søkt og latterlig konstruert at vi gremmes, og samtlige av karakterene er i det øvre sjikt av klisjé-skalaen. Synd, for konseptet er interessant nok, men dette fremstår som venstrehåndsarbeide fra alle involverte.

Både lyd- og billedkvaliteten er mer enn tilfredsstillende på BD-utgivelsen.