Anmeldelse: Mare of Easttown

Like utenfor den amerikanske millionbyen Philadelphia ligger småbyen Easttown – men det er nærmest som å komme til en annen verden og tidsepoke.

Den småslitne byen er så liten at alle er på fornavn med alle, og brorparten er på en eller annen måte i slekt med hverandre. Midt i småbyidyllen raser nå mistro, hat og oppgitthet.

For ett år siden forsvant en av byens unge håpefulle, 17-åringen Katie Bailey forduftet, tilsynelatende, i løse luften. Hennes kreftsyke mor, og store deler av byens innbyggere anklager politietterforskeren Mare Sheehan (Kate Winslet) for inkompetanse og udugelighet. Ett år er passert og byens politistyrke står på bar bakke – så dukker liket av en ny ung pike opp…

https://youtu.be/miQqyfO66uw

 

Basert på originalmanuset til Brad Ingelsby (The Way Back) blir vi hensatt til en nærmest klassisk britisk krimstemning i en lokal landsby der alle stikker nesen sin opp i andres saker, man møtes på puben lørdags kveld, og mistroen til folk utenfra lokalsamfunnet er stor.

Mare har, i tillegg til hatytringer for politiarbeidet, hendene fulle med problemer på hjemmebane. Hennes sønn var psykisk syk, narkoman og begikk selvmord, hvorpå mannen gikk fra henne, men han bor nå i nabohuset og skal gifte seg på nytt. Svigerdatteren er inn-og-ut av rehab, og forlanger nå foreldrerett for barnebarnet, mens en mor hun ikke helt er på linje med har flyttet inn og datteren utforsker sin gryende seksualitet.

Inn på banen kommer en ekstern etterforsker, Colin (Evan Peters), som Mare viser sin fulle forakt og manglende samarbeidsevne med fra første stund. Merkelig nok lar den unge politietterforskeren seg sjarmerende av den brautende, semi-alkoholiserte og smådeprimerte Mare. Enklere blir ikke privatlivet hennes når den nyankomne forfatteren Richard (Guy Pearce) også viser amorøs interesse for byens forhenværende basketballegende (Mare scoret et episk mål for 25 år siden).

Det er persongalleriet, med alle dets skavanker, menneskelighet og hverdagslige, lett gjenkjennelige, problemer som hever Easttown fra den jevne krimserien. Det og, ikke minst, et superbt skuespill fra Winslet som leverer en sterk Emmy-søknad i sin tolkning av den komplekse, og sterkt plagede, etterforskeren.

Dessverre har Ingelsby latt seg rive litt i overkant med når han har utformet mange av de sære personene. Det blir ofte litt for lite subtilt, smøres for tykt på og tipper tidvis over i karikert sfære. Sjarmerende ja visst, ofte med en lun humor fra de varme menneskene, men av og til føler vi at vi har havnet i «Twin Peaks-land», med sære personer i en stereotyp handling. Hadde man drukket like mange Rolling Rock som Mare, er det vel heller tvilsomt om man kunne stå på bena om morgenen.

Hovedankepunktet derimot, er at krimelementet ikke holder mål. Jaktene på den/de som har drept og bortført ungjentene blir aldri drivende spennende eller medrivende. Politimetodene blir for tilfeldige/lettvinte, og vi sitter aldri å «biter negler» i jakten på morderen. Og hvorfor i all verden skal den eksterne etterforskeren (som bor hjemme hos mor) være langt mindre erfaren og kunnskapsrik enn de han er satt for å bistå?

Oppbyggingen (de tre første episodene) er langt mer solide enn de påfølgende episodene, som forvitrer i et antiklimaks i femte episode.

Mare of Easttown har blitt en robust miniserie som imponerer mer som drama enn thriller, med en estimabel produksjon og eksepsjonelt skuespill fra Winslet. Pearce, Nicholson og Rice levere alle sterke, og minneverdige, biroller. 4 solide stjerner.

Anmeldelsen er basert på de 5 første (av 7) episodene. Episode 3 har premiere den 3. mai på HBO Nordic.