Anmeldelse: Lust, sesong 1

Det har snart gått fem måneder siden HBO ble transformert til HBO Max; og med nyskapningen kom det også løfter om mer lokalprodusert innhold.

Så langt har vi fått den glimrende, danske, Kamikaze, samt den særs skuffende andresesongen av norske Beforeigners. Begge serier på produksjonsplanen lenge innen Max kom på banen. Nå står Sverige for tur, med den første, nordiske, Max Originals.

 

Hverdagssexen som forsvant

Lust er en komiserie om kvinner i 40-årene som kjemper for å holde lysten i live i en hverdag preget av familiære rutiner, kjedelige partnere, masete/krevende tenåringer – og tiltagende aldringstegn.

Gjør deg klar for middeladrende, svenske kvinner i midtlivskrise – som fortsatt står på sin rett til et herlig, eksperimentelt og tilfredsstillende sexliv. Sofia Helin (Broen) har hovedrollen.

Helin er nok internasjonalt mest kjent for rollen i suksesserien Broen, men har deltatt i en rekke anerkjente nordiske filmer og serier, deriblant en liten rolle i sesong 2 av Exit, og i den kontroversielle Atlantic Crossing.

I pressemeldingen utdyper Helin om bakgrunnen for serien:

I barndomshjemmet mitt var det en bok i bokhyllen som ble lest i stykker av alle jentene og kvinnene i familien; sexundersøkelsen Hite Report, bestselgeren fra 1976 av den amerikanske feministen Shere Hite. Å få et innblikk i de voksnes mest intime rom og forstå hvor forskjellige alle er når det gjelder sex, var forbløffende. Da jeg og vennene mine nå, i voksen alder, nevnte at vi faktisk snakker med hverandre om alt annet enn sexlivet vårt, husket vi igjen Shere Hites banebrytende sexundersøkelse. Det førte til lange samtaler med mye latter. Det er et så sårbart emne, og derfor så befriende å kunne le av det sammen. Å koble sammen en sexstudie med en komiserie skapte et fantastisk kreativt rom, og det ble serien vår: Lust.

Den svenske synden

I perioden 1950-’70-tallet var Sverige synonymt med et særs liberalt syn på sex. Der frigjort sex var til stede i så vel kunst og kultur som i lovlige pornofilmer. Fortreffelig eksemplifisert i Lukas Moodyssons Tilsammans.

Men 1975 er lenge siden. Hvordan står det til med det svenske sexlivet anno 2022?

Anette (Helin), Nadia (Anja Lundqvist), Ellen (Julia Dufvenius) og Martina (Elin Klinga) er alle barndomsvenninner, som «midt i livet» fortsatt holder sammen, og nå strever med sine problemer og utfordringer.

Anette har ikke hatt sex med ektemannen, den audiofile Lorenzo (som er langtidssykmeldt på grunn av elektrosensitivitet!, og forsøpler stereoanlegget med Bonnie Tyler) på over to år, hennes søster, forfatterinnen Martina ligger i krig med sin ektemann, á la The War of the Roses-stil. Han har seg med sin unge elskerinne, mens millionvillaen er inndelt, med tape, i fredssoner.

Nadia er tenåringsmor, og frustrert gift med verdens mest politiske korrekte, og mentalt impotente gubbe. Inntil en småkriminell boksetrener (med mikropenis!) vekker til live sexlysten hennes. Ellen er suksessrik bilselger, som sjefen nå vil (på grunn av hennes alder) flytte over til familieavdelingen.

Via jobben i Helsedirektoratet blir Anette satt til lede helseundersøkelsen, med den famøse hypotesen «Sex är en motorväg till hälsa». Her dybdeintervjues middelaldrende (40-65 år) kvinner om sitt forhold til kropp, samliv og sex – og det viser seg at de er langt mer seksuelt aktive enn forventet. Undersøkelsen trigger selvransakelse hos venninnegjengen.

Frustrerte fruer

Serien er basert på en idémyldring av Åsa Kalmér, Julia Dufvenius, Sofia Helin og Anja Lundqvist er serieskaper og manusforfatter. Sammen her gjengen skapt en særs fornøyelig historie som mange kan relatere seg til.

Det spesielle søsterskapet, tilliten og vennskapet seg imellom kommer glimrende frem i det superbe samspillet mellom Helin, Lundqvist, Dufvenius og Elin Klinga. Dette er gjenkjennelig hverdagshumor, med en snerten nordisk vri, på sitt fremste.

Spesielt Klinga er fandenivoldsk god som den seriedrikkende, røffe og breiale Martina. Hun går ikke av veien for å slenge en pupp på bankfunksjonærens bord for å sikre seg lån eller hoppe på nettdating for å ta igjen tapte år.

Helin er den litt grå musen, som ønsker seg noe mer ut av livet. Med en konstant irriterende, über-politiskkorrekte datter og en dvask mann, savner hun nærhet og litt action i sengehalmen. Men hvordan finne tilbake til seg selv?

Karikert persongalleri

Dessverre faller serieskaperne for den mest vanlige fellen i en komiserie, man skal på død og liv gjør mange av karakterene så veldig karikerte og stereotype.

Tenåringsdatteren til Anette er så woke og politisk korrekt feminist at det gjør vondt, bedre blir det ikke ved at sønnen (hen?) til Nadia er panseksuell og ikke anerkjenner kjønn, mens ektemannen er en parodi på tøffelhelt, som mener det er krenkende på kvinnekjønnets vegne å gi sin Fru en lille dask på stussen under hyrdestunden.

Åpenbart har målet vært å ta outrerte samfunnstrender på kornet, og så blåse dem opp, men her har man «blåst» litt vel hardt.

Serien er på sitt beste når den tar for seg medelsvenssons hverdagslige problemer, og mellommenneskelige utfordringer. Spesielt middelaldrende kvinners «problemer» med sexlivet tas på kornet; og endelig sett fra en kvinnes ståsted. Komikken er skarp, tidvis vågal og befriende – her er vi sikker på at man har storkost seg under manusarbeidet.

Halvtimelange episoder kler serien godt, og vi tilbringer gjerne mer tid sammen med denne herlige, befriende venninnegjengen; men ser da frem til et noget mer nedtonet persongalleri. 4 sterke stjerner.

Anmeldelsen er basert på samtlige episoder. Alle de åtte episodene blir tilgjengelige på HBO Max på premieredagen, den 18. mars.