Anmeldelse: Let Him Go

Helt siden januar i år har det hersket full krig i Yellowstone-leiren. Først kald krig, med stillstand og stadig nye utsettelser. I løpet av mai eskalerte så konflikten mellom de to store egoene Taylor Sheridan (serieskaper) og Kevin Costner (som spiller hovedrollen, John Dutton) til fullblods varm krig.

Det hele endte med at Costner forlater showet, og serien legges ned etter sesong 5 (riktignok er det annonsert en ny spin-off-serie, med Matthew McConaughey i hovedrollen).

Årsaken til konflikten synes å bunne i at Costner mener innspillingen av den stadig mer populære serien tar for mye av hans tid, slik at han ikke får mulighet til å realisere sine andre prosjekter; blant annet nettopp filmer som Let Him Go, samt den kommende Horizon: An American Saga (som han både regisserer og har hovedrollen i).

Let Him Go hadde kinopremiere tilbake i 2020 (da hadde Costner allerede i to år gestaltet Dutton i Yellowstone), men på grunn av pangoliner, munnbind og lockdown floppet den på kino. Nå har endelig Netflix kjøpt rettighetene, og fra sist onsdag har du kunnet strømme denne dark horse av en dramathriller.

 

Filmen er både skrevet og regissert av Thomas Bezucha, som innen da var mest kjent for The Family Stone. Manuset har han basert på Larry Watsons roman, og følger det eldre ekteparet George (Costner) og Margaret Blackledge (Diane Lane). George er tidligere sheriff, mens familien har drevet med hesteoppdrett på den nedslitte gården i Montana.

Dert bekymringsfrie gårdslivet deler de med sønnen James, hans servile kone Lorna (Kayli Carter), samt barnebarnet Jimmy. Men tragedien rammer Blackledge-familien. James omkommer i en tragisk rideulykke og Lorna gifter seg med den vemmelige Donnie Weboy; som ikke går av veien for å «irettesette» sin kone – til Margarets store fortvilelse. I det den lille familien uventet stikker fra byen suges livsgnisten ut av Margaret. Nå har hun brått mistet begge guttene sine.

Men handlekraftige Margaret legger seg ikke gråtende ned på sengen. Når hun finner ut at drittsekken har tatt med seg sin nye familie til Nord-Dakota, pakker hun sporenstreks kofferten, tar med seg en ladd pistol – og er dødsbestemt på å ikke noensinne returnere uten sitt barnebarn.

Vi befinner oss på begynnelsen av 1960-tallet, og Bezucha ha gjort en glimrende jobb med å gjenskape småby-Amerika anno 1964. Filmen begynner som et sobert drama, der alt fokus er på det aldrende ekteparet Blackledge.

Her formidler både Costner og Lane en fascinerende nærhet, genuin kjærlighet, varme, levet liv og respekt for hverandre – helt på høyde med rolleprestasjonene til legendene Helen Mirren og Harrison Ford i Yellowstone spion-off-serien 1923. George er den sindige og smått snusfornuftige av dem, mens Margaret er spontan, smått uvøren og heftig følelsesdrevet.

Når de så legger ut på sin brogete road trip strammes plottet til, og desto nærmere vi kommer familien Weboys, desto mer aner vi at dette ikke blir et hyggelige rendezvous.

I sin gamle stasjonsvogn kjører de rundt på de støvete landeveiene i karrige Nord-Dakota på jakten etter sin fortapte sønnesønn. I veikanten treffer de på den unge, fortapte og desillusjonerte indianeren Peter Dragswolf. Vi forstår fort at han skal få en sentral rolle senere i historien.

Det skal Let Him Go ha, den er sjelden veldig subtil, og/eller original, men de superbe skuespillerne skaper noe virkelig stort ut av den litt «enkle» historien. Når så Bezucha velger å kaste alle cinematiske «retningslinjer» på båten, og brått går fra sobert drama til outrert voldelige thriller (i beste B-film-stil), så blir vi, smått forferdet, med på ferden.

Bezucha har ikke lagt to pinner i kors for å fremstille Redneck-familien (ja, med stor «R») nyansert. De er en skitten gjeng degenererte drittsekker, som har vokst opp på karrig jord, og ernært seg på poteter og flesk fra barnsben av. Den forferdelige familien styres med jernhånd av matriarken Blanche Weboy (en fortreffelig ondskapsfull Lesley Manville, The Crown). Bisk, bitter og full av hat. Med et hint av Red Rock West og U Turn får vi utbrodert intolerant redneck-land på sitt verste.

I Oliver Stones U Turn var Nick Nolte den «behjelpelige» lokalkjente, mens i Let Him Go er den sleske, nedverdigende og gufne Jeffrey Donovan Weboy-familiens løpegutt. Donovan spiller eklatant infam, men har samtidig en litt udefinerbar nyansert personlighet, som er fraværende i resten av familien.

Den hele eskalerer til en klassisk, høydramatisk sluttscene, der Blackledge-familien satser alt på å få hjem barnebarnet – koste hva det koste vil.

Manuser tar flere åpenbare snarveier, fremstår tidvis naivt og smått usannsynlig, men fortreffelig skuespill, genuine personer og et plott vi virkelig blir følelsesmessig engasjert i løfter filmen til uventede høyder. Når så Bezucha serverer oss en scene som tatt rett ut ifra skrekkfilmen The Strangers, så er vi solgt!

Om det er slike fortreffelige roller vi får se mer av etter Yellowstone-exit for Kevin Costner, så håper vi innstendig at Taylor Sheridan vil «Let Him Go». 5 svake stjerner til en liten perle av en film.