Den kreative gjengen i Fantefilm står bak tidligere imponerende katastrofefilmer som Bølgen, Skjelvet og Nordsjøen. Leken popcornunderholdning av beste Hollywood-kvalitet.
Men når de nå, for første gang, beveger seg utenfor Norden, og med et langt større budsjett en tidligere, virker det dessverre som om de litt har mistet det jordnære fotfestet og retningssansen.
Strømmegiganten Netflix har etter hvert en solid portefølje med egenproduksjoner av lokalt nordisk innhold. Fra The Rain, Quicksand – Störst av allt, to sesonger av Hjem til jul, The Playlist, Julestorm, Kastanjemannen, Clark til Milliardærøya og Helikopterranet. For å nevne noen høydepunkter.
Hvorav mange av produksjonene også globalt har oppnådd høye seertall. Troll er for eksempel den mest strømmede ikke-engelskspråklige originalfilmen noensinne.
Nå har Ted Sarandos & Co gått i kompaniskap med nettopp Fantefilm. Det de får er dog ikke en særpreget nordisk serie.
Naturkatastrofer som underholdning
Etter at Fantefilm-gjengen har gjenskapt enorme flodbølger, satt Nordsjøen i brann og lagt Oslos skyline i grus, måtte de søke utenfor Nordens grenser for en ny type naturkatastrofe. Det er som kjent relativt begrenset med aktive vulkaner her på berget – på Kanariøyene derimot…
Velkommen til skandinavers ubestridte favorittreisemål når gradestokken kryper ned mot de isblå grader: Tenerife, Gran Canaria, Lanzarote og La Palma.
En øygruppe der vintertemperaturen er behagelig, og oss nordboere kan nyde en iskold øl til en (relativt) billig penge, mens vi sender strandlige Instagrambilder til våre «venner».
Den vulkanske øygruppen tiltrekker seg årlig nesten like mange turister fra Norden som Storbritannia, og flere skandinaver enn tyskere – så her vil du garantert treffe på en svorskspråklig kelner.
Dysfunksjonell kjernefamilie
Like før julehøytiden ringes inn ankommer den lille kjernefamilien Fredrik (Anders Baasmo, Exit) og Jennifer (Ingrid B. Berdal, Westworld), med tenåringsbarna Sara og Tobias, pittoreske La Palma. Her skal man lade batteriene og (forhåpentligvis) få den dysfunksjonelle familien på sporet igjen.
Men Fredrik drikker for mye, forstår ikke mors livsstilsendring og liker ikke hennes (antatte) flørting med hotellstaben. Mens ungene helst vil sture på hotellrommet.
Spenningen er anspent, og kompliseres ytterligere ved at Tobias har en krevende diagnose (autist?), mens innesluttede Sara plutselig bestemmer seg for å «komme ut av skapet».
Når katastrofen så inntreffer, er familien mildt sagt ikke helt synkronisert.
Traumer
På La Palma befinner også den unge geologen Marie Ekdal (Thea Sofie Loch Næss, So Long, Marianne) og hennes bror seg. Begge to med traumer fra tsunamien i Thailand i den mentale bagasjen.
Marie har vulkansk aktivitet som sitt spesialfelt, og arbeider for tiden under den erfarne, lokale geologen Alvaro (Jorge de Juan). For noen år siden trykket han på den store røde knappen, og alarmerte om et vulkanutbrudd og tsunami som aldri inntraff, derfor er han nå veldig motvillig til å rope «ulv, ulv» nok en gang.
Men Maria, og hennes islandske kollega Haukur (Ólafur D. Ólafsson) er hellig overbevist om at en monumental katastrofe er i emning.
Enda sikrere i sin sak blir de når en gruppe turister kokes levende (deriblant uforlignelige Vivild F. Berg fra Pørni) og svovelgassen eksploderer ut fra den vulkanske fjelltoppen – rett over hodene på intetanende turister.
Kritisk blir det for alvor når en askesky får et fly til å styrte i fjellsiden, og tidenes største tsunami truer den nordlige halvkule. Samtidig sitter titusener av intetanende, småbrisne turstier, i sine strandstoler og aner fred og ingen fare…
På hjemmefronten baler samtidig utenriksdepartementets folk med dårlig tilgang på informasjon og en rekke døgenikter som ikke har baller til å ta en (muligens) kontroversiell avgjørelse. Midt i krisestaben sitter broren til Jennifer, Jens (Thorbjørn Harr), og forsøker å bistå familien.
Formelorientert
Katastrofefilmer er en helt særegen genre, der man nærmest har en opplest og vedtatt mal man skal skvise handlingsforløpet inn i. Og manusforfatterne Harald R. Eeg og Lars Gudmestad har så visst ikke tenkt en eneste original tanke under skriveprosessen.
Det er alltid kvalifiserte forskere som høylytt roper alarm, og alltid en gjeng dumme byråkrater/politikere som ikke vil ta dem på alvor. Samtidig er det alltid noen som ser det helt åpenbare før alle andre.
I tillegg skal vi alltid eksponeres for en gjeng tåpelige mennesker av kategorien «folk flest», som tar en rekke dårlige valg. Som oftest dramatisert med forskjellige historielinjer, der vi vet at noen vil stryke med mens andre greier seg igjennom katastrofen.
Til slutt er det er den ordinære hverdagshelten/-heltinnen, protagonisten, som skal redde dagen.
Vi vet med andre ord hva vi går til, og i genrens midte står sedvanlig oppbyggingen til selve katastrofen og dens klimaks – og på det feltet innfrir La Palma til gangs!
Fortreffelige spesialeffekter
Fra de mørke og fuktige grottene inne i fjellet, til den ekspanderende sprekken, gassutbrudd, lavastrøm og påfølgende flystyrt og tsunami, leverer La Palma til gangs.
Vi har vel aldri sett mer overbevisende spesialeffekter i en nordisk produksjon, og katastrofen er til å ta og føle på. Det er tydelig at dette er en av Nordens dyreste produksjoner, der vi serveres heftige spesialeffekter som ikke står noe tilbake fra store Hollywood-produksjoner. Men så var det karakterene og selve handlingen da…
Skal vi bli emosjonelt engasjert i katastrofen så må vi faktisk bry oss om hovedpersonene overlever eller ei. I La Palma er det kun Næss som spiller en person vi faktisk bryr oss om; de andre ser vi at helst dør en brutal og smertefull død.
I tillegg tar mange av personene at for håpløse og uforståelige valg. Som å ikke hoppe om bord i en bår, ikke slippe ut fanger fra fengselet mens lavaen er på vei strømmende inn gjennom gitrene, til de herrer som (bokstavelig talt) velger å hoppe i vulkanen. Kom igjen da!
Bedre stilt er det ikke blant hjelpemannskapet, som stikker teite kjepper i hjulene på hverandre, fremfor å faktisk gjøre noe. Det blir så overtydelig karikert og tidvis pinlig latterlig.
Hvorfor absolutt serieformat?
Stadig oftere opplever vi at en begrenset historie på død og liv skal fortelles som serie, fremfor spillefilm.
I La Palmas tilfellet gavner ikke den ekstra spilletiden, ei heller den kunstige oppstykkingen av episodene, hverken dramaturgien eller sluttresultatet.
Den voldsomme historien hadde stått seg bedre som en hurtigere, mer intenst, klippet film, der mye av daukjøttet kunne ligget igjen på klipperommet.
Her vies faktisk for lite tid til panikken, flukten og kampen for å overleve, mens man over lange scener forgjeves forsøker å få oss emosjonelt engasjert i den mislykkede familien. Det hjelper heller ikke at dialogen ofte er kunstig konstruert og at flere av skuespillerne underpresterer.
Kasper Barfoed (Kastanjemannen) står for regien, men makter ikke denne runden å holde den sitrende spenningen i live serien igjennom.
Dyktige folk foran og bak kameraet til tross, La Palma får det aldri til å boble skikkelig i lavaen, det blir for mye småputrende etterskjelv, dandert med et uinteressant og karikert persongalleri. Men tro oss, spesialeffektene som slippes løs når katastrofen inntreffer, er alene (nesten) verdt å sette av tre timer i vintermørket. 3 stjerner.
La Palma får global strømmepremiere, på Netflix, allerede den 12. desember, da slippes samtlige fire episoder.
Fakta:
- Netflix
- Release: 12. desember 2024
- Regi: Kasper Barfoed
- Med: Anders Baasmo, Ingrid B. Berdal, Thea Sofie L. Næss, Thorbjørn Harr Ólafur D. Ólafsson, Alma Günther, Bernard S. Lager, Johannes Joner, Jorge de Juan, Iselin Shumba, Amund Harboe
- Genre: Action
- Land: Norge
- År: 2024
- Tid: 2:55 t.
- Karakter: 3
- IMDb
1 hendelser på “La Palma”
Legg igjen en kommentar
Lunken katastrofe
Klassisk thriller
Han har gjenoppstått!
Sekservarsel!
Spektakulært!
Nei, det er ikke all sex som selger!
Ridley Scott gjentar bragden!
Woke-alarm!
Det her er et av de sørgeligste eksemplene på norsk drama; med et manus hvor det forklares heller enn vises oppstykket vis, uten innlevelse. Dette er skuespillere som har vist at de er gode i andre ting, men her er de falske og det overspilles til tusen. Jeg lurer på om de bak manus har hatt en samtale i hele sitt liv, og om de i såfall har for vane å labbe rundt og høres ut som «De dødes tjern». Hørte også Harr snakke trøndersk i traileren og jeg lurer på hvorfor de insisterer på at karakterer skal ha dialekter som den som gestalter rollen ikke behersker.
Det virker ikke som noen som har lagd denne serien har syns det har vært bra.
Jeg er litt utti første episode og gleder meg til disse karakterene blir utsatt for fare. Hvis jeg gidder å se ferdig første episode, da.