anmeldelse: Justice League

I slutten av den pompøse, og alt for langdryge, Batman v Superman: Dawn of Justice, måtte Supermann (Henry Cavill) bøte med livet. Hverken Batman (Ben Affleck) eller den nyankomne Wonder Woman (Gal Gadot) kunne redde ham.

Når vi nå møter en sliten, og lettere desillusjonert, Batman igjen, er det en ny gigantfiende, Steppenwolf, som truer selve Jordens eksistens. Den trauste Batman tar sitt samfunnsansvar på alvor, og trommer sammen et elitelag av superhelter for å nedkjempe faenskapet.

Det begynner riktig så bra, med en herlig selvironisk Batman (dog er dessverre Affleck fortsatt stiv som en stokk i rollen som Flaggermusmannen), en tøff tone med heftig musikk og fascinerende spenningsoppbygging. I tillegg ser Justice League langt mer ekte ut enn den kunstige plastikkverden til Thor & Co. Når det gjelder regi og koreografi av actionscener er det få som behersker kunsten bedre enn nettopp Zack Snyder; men akk, så var det det «lille» momentet med et godt og interessant plott da…

Steppenwolf er en fullstendig uinteressant, blottet for sjarm, erkefiende. Videre har han ingen masterplan eller misjon (bortsett fra å ødelegge Jorden). Han blir, dessverre, kun et nødvendig onde for at våre helter skal få vise frem sine kunstner. Og det holder faktisk ikke!

 

Av heltene så er det definitivt Gal Gadot, Wonder Woman, som er den mest interessante og komplekse. Batman er morsom og sarkastisk, mens Aquaman kun er en parodisk muskelbunt. Rollen som filmens humorinnslag er tildelt den unge, og uerfarne, datanerden Flash. Noe som fungerer så der – tidvis morsomt men litt påtatt. Henry Cavill som Supermann er en renskåren posterboy, uten skuespillerevner og like sjarmerende som en gråstein.

Alt i alt brukbar popcornunderholdning med flere morsomme scener og replikker, men med litt for mange (etter hvert) anmassende actionscener og et plott som ikke vekker den minste interesse eller engasjement. 3 stjerner.

Billedkvaliteten på 4K-utgivelsen er meget bra, med flott dybde, naturlige farger og gode kontraster. Dog er det tidvis litt for mye støy. Lydsporet (Dolby Atmos) er faktisk blant de beste vi har hørt! Fantastisk surroundmiks, knallskarpt dialogspor og en dyp og presis bass som rister hele huset, uten tegne til forvrenging eller at dialogen forsvinner. På bonusfronten får vi 8 minidokumentarer (fra 2-14 min.) som dekker det meste, men veldig overfladisk.